Har religionen tilfredsstilt våre behov?

MARIA var nonne i den romersk-katolske kirke i 21 år. Hun vokste opp i et svært religiøst miljø. Derfor pleide hun, også som barn, å stå opp om natten og be for andre. Ettersom fattigdom, lidelser og urettferdighet gjorde seg gjeldende trass i mange tusen år med religiøs påvirkning, tenkte hun imidlertid: ’Har religionen virkelig tilfredsstilt våre behov?’

De fleste religioner forfekter høye moralnormer og leveregler. Men religionen blir ofte sett på som en årsak til problemer. Den lager bare flere vanskeligheter i stedet for å tilfredsstille våre behov. Tenk for eksempel over disse uttalelsene fra iakttagere på det religiøse området: «Religiøse motiver ligger til grunn for umenneskelige grusomheter.» (National Review) «Hovedårsaken til krig er ikke lenger grådighet, men religion.» (Toronto Star) «Utryddelsen av jødene ’var det helt og holdent døpte kristne som stod bak’.» — The Tampa Tribune.

Er det rart at folk avviser religionens påstand om at den tilfredsstiller våre behov? De har sett dens frukter. Det var for eksempel «shintoismen, Japans nasjonalreligion, som ikke bare helhjertet støttet krigsmaskinen, men som også gav en fornuftsmessig forklaring på dens eksistens,» skrev The Christian Century. Hvor mange religioner har ikke gjort akkurat det — «helhjertet støttet krigsmaskinen»! Tenk på de massakrer og represalier buddhister og hinduer stod bak i Sri Lanka, og de mord og grusomheter i Irland som katolikker og protestanter har gjort seg skyldige i. Listen ser ut til å være endeløs! «Hinduer, muslimer, sikher og medlemmer av andre sekter har drept hverandre i århundrer i India,» sa U.S.News & World Report.

Andre mener kanskje ikke at religionen fremmer det som er ondt, men de mener utvilsomt heller ikke at den er en sterk makt som fremmer det gode. National Catholic Reporter skrev at «den tradisjonelle kirke unnlater å tilfredsstille menneskelige ønsker og behov i tilstrekkelig grad». Tidsskriftet Liberty sa at det ser ut til at samfunnet betrakter presten som en ’velgjører som velsigner og helliger’ utelukkende ved høytidelige anledninger. De skrev videre: «Mange mener at han er en som opprettholder status quo.» Har du betraktet religionen på denne måten — som noe som sannsynligvis ikke vil skade oss, men som sannsynligvis heller ikke vil være til noe stort gagn for oss?

Religionen har i dag mye til felles med religionen på Jesu tid. Han sa at de religiøse lederne på den tiden æret Gud bare med leppene. På den måten gav de folk flere byrder å bære i stedet for å tilfredsstille deres behov. «De binder tunge bører og lesser på folks skuldrer,» sa han. (Matteus 23: 4) I dag lover religionen mye, men det ser ikke ut til at den har noe særlig å gi. Har vi da noen grunn til å tro at religionen kan tilfredsstille våre behov?