De kristnes flukt til Pella

I ÅR 33 e.Kr. sa Jesus Kristus til sine disipler at de skulle «flykte opp i fjellene» når de så «Jerusalem kringsatt av hærer». (Lukas 21: 20—24) Men hvor var det egentlig de flyktet hen? Den franske orientalisten og historikeren Joseph Ernest Renan svarer: «Det stedet som lederne for det [kristne] samfunnet valgte ut som det viktigste tilfluktssted for kirken, var Pella, en av byene i Dekapolis. Byen hadde en ypperlig beliggenhet på vestbredden av Jordan med utsikt over hele Ghor-sletten. På motsatt side var det bratte fjell, og ved foten av disse fjellene rant det en stri elv. De kunne ikke ha valgt et bedre sted. Judea, Idumea, Perea og Galilea var i opprør; i Samaria og ved kysten var forholdene svært utrygge . . . Skytopolis og Pella var derfor de nøytrale byene som lå nærmest Jerusalem. Fordi Pella lå på den andre siden av Jordan, må det ha vært mye roligere der enn i Skytopolis, som var blitt en av romernes forsvarsstillinger. Pella var en fri by i likhet med de andre byene i Dekapolis . . . Å søke tilflukt der var det samme som åpent å vedkjenne seg at en hadde avsky for det [jødiske] opprøret . . . Det var i denne ikke-jødiske byen kirken i Jerusalem søkte tilflukt under den grufulle beleiringen.»