Hvordan du kan utholde lidelser

«HOLDER dere ut, skal dere nå fram til livet.» Jesus Kristus uttalte disse ordene da han kom med sin profeti om «endetiden». (Lukas 21: 19; Daniel 12: 4) I hans uttalelse er det to punkter som trer klart fram: 1) Det er viktig å holde ut for å redde livet, og 2) det er mulig å holde ut.

Men hvordan kan du holde ut? For å få svar på dette spørsmålet må vi først være klar over hvorfor Jehova tillater at hans tjenere blir utsatt for lidelser og forfølgelse.

Hvorfor blir de utsatt for lidelser og forfølgelse?

Grunnen er først og fremst at Satan utfordret Jehova og sådde tvil om hvorvidt han utøver sitt overherredømme med rette og på rette måte. (1. Mosebok 3: 1—19) Jehova har tatt imot denne utfordringen for sitt eget navns skyld og for andres skyld.

Gud har også tillatt at hans folk blir utsatt for lidelser av grunner som kan vise seg å være svært gagnlige for oss hvis vi betrakter slike lidelser på den rette måten. Hvis vi for eksempel holder ut under prøvelser uten å bli bitre på grunn av det vi må lide, viser vi at vår tro er ekte, at vi har en tro som behager Gud. (1. Peter 1: 6, 7; Hebreerne 11: 6) Men slike prøvelser kan også bringe for dagen svake trekk ved vår personlighet. Det kan være stolthet og utålmodighet eller en tilbøyelighet til å ta det med ro. Ved hjelp av Guds ånd kan vi arbeide for å overvinne slike tilbøyeligheter og i større utstrekning ’ikle oss den nye personlighet’. — Kolosserne 3: 9—14, NW.

Salmisten gav på en utmerket måte uttrykk for dette da han sa: «Det var godt for meg at jeg ble ydmyket [hardt rammet, NW], så jeg kunne lære dine forskrifter.» (Salme 119: 71) For en fin måte å betrakte lidelsen på! Ingen klaging eller knurring. Ingen selvisk bekymring på grunn av det personlige tap som lidelsen kunne ha forårsaket. Salmisten viste tvert imot at han var klar over at det Jehova tillot at han ble utsatt for, kunne hjelpe ham til å forstå Jehovas forskrifter enda bedre. Lar vi det vi må lide, ha samme virkning på oss?

Apostelen Paulus høstet gagn av de prøvelser han ble utsatt for i Asia. Det han opplevde, fikk ham for det første til å stole enda mer på Jehova. Det styrket også apostelens tro på oppstandelsen, for han utholdt disse prøvelsene med fullstendig tillit til «Gud, som oppreiser de døde». (2. Korinter 1: 8—10) Ja, Paulus hadde stort utbytte av å holde ut under lidelser.

Det samme er tilfellet med de kristne som har det rette syn på lidelser i dag. I Zimbabwe, et land som en gang var hjemsøkt av geriljakrigføring, ble en menighet av Jehovas folk flyttet til en beskyttet landsby. På grunn av krigstilstanden hadde hver av de tre utnevnte eldste i menigheten mistet et barn. Folk i nabolaget la dessuten stort press på disse kristne fedrene for å få dem til å gå på akkord med sin tro ved å blidgjøre åndene, hvis vrede var blitt vakt, som det ble sagt. Hva mente de eldste om dette? En av dem sa på vegne av alle tre: «Det er nok så at landet er i krig, men vi er også i krig med de onde ånder. Vi har en fordel framfor fienden [de onde åndemakter] i og med at vi har et håp, et levende håp. Så selv om vi dør i kampen, vil vi få en oppstandelse, så sant vi dør trofaste mot Jehova. Vi vil ha overvunnet fienden.» Disse tre trofaste mennene tapte aldri av syne Jehovas makt til å utfri dem. Deres faste standpunkt bør overbevise oss om at vi også kan holde ut.

Når forfølgelsen er brutal

’Men sett at forfølgelsen er brutal, at det blir gjort bruk av grusom tortur,’ sier du kanskje. ’Kan vi da også holde ut og ikke gi avkall på vår tro?’ De første kristne var i stand til å holde ut da de ble utsatt for en grusom behandling, uten å gå på akkord med sin tro.

Det samme er tilfellet i dag. En kristen som bor i et isolert landdistrikt i Zimbabwe, viste at han trodde fullt og fast på Jehova. En gang han var alene fordi hans kone hadde reist bort for å besøke den gifte datteren deres, ble han antastet av væpnede menn som kom med falske anklager mot ham på grunn av hans kristne standpunkt. Etter at disse mennene først hadde slått ham, bandt de rødglødende mursteiner mellom bena hans og tvang ham også til å gå på slike mursteiner. Så ble han overlatt til seg selv for å dø. Fordi den plutselige forandringen i forholdene i området hadde gjort det umulig å reise, visste hans kone ikke noe om hva han hadde vært utsatt for. Naboene hadde fått ordre om ikke å hjelpe ham, og de ble truet med at de ville bli drept hvis de gjorde det. Han befant seg derfor alene i denne tilstanden i hele tre måneder og ventet hver dag at han ville dø.

Under store lidelser greide denne kristne mannen å holde seg i live ved hjelp av vann og maismel som han hadde i huset. Men han kunne ikke gå på grunn av den mishandlingen han hadde vært utsatt for. Da det derfor ble slutt på brenselet, måtte han slå i stykker møblene og bruke dem til å fyre i komfyren med. Vannet ble dårlig og fullt av mark. Det gikk betennelse i brannsårene.

Slik var tilstanden hans da det endelig lyktes hans kone å komme hjem tre måneder senere. Forestill deg hva hun følte da hun så ham! Hun gikk straks i gang med å få ham transportert til et sykehus. Hun måtte kjøre ham i trillebår til det nærmeste busstoppestedet og derfra få ham til byen, hvor det var et sykehus. Tre uker senere ble han utskrevet fra sykehuset og drog til datterens hjem, hvor han fikk åndelig hjelp og oppmuntring fra medlemmene av Jehovas vitners menighet på stedet.

Hva var det som hjalp denne lojale forkjemperen for Guds rike til å utholde en slik brutal behandling? I tre måneder var han helt alene. Han var sikker på at han kom til å dø. Og likevel, da han ble spurt om hvordan han følte det under denne ildprøven, svarte han: «Jeg følte at Jehova var med meg hele tiden.» Han anklaget ikke dem som hadde forfulgt ham, og klaget ikke over det som hadde skjedd med ham. Han var fullstendig overbevist om at Jehova ikke forlater sine lojale tjenere. — Salme 37: 28, NW.

Ja, de kristne kan holde ut. De vet at hvis Jehova tillater at de blir utsatt for prøvelser, er det i en god hensikt, og de vet også at det er mulig å holde ut. Guds Ord og det andre har opplevd, forsikrer oss om det. (Matteus 24: 13) Men under prøvelser trenger vi ofte å bli trøstet, ikke sant? Hvor skal vi vende oss for å finne en slik trøst?