Lær opp barna dine til å framelske gudhengivenhet

«Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» — ORDSPRÅKENE 22: 6.

1. Hva må en nå for å kunne lære opp et barn på en vellykket måte?

EN SIRKUSARTIST som forsøkte å lære sønnen sin å gjøre trapeskunster, la merke til at han hadde vanskeligheter med å komme seg over tverrstangen. «Hvis du bare får hjertet over først,» sa hun, «så kommer du etter selv også.» De som lærer opp barna sine til å framelske gudhengivenhet, må på lignende måte motivere hjertet. Dette er spesielt vanskelig når barna er i tenårene. — Ordspråkene 4: 23.

2. Hvorfor er tenårene en vanskelig tid, og hvordan kan foreldrene være til hjelp?

² «I mange år var det ikke vanskelig å finne ut hva som foregikk innerst inne i guttene mine,» sa en kristen far i Vest-Tyskland. «Men det forandret seg med ett slag så snart de kom i pubertetsalderen.» I den alderen, da en går over fra å være barn til å bli voksen, oppstår det mange nye og spennende lyster som blir stimulert av kroppslige og hormonelle forandringer. Disse lystene påvirker de unges hjerte. Og disse årene blir altfor ofte spolert av smertelige feilgrep. Selv den trofaste Job sørget over at han måtte «bøte for [sin] ungdoms synder». (Job 13: 26) Følelsesmessig press kan skape bekymringer hos en ungdom. Ordspråkene 12: 25 sier at dette vil gjøre ham «tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad». Hvordan kan du sørge for god kommunikasjon med barna dine i disse kritiske årene og på den måten være til hjelp for dem?

Kommunikasjon som når hjertet

3, 4. a) Hva var forskjellen mellom den måten henholdsvis Elihu og Jobs tre «venner» gav råd på? b) Hva kan hindre en i å nå barnas hjerte?

³ Tenk over kontrasten mellom den måten Elihu gav råd på, og den måten Jobs tre «venner» gjorde det på. Det vil gjøre det klart hva som fremmer god kommunikasjon, og hva som ikke gjør det. Elihu var en god tilhører. Mens de andre inntok en overlegen holdning og ikke ville erkjenne sin menneskelige skrøpelighet, sa han: «Se, for Gud er vi begge like, også jeg er formet av leire.» Elihu oppfordret Job til å ’gi ham svar’, snakke rett fra hjertet og ikke være redd. (Job 33: 5—7) De tre «vennene», derimot, lot riktignok som om de hadde sympati for Job og ville trøste ham, men de hørte etter med en forutinntatt innstilling. «Så hør hva jeg har å si imot, lytt til mitt innlegg i striden,» bønnfalt Job til ingen nytte. (Job 13: 6) Ja, deres fremgangsmåte hadde skapt en barrière.

⁴ Foreldre kan skape lignende barrierer uten å være klar over det, hvis de ikke er forsiktige. La derfor din sønn eller datter få snakke ut. (Ordspråkene 18: 13) Tenk nøye over hvordan den måten du svarer på, vil virke. «Tankeløs tale stikker som sverd, men vismenn har legedom på tungen.» (Ordspråkene 12: 18) Av og til kan en riktignok bli irritert over en ungdoms holdning eller over det han sier. Men husk at det bak slik «tankeløs tale» kan ligge et hjerte som er i opprør. Bruk omtenksomt din tunge til å bringe legedom. — Job 6: 2, 3.

5. a) Hvordan kan foreldre finne ut hva som bor i barnas hjerte? b) Hvordan kan det være til hjelp å slå opp i Selskapets publikasjoner?

⁵ Ved å høre oppmerksomt etter, noe som innbefatter å stille taktfulle spørsmål, vil en kunne få barnet til å uttale seg fritt og gjøre det lettere for det å snakke om hva det er som plager det. (Ordspråkene 20: 5, EN) «Mange ganger innledet sønnen min en samtale på et nokså ubeleilig tidspunkt. Han sa bare et par setninger, kanskje om noe som hadde skjedd på skolen,» fortalte moren til en 18 år gammel gutt. «Men det var opp til meg å ’dra opp’ det han hadde på hjertet, på en vennlig måte. Jeg stilte spørsmål som: ’Hva skjedde da?’, ’Hva syntes du om det?’, ’Hva gjorde du da, eller hva sa du for noe?’ Det var det han var ute etter, og han åpnet seg og fortalte om problemet. Men dette tok mye tid!» Ta deg den tiden. Få rede på hva barna tenker, om det er noe som plager dem, kanskje mens dere går en lang tur eller kobler av sammen. Mange foreldre synes at når de har gått gjennom stoff som har stått i Selskapet Vakttårnets publikasjoner opp gjennom årene, har de fått hjelp til å forstå barna sine bedre og vært i stand til å ha meningsfulle drøftelser med dem. Som følge av dette har mange familiemedlemmer begynt å snakke mer åpenhjertig med hverandre. Men det kreves mer enn god kommunikasjon for å kunne framelske gudhengivenhet.

Sørg for åndelig næring

6, 7. Hva utrettet moren til Timoteus, og hvordan kan foreldre etterligne henne?

⁶ Moren til Timoteus stilte seg ikke passiv til de åndelige ting som betydde liv for sønnen. Om ham ble det skrevet: «Helt fra barndommen [fra den spede barndom av, NW] har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse.» (2. Timoteus 3: 15) Det er på lignende måte i dag; foreldre med barn som framelsker gudhengivenhet, er sterkt opptatt av at barna skal få nok åndelig næring. De lærer dem tidlig opp til å foreta personlig studium.

⁷ Sørger du for at barna dine har sin egen bibelske litteratur og forbereder seg til menighetens møter? Oppfordrer du dem inntrengende til å sette av tid til å grave etter skattene i Guds Ord? (Ordspråkene 2: 1—5; 1. Johannes 2: 14) Sitter du sammen med dem på møtene, slik at de blir tilskyndt til ikke å la tankene — og hjertet — flakke? Blir de oppmuntret til å komme med kommentarer? (Hebreerne 10: 23—25) Holder du et regelmessig familiestudium som gir barna kunnskap som er tilpasset deres spesielle behov? Tenk nøye over disse spørsmålene. — Ordspråkene 24: 5.

Gjør Jehova virkelig for barna

8. Hvor må gudhengivenheten få sin begynnelse ifølge 5. Mosebok 11: 18, 19, og hvordan kan foreldre anvende dette i dag?

⁸ Hvis en bare fyller hodet med kunnskap, kan det imidlertid være at hjertet og samvittigheten likevel forblir uberørt. For å kunne bygge opp en god samvittighet må barna forstå at Jehova er en dynamisk person som er dypt interessert i dem og i det de gjør. Men først må du selv være fylt av kjærlighet til Jehova, slik at du regelmessig snakker om hans kjærlige omsorg og hans storhet. Du må elske sannheten og leve i samsvar med den. En mor i England ble spurt om hvordan barna hennes, som nå begge er heltidsforkynnere, framelsket en slik sterk kjærlighet til Gud. Hun svarte: «Ved at jeg snakket med dem om hvor virkelig Jehova er. Han har hjulpet meg så mye at jeg ikke kunne annet enn å gjøre Jehova virkelig for dem. Alt dreier seg om ham.» Lær også barna dine å tale til Jehova «med all bønn og påkallelse», slik at de «til enhver tid ber i Ånden». (Efeserne 6: 18, EN) La barna få høre dine oppriktige, inderlige bønner og drøft innholdet av deres egne bønner med dem. — 5. Mosebok 11: 1, 2, 18, 19; Ordspråkene 20: 7.

9. Hvordan kan foreldre bruke opplevelser fra det virkelige liv for å oppøve barnas samvittighet?

⁹ Eksempler fra det virkelige liv kan ha en sterk innvirkning på de unges samvittighet. (Jevnfør 1. Korinter 8: 10.) Fra tid til annen får du kanskje høre om mennesker som må bøte for at de har brutt Guds lover. Uten å anklage bør du drøfte slike eksempler med barna dine og på den måten hjelpe dem til å forstå Paulus’ ord: «Du kan ikke lure Gud. Alt du sår, kommer du til å høste.» (Galaterne 6: 7, Becks overs.) For at barna skal ha et godt eksempel å se hen til, kan dere sammen drøfte de gripende evangelieberetningene om Jesu liv. På den måten hjelper du dem til å få «Kristi sinn». (1. Korinter 2: 16, EN) Men du må gjøre beretningene levende! Få barna til å se for seg de dramatiske scenene og reflektere over den mesterlige måten Jesus grep tingene an på. Velg ut stoff fra bibelske publikasjoner som trekker fram detaljer ved Jesu liv og personlige egenskaper, og bruk dette ved familiestudiet av og til for å skape variasjon.a

10. Hvordan kan du hjelpe barna dine til å ’kjenne Kristi kjærlighet’?

¹⁰ Barna må også bestrebe seg på å følge Kristi eksempel. Det er bare slik de gjennom egen erfaring kan «kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte». (Efeserne 3: 19) Oppfordre dem derfor til enda nøyere å etterligne Jesu hat til det som er urett, hans kjærlighet til andre, hans nidkjærhet for tilbedelsen av sin Far, hans barmhjertighet og edelmodighet og hans vilje til å utholde latterliggjøring. (Hebreerne 1: 9; Markus 6: 34; Johannes 4: 34; Lukas 23: 34; 1. Peter 2: 23) Gi barna oppriktig ros når de reagerer positivt. De må forstå at selv om vi er ufullkomne, blir vi lykkeligere og får en bedre oppøvd samvittighet når vi stadig nøyere følger Mesterens eksempel. Vi kommer også i et nærere forhold til Gud, ettersom Jesus gjenspeiler sin Fars personlighet. (Johannes 14: 6—10) Minn alltid barna om at de må sette dette forholdet svært høyt. En kristen firebarnsmor som har oppnådd gode resultater i barneoppdragelsen, sa: «Mannen min lar det aldri gå en dag uten at han legger armen rundt hver og en av dem og forteller dem hvor glad han er i dem, og hvor stolt Jehova må være av deres oppførsel. ’Jehova er glad i dere,’ sier han. ’Ikke skuff ham.’» — Ordspråkene 27: 11.

Behovet for kjærlig tukt

11. Hvorfor trenger alle barn tukt?

¹¹ David var blitt lært opp av Gud «fra [sin] ungdom av», men likevel bønnfalt han: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser.» (Salme 71: 5, 17; 25: 7) Ja, alle barn har ’dårskap bundet fast til sitt hjerte’. Men «tuktens ris driver den bort». (Ordspråkene 22: 15, EN) Dette «ris» som foreldrene har til rådighet i og med at de har myndighet over barna, kan ofte bestå i noen irettesettende ord eller en streng restriksjon. Når ditt barns svikefulle hjerte ønsker å gjøre noe som er skadelig, må du derfor være bestemt og si nei. — Jeremia 17: 9; Ordspråkene 29: 17, 19, 21.

12, 13. Hvordan kan du gjøre tukten virkningsfull?

¹² Når en gir tukt, og særlig når en straffer, må en følge Jehovas eksempel. Han ’irettesetter i samsvar med det som er rett’. Jesaja 28: 26—29 (vers 26 fra NW) viser at han er lik en bonde som med forstand avgjør hvilke redskaper han skal bruke for å treske forkjellige slags vekster på beste måte. Han avgjør også hvor lenge han skal holde på, så han ’ikke tresker for lenge’. Så spør deg selv: Er det en rimelig restriksjon jeg har pålagt barnet, i betraktning av dets alder og de fremskritt det har gjort mot modenhet? Står straffen i forhold til det gale som er blitt gjort, og er den konsekvent og ikke bare en følge av det humøret jeg er i? Og forstår barnet virkelig hvorfor det blir straffet? — Job 6: 24.

¹³ Urimelige restriksjoner eller inkonsekvent tukt vil vekke trass hos barna og gjøre dem forbitret.b (Efeserne 6: 4; Kolosserne 3: 21) Men kjærlig bestemthet vil beskytte barna mot omstendigheter som kan gjøre ende på all den gode opplæringen du har fylt deres hjerte med. Dette er særlig viktig når det gjelder barnas omgang. (Ordspråkene 13: 20; 28: 7) Men hva skal du gjøre hvis din sønn eller datter kommer opp i alvorlige vanskeligheter til tross for alle de anstrengelser du har gjort deg?

Når det oppstår problemer

14. Hvorfor bør ikke foreldrene gi opp med en gang når et barn kommer opp i alvorlige vanskeligheter?

¹⁴ Enkelte foreldre har altfor raskt gitt opp et barn som har handlet galt, fordi de er blitt smertelig skuffet. Jehova gav riktignok passende straff og irettesettelse, men han var ikke snar til å gi opp Israels nasjon, som en gang hadde vært som en «sønn» for ham. (Hosea 11: 1; 2. Krønikebok 36: 15, 16; Salme 78: 37, 38; Nehemja 9: 16, 17) På lignende måte som trenere i gammel tid kunne forbinde sår og sette sammen brukne knokler når idrettsmenn ble skadet, må foreldre nå bestrebe seg på å «[rette] ut de slappe hender . . . så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen». — Hebreerne 12: 12, 13.

15. Hvordan kan foreldre anvende Galaterne 6: 1 når de hjelper en ungdom som har handlet galt?

¹⁵ For å få en ungdom som er blitt åndelig «halt», tilbake på det rette spor og forhindre at situasjonen blir verre, må en reise ham opp igjen hva hans tankegang angår. «Om et menneske begår et feiltrinn før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd,» sa Paulus. (Galaterne 6: 1, NW) Det greske ordet som blir gjengitt med ’reise opp igjen’, var et medisinsk uttrykk som ble brukt på Paulus’ tid, og betydde å sette sammen brukne knokler. Denne smertefulle behandlingen krevde den aller største dyktighet, så en brukket knokkel ikke skulle føre til en livsvarig funksjonshemning. Det samme grunnordet på gresk blir også oversatt med ’bøte’ (garn) og «sette i rett stand». (Markus 1: 19; 1. Tessaloniker 3: 10) Skal du ’bøte’ en ungdoms hjerte, må du bestrebe deg på å nå ham ved hjelp av «lærekunst». I stedet for å begynne en ordstrid med ham må du følge denne viktige bibelske oppfordringen og «være vennlig . . . selv kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem omvendelse». — 2. Timoteus 2: 24—26; 3: 16; 4: 2, NW.

16. a) Hvilke forandringer må en kanskje gjøre for å kunne vinne tilbake en ungdom som har begått en alvorlig feil? b) Hva må en gjøre klart for den unge?

¹⁶ Foreldrene må gjøre seg enda større anstrengelser for å lære opp barnet sitt hvis de skal kunne reise det opp igjen hva dets tankegang angår. De må kanskje gjøre forandringer i sin livsstil for å kunne vie barnet den nødvendige oppmerksomhet. I en lignelse som viser hvor hardt en bør anstrenge seg for å få «én synder» til å vende om, forteller Jesus om en kvinne som slapp alt hun hadde i hendene, for å finne den sølvmynten hun hadde mistet. (Lukas 15: 7—10) En ungdom som er blitt opplært i gudfryktighet, kan bli overveldet av skyldfølelse og en følelse av uverdighet når hans synd blir åpenbar. Foreldrene må derfor forsikre ham om at de er glad i ham. De må hjelpe den unge til å forstå at det er det gale han har gjort, de ikke liker — ikke ham selv — og at dette er noe han kan rette på. — Judas 23.

17, 18. a) Hvordan hjalp en far sin sønn til å gjenvinne sin åndelige helse? b) Hva bringer vanligvis gode resultater?

¹⁷ Faren til en gutt som var blitt irettesatt av menigheten for umoral, begynte å gå lange turer sammen med ham flere ganger i uken. Da snakket de lenge og rolig sammen. Han valgte også ut bibelske publikasjoner som tok for seg sønnens spesielle behov. Faren studerte disse med ham i tillegg til at han sørget for at gutten var med på familiestudiet. Han gjorde forandringer i forbindelse med de oppgavene han hadde i egenskap av eldste i menigheten, så han kunne vie sønnen all den følelsesmessige og mentale oppmerksomhet som han trengte. Gutten gjenvant sin åndelige helse.

¹⁸ Men av og til kan en sønn eller en datter bli fullstendig opprørsk, slik at han eller hun «ikke vil adlyde».c (Ordspråkene 30: 17) Slike ekstreme situasjoner er heldigvis sjeldne blant Guds folk. Det er oppmuntrende å vite at resultatene er gode i de aller fleste tilfelle da foreldrene ikke gir opp barna, men tålmodig forsøker å nå dem, selv om de ikke ser gjennom fingrene med det gale som er gjort.

Hardt arbeid, men det er det verdt

19. Hvordan kan du etterligne Marias eksempel når du tar deg av din familie?

¹⁹ Å oppdra barn er en uhyre krevende oppgave, særlig nå i de siste dager. Foreldre som tar dette ansvaret alvorlig, fortjener ros! Tenk hele tiden over hvordan du prioriterer. Sett aldri så mye inn på å skaffe dine kjære «mange ting» at du blir hindret i å dyrke åndelige sysler sammen med dem. Husk at Jesus sa til Marta at «så lite, ja bare ett, er nødvendig». (Erik Gunnes’ overs.) Ja, et enkelt måltid var tilstrekkelig. Vær lik Maria, som hadde en åndelig oppbyggende stund sammen med Jesus. Velg «den gode del» for din familie ved å sørge for at dere tar del i åndelige aktiviteter sammen. — Lukas 10: 38—42.

20. Hvilken belønning får kristne foreldre som oppdrar barna på rette måte?

²⁰ Noen år etter at en mor hadde lykkes i å hjelpe de seks barna sine til å elske Jehova, fikk hun et kort fra en av dem. Der stod det blant annet: «Mor, jeg er så glad i deg, mye mer enn du noen gang kan forestille deg. Takk for at du gav meg veiledning og rettledning . . . Du gav meg det beste håpet i verden, og det er sannheten. Takk for at du reddet livet mitt.» Som denne moren gledet seg! Som Ordspråkene 23: 24, 25 sier: «Du kan være stolt av en vis sønn [eller datter]. La din far og mor være stolt av deg; la din mor få den lykken.» (Today’s English Version) Måtte denne lykken med Jehovas hjelp bli din!

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva kan foreldre gjøre for å nå barnas hjerte i høyere grad?

◻ Hva vil hjelpe et barn til å bygge opp en god samvittighet?

◻ Hva gjør tukt virkningsfull?

◻ Hvordan kan en ungdom som har begått en alvorlig feil, bli hjulpet til å gjenvinne sin åndelige helse?

[Bilde på side 23]

Å høre oppmerksomt etter, selv på et ubeleilig tidspunkt, vil bidra til åpenhjertig kommunikasjon

[Bilde på side 25]

Det krever en virkelig innsats å kunne forsikre barnet om at du er glad i det, og å nå dets hjerte når det har begått en alvorlig feil