Hvorfor snakkes det så mye om Harmageddon?
«HARMAGEDDON» er et uttrykk vi finner i Bibelen. Hva betyr det? De fire numrene av Vakttårnet for januar og februar 1985 inneholder en serie med informative artikler om dette emnet og har hver gang en tankevekkende forside. Vi håper at disse bibelske drøftelsene vil være til hjelp for deg og øke din kunnskap om hva HARMAGEDDON egentlig er.
«Jeg går tilbake til profetene i Det gamle testamente og de tegnene som forutsier Harmageddon, og jeg lurer på om vi er den generasjon som skal få se at alt dette blir oppfylt.» — Ronald W. Reagan, USAs president, den 18. oktober 1983.
«Apokalypse er i dag ikke bare et bibelsk uttrykk, men en høyst reell mulighet. Aldri før i menneskenes historie har vi balansert så knivskarpt mellom katastrofe og overlevelse.» — Javier Pérez de Cuéllar, FNs generalsekretær, den 8. juni 1982.
«HARMAGEDDON» er et uttrykk som høres mer og mer overalt. Dette uttrykket, som lyder illevarslende i manges ører, brukes stadig oftere av både prester, politikere, statsmenn, militære ledere, vitenskapsmenn og økonomer. Bare i USA forekommer ordet «Harmageddon» i titlene på minst 15 bøker som var i omløp i 1983. Harmageddon er blitt temaet for tallrike andre bøker, og noen av dem har fått millionopplag.
Det virker kanskje underlig at dette ordet er blitt så populært, for den første gangen ordet Harmageddon ble skrevet ned, var i Bibelen — og der blir det brukt bare én gang. (Åpenbaringen 16: 16) Likevel er det ikke bare prestene som har brukt dette ordet. På 1800-tallet begynte ordet Harmageddon å bli brukt også i ikke-bibelsk betydning. Men det var først på begynnelsen av 1900-tallet at «Harmageddon» på mange språk ble synonymt med «et stort blodbad» eller «en endelig konflikt».
Siden da har ordet Harmageddon sakte vunnet innpass i forskjellige gruppers ordforråd, og hver gruppe har gitt det forskjellig farge og nyanse. Da Theodore Roosevelt i 1912 kjempet for å bli gjenvalgt til USAs president, gav han ordet en politisk vri. Han skrøt: «Med ubøyelig hjerte og usvekkede øyne står vi foran Harmageddon, og vi kjemper for Herren.» Roosevelt tapte denne valgkampen.
Nå om dagen er det de alvorlige krisene i verden som er årsak til at det snakkes så mye om Harmageddon: Faren for kjernefysisk tilintetgjørelse av hele verden, en lang ’kjernefysisk vinter’ som følge av sprengning av atomvåpen, en stor krig i Midtøsten eller et plutselig sammenbrudd i verdens økonomiske grunnvoller. Ordet Harmageddon dukker opp i dag også på de mest uventede steder:
◆ En helaftens japansk tegnefilm med tittelen «Harmageddon i Kichijoji» skildrer tegneseriefigurer som representerer det gode og det onde, i et avgjørende slag.
◆ Det ventes at Halleys komet vil bli synlig igjen i 1986. Frankfurter Neue Presse skrev i den forbindelse at kometen «meget mulig igjen kunne være et varsel om Harmageddon» for de overtroiske.
Men ikke noe av dette er det egentlige Harmageddon. I dag høres det en annen røst som forkynner om Harmageddon, en røst som tiltar i styrke, og som kommer fra over to og en halv million mennesker. Har du hørt den? Hvis du lytter til denne røsten, vil du ikke bare kunne lære hva Harmageddon ikke er, men du vil få vite hva Harmageddon virkelig er, noe som er mye viktigere.