Våre behov — kan regjeringene dekke dem?

NOK mat, rent drikkevann, klær og et hus å bo i er noe av det vi trenger aller mest for å kunne leve. Rundt om i verden, under alle slags økonomiske systemer, strever folk for å få dekket disse primære behovene.

Bruker du mesteparten av tiden din på å forsøke å få disse tingene? Sørger regjeringen i det landet du bor i, for de midler som gjør det mulig for deg å skaffe deg dem? Hvordan har regjeringene rundt om i verden greid dette?

Mat

«Minst 450 millioner mennesker — ja, kanskje så mange som en milliard — har mindre mat enn det de trenger for å kunne overleve» — Scientific American.

«Forandringer i gjennomsnittsamerikanerens kosthold i løpet av dette århundre har ført til en alminnelig utbredt feilernæring . . . som kan ødelegge helsen ved å være en faktor som er årsak til for høyt blodtrykk og til kroniske sykdommer.» — Uttalt av leger, ernæringsfysiologer og vitenskapsmenn til en senatskomité i USA.

Drikkevann

«Over halvparten av befolkningen i den tredje verden har ikke rent vann å drikke.» — Earthscan, sitert i World Press Review.

«I elven [Rhinen, som gir drikkevann til 18 millioner europeere] finnes det spillvann fra 60 millioner mennesker . . . I 1973 var det omtrent 55 prosent av spillvannet som ikke ble behandlet eller bare delvis ble behandlet før det rant ut i elven.» — World Health (tidsskrift fra Verdens helseorganisasjon).

«Mye av grunnvannet i [De forente stater blir] truet av omfattende forurensning fra giftige organiske kjemikalier.» — The New York Times.

Klær og boliger

Rundt om i verden er ’800 millioner uten bolig’. — El Tiempo, Colombia.

I et forholdsvis stabilt land i Sør-Amerika har ’mer enn halvparten [av befolkningen] . . . ingen skikkelige klær, bor i elendige hjem og mangler forsyninger av drikkevann’. — El Espectador, Colombia.

Hvorfor finnes det fortsatt slike mangler?

Regjeringene oppgir mange grunner for disse manglene. Se om du synes de er gode nok.

1. Uvitenhet får skylden for mye av feilernæringen. Folk vet ganske enkelt ikke hva slags mat de bør spise.

2. Noen sier det er nok mat i verden, men at det er som en nyhetsrapport viser: «Mangel på transport — ikke på mat — er en av hovedgrunnene til hungersnød og feilernæring i den tredje verden.»

3. De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) hevder at forhandlinger som trekker i langdrag, og tollbeskyttelser begrenser utviklingslandenes tilgang til industrilandenes marked.

4. Mange land finner at de må velge mellom det å kjøpe våpen og det å skaffe til veie den mat de fattige trenger. De pengene som blir brukt hvert år på opprustningen i verden, «ville være nok til å dekke den tredje verdens grunnleggende behov fram til år 2000 . . . Hvis en bare sparte litt på de kostnadene som gikk med til forsvar, ville det bli mulig å forsyne 1200 millioner mennesker med drikkevann — noe som er nødvendig for å kunne leve. Med de midlene som går med til å bygge og betjene en moderne undervannsbåt, kunne det bygges 450 000 enkle boliger». — El Tiempo.

En grunnleggende årsak

Du er kanskje enig i at de problemene som er omtalt her, bidrar til at det er vanskelig å skaffe til veie det menneskene trenger. Men det ligger en enda mer grunnleggende årsak bak: Denne tingenes ordning oppmuntrer alle til bare å tenke på seg selv. Folk ’meler sin egen kake’. Forretningsverdenen ødelegger miljøet i sin streben etter profitt. Forskjellige grupper i samfunnet er sterkt opptatt av å verne om de privilegier de har, og er ikke villige til å ofre noe for å hjelpe dem som er mindre heldig stilt. Nasjonene forsvarer strengt sin suverenitet og fremmer sine egne interesser, uten å ta hensyn til om det måtte gå ut over andre.

Det er tydelig at et knirkefritt internasjonalt samarbeid må til for at alle menneskers viktigste behov skal kunne dekkes. I denne tingenes ordning er det bare de mest idealistiske som tror at et slikt samarbeid noensinne vil komme i stand. Er du en av dem?

Finnes det noen løsning?

Ja, det gjør det. Men den kommer fra en kilde som mange ikke tar i betraktning. Kanskje den også kommer fra en uventet kilde for deg.