Hvem er det som taler i tunger?
«EN DAG, her i min egen dagligstue, lå «jeg på kne og bad. Plutselig ble jeg fylt av en stor og uhemmet glede. Jeg begynte å prise Gud på engelsk og skiftet deretter over til et annet språk. Det var en skjønn opplevelse.» — En baptistkvinne i Texas.
«Så skjedde det at min tunge ble tatt til fange, og plutselig visste jeg ikke noe. Jeg visste slett ikke noe, men jeg følte denne trangen til å tale. Jeg ønsket å slutte å tale, men min tunge var i denne henseende under påvirkning. . . . så hører jeg mine egne ord, jeg forstår dem ikke, men jeg har en stadig følelse av at min tunge blir drevet til å tale.» — Et mannlig medlem av en apostolisk menighet i Mexico.
«Det uttrykker noe som skjer i mitt hjerte.» — En katolsk mann i Michigan.
Hva er det de beskriver? Det er det å tale i tunger eller glossolali.a I løpet at de siste 10—20 årene har bokstavelig talt millioner av mennesker hevdet at de har mottatt fra Gud den mirakuløse gaven å tale i tunger. Denne «gaven» finner en ikke bare i de tradisjonelle trossamfunn innen pinsebevegelsen, men også i praktisk talt alle trosretninger innenfor den karismatiskeb bevegelse — romersk-katolske, baptistiske, metodistiske, lutherske og presbyterianske. Ifølge en gallupundersøkelse som ble foretatt av Christianity Today, er det av de 29 millioner voksne amerikanere som regner seg som pinsevenner eller karismatikere, om lag fem millioner som hevder at de har fått gaven å tale i tunger.
Denne «gaven» gir seg vanligvis til kjenne ved et ekstatisk utbrudd av uforståelige ord og uttrykk. For en utenforstående kan det lyde som intetsigende tale, men for en oppriktig pinsevenn eller karismatiker «er det den vidunderligste opplevelse en kristen kan ha», som en tungetaler uttrykte det. Hvorfor legger mange så stor vekt på gaven å tale i tunger?
«Først og fremst,» forklarer Felicitas D. Goodman i sin bok Speaking in Tongues, «tilkjennegir det den hellige ånds nærvær i personen. . . . For det annet blir det å tale i tunger betraktet som en form for bønn, inspirert av den hellige ånds nærvær.» En oppriktig tungetaler betrakter derfor sin gave som et tegn på at han har fått den hellige ånd. Det kan være at han anser sitt ordforråd for å være utilstrekkelig til å uttrykke hans takknemlighet overfor Gud. Tungetalen blir derfor betraktet «som en Åndens gave som gjør det mulig for en å be på en mer effektiv måte» med «en fornuftstridig, ubevisst talemåte», sier Clark H. Pinnock, som er dosent i systematisk teologi ved McMaster Divinity School i Ontario i Canada.
Men er det virkelig slik at gaven å tale i tunger ’tilkjennegir den hellige ånds nærvær i en person’? Bør du strebe etter å få denne gaven for å få hjelp til å «be på en mer effektiv måte» til Gud?
[Fotnoter]
a Ordet «glossolali» kommer fra to greske ord, glossa, som betyr «tunge», og lalia, som betyr «tale».
b Ordet «karismatisk» kommer fra det greske ordet charismata, som betyr «gaver». Ordet blir ofte brukt i forbindelse med de personer i de tradisjonelle trosretninger som mener at tungetale og andre uvanlige gaver er noe som normalt hører med til den kristne opplevelse i vår tid.