Tilbedelsen av den eneste sanne Gud blir allerede opphøyd
1, 2. Hvordan gikk tilbedelsen av den eneste sanne Gud tilbake under den første verdenskrig, og hvordan ble dette fremstilt i Mika 3: 12?
UNDER den første verdenskrig opplevde menneskene en tid med mørke som de aldri tidligere hadde opplevd. Det var som om mørkets makter hadde seiret overalt. Det virket som om «denne verdens fyrste» hadde triumfert. (Joh. 14: 30) Da hans verdensrike av falsk religion, kristenheten innbefattet, patriotisk gikk over til å støtte de krigsgale nasjonene, ble det lagt et stort press på alle religiøse mennesker. Tilbedelsen av den eneste sanne og levende Gud var derfor også i tilbakegang. De som opprettholdt den, ble forfulgt og pålagt restriksjoner, ja, til og med fengslet. De kom i en ulykkelig tilstand, lik den som er beskrevet i Mika 3: 12:
2 «Derfor skal Sion — for deres skyld — pløyes som en åker. Jerusalem skal bli en steinhaug og tempelberget en skogkledd ås» — lik en forlatt åker som er tilgrodd med vekster høye som trær fordi det går så lang tid.
3. Hva slo tilbedere av den sanne Gud seg til ro med, men hva gjenstod det ennå for dem å gjøre før «enden» kom, ifølge profetien?
3 Det så ut som om enden hadde kommet for hele denne tingenes ordning på jorden. Tilbedere av Bibelens Gud hadde slått seg til ro med dette syn på tingene, mens de ble ’hatet av alle folkeslag’. (Matt. 24: 9) De hadde imidlertid bare kommet inn i «avslutningen på tingenes ordning». Det var enda mye livreddende arbeid for dem å utføre før de nådde enden på denne «avslutningen på tingenes ordning». Som den store høvding fra Betlehem hadde forutsagt: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 3, 14, NW) Mikas profeti var i samsvar med dette, enda Mika hadde skrevet den ned flere hundre år tidligere.
4. Hvilken forandring til det bedre forutsier Mika 4: 1—4 etter beskrivelsen av Jerusalems og Juda lands øde tilstand?
4 Etter at Mika hadde beskrevet hvordan landet Juda og dets hovedstad, Jerusalem (eller Sion), ville bli ødelagt av babylonerne, sa han videre: «I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier. For [Jehovas] lov skal gå ut fra Sion, [Jehovas] ord fra Jerusalem.’ Han skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For [Jehova], Allhærs Gud, har talt.» — Mi. 4: 1—4.
5. Hvilken bygning ligger i dag på toppen av det fjell Jehovas hus lå på, og har dette noen tilknytning til oppfyllelsen av Mika 4: 1—4?
5 Under den første verdenskrig ble det jordiske Jerusalem erobret av britiske tropper under ledelse av general Allenby, og som en anerkjennelse av dette gav Folkeforbundet Storbritannia mandat over området, et mandat som fortsatte inntil 1948. Da mandatet opphørte, brøt det ut krig mellom jødene og araberne, og i dag er staten Israel i besittelse av byen Jerusalem. Men ligger det et tempel for tilbedelsen av Jehova på toppen av det fjellet hvor huset for tilbedelsen av Jehova lå inntil år 70 e. Kr.? Nei, men Klippemoskéen, som er viet tilbedelsen av muhammedanernes gud, Allah, ligger der, og folk fra mange land besøker denne moskéen som en turistattraksjon. Dette er på ingen måte en oppfyllelse av profetien i Mika 4: 1—4.
6. I hvilken forstand er Mika 4: 1—4 i ferd med å bli oppfylt, og hvorfor er det jordiske Jerusalem ikke med i denne oppfyllelsen?
6 Likevel har denne profetien begynt å gå i oppfyllelse siden etterkrigsåret 1919. Hvordan det? Fordi et høyere Jerusalem er berørt. La oss huske hvordan Jesus Kristus som høvdingen fra Betlehem red i triumf inn i Jerusalem den 9. nisan i år 33 e. Kr., men ikke ble godtatt som Konge. To dager senere, den 11. nisan, uttalte han en klage over det jordiske Jerusalem og sa: «Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres [templet] blir forlatt!» (Matt. 23: 37, 38) Tre dager senere, den 14 nisan, led Jesus martyrdøden på Golgata utenfor Jerusalem. Jehova Gud forlot da templet, enda det hadde vært innviet til ham. Det var ikke lenger stedet for den tilbedelsen som han godkjente. Templets ødeleggelse i år 70 e. Kr. understreket på en dramatisk måte dette faktum.
7. På hvilket Jerusalem blir Mikas profeti oppfylt?
7 Førti dager etter sin oppstandelse vendte Jesus tilbake til himmelen, og ti dager senere, på pinsedagen, utgjøt han den hellige ånd over sine disipler, som ventet i det jordiske Jerusalem. Med denne begivenheten ble «det Jerusalem som er der oppe», deres mor. Den kristne apostelen Paulus skrev angående dette i sitt brev til menighetene i Galatia: «Det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» (Gal. 4: 26) Men senere, da den samme apostelen skrev til kristne hebreere i sin alminnelighet, sa han: «Dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling, til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud.» (Hebr. 12: 22, 23; Åp. 21: 2) Det er dette nye Jerusalem, det åndelige Jerusalem, på et åndelig Sions berg Mika 4: 1—4 profeterer om. Det er dette åndelige Jerusalem, det messianske rike, Mikas profeti blir oppfylt på i dag!
8. I hvilken utstrekning er tilbedelsen av den eneste sanne Gud blitt opphøyd siden 1914 hva jorden angår?
8 Siden krigsårene 1914—1918 er den tilbedelse som tidligere ble utøvd i det ’hus’ eller tempel som lå på et av fjellene i det gamle Jerusalem, blitt opphøyd. Tilbedelsen av Jehova er blitt «grunnfestet høyt over alle fjell», det vil si over alle de fjell hvor det lå eller fortsatt ligger templer for de falske gudene i denne ordning. Tilbedelsen av den eneste levende og sanne Gud er således blitt ’løftet opp over høydene’.
9. Hvordan ble det mulig å opphøye Jehovas tilbedelse etter den første verdenskrig, og hva sier Mika 2: 12, 13 om dette?
9 Det er særlig etter at den første verdenskrig endte om høsten i 1918, at tilbedelsen av Jehova som den høyeste Gud er blitt høyt opphøyd. Hvordan det? Fordi det først var i etterkrigstiden at det var mulig for Jehovas tilbedere å bli utfridd av den undertrykte og splittede tilstand som de var i, og som kan sammenlignes med den tilstand jødene var i under fangenskapet i Babylon fra år 607 til 537 f. Kr. Mikas profeti forutsa gjeninnsamlingen av de åndelige israelitter og hvordan veien skulle bli ryddet for dem, slik at de kunne flykte fra en slik babylonsk trelldom: «Jeg vil samle dere alle, Jakob. Jeg vil samle Israels rest, føre dem sammen som sauer i en kve, som en bøling på beite, — en støyende flokk av mennesker. Han som bryter vei, går foran dem; de trenger gjennom porten og drar ut av den. Deres konge går foran dem, [Jehova] selv går i spissen for dem.» — Mi. 2: 12, 13.
10. Hvem var den «konge» som hadde en andel i Mikas profeti, og hvordan, når og for hvem brøt han vei?
10 Da israelittene forlot Babylon i år 537 f. Kr. i samsvar med det dekret som den persiske erobreren, Kyros den store, hadde utstedt, var det ingen menneskelig konge fra Davids kongelige hus som ledet dem. Sidkia, den siste kongen i Davids slektslinje som hersket i det gamle Jerusalem, var død på det tidspunkt og lå begravd i Babylon. Mikas profeti må derfor tydeligvis ha en åndelig anvendelse. Hvem er den «konge» som går foran dem? Det er den Kongen som skulle innsettes på tronen ved Guds høyre hånd i himmelen når «folkeslagenes tid» endte om høsten i 1914 e. Kr. (Luk. 21: 24; Sal. 110: 1, 2) Dette var en «konge» som var større enn Kyros, Babylons erobrer. Det var Kongen Jesus Kristus, som nettopp var innsatt på tronen. Han var den som ’brøt vei’ for de undertrykte åndelige israelitter, ’resten’ av det åndelige Israel eller Jakob. Det var derfor i etterkrigsåret 1919 at den herliggjorte Jesus Kristus ’brøt vei’ for sine innviede, døpte disipler, som var blitt ’hatet av alle i folkeslag’ for hans navns skyld under den første verdenskrig. — Matt. 24: 9.
11, 12. Hvem gikk i spissen for dem som tilhørte ’resten’, på deres vei ut i friheten, og hvilket påbud fra ham adlød de?
11 Disse utfridde disiplene var rede til å følge ham som sin Konge, som var innsatt på tronen ved Guds høyre hånd. Gjennom den «porten» til flukt som han hadde laget, fortsatte han å ’gå foran dem’. Han førte dem til virkelig kristen frihet. Jehova gikk selv «i spissen for dem», for det var han som i første rekke var ansvarlig for at de gikk ut til frihet. Det var han som hadde kommet med denne oppfordringen til sine tilbedere som var i fangenskap i det religiøse Babylon:
12 «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åp. 18: 4; Jer. 50: 8, 9; Jes. 48: 20.
DEN ENESTE SANNE GUDS PERSONLIGE NAVN I FORGRUNNEN!
13. Hva var tiden inne til at den eneste sanne Gud skulle gjøre for seg selv, og hvordan ble dette holdt fram i Vagt-Taarnet for februar 1920?
13 Jehova begynte nå å gjøre seg et navn. Hans navn begynte med rette å komme i forgrunnen, ettersom det var større enn hans herliggjorte Sønns, Jesu Kristi, navn. I Vagt-Taarnet for februar 1920 (den engelske utgaven for 15. november 1919) stod den første av en rekke artikler om Jesajas profeti, og i første del stod det blant annet:
I de første 11 vers av det 40. kapittel gis det oss tre bilder av Jehova: I det første skildres han som en Trøster etter langvarige lidelser. I det annet fremstilles han som den Sanndrue, som den hvis ord forblir, selv om alt annet slår feil. I det tredje bildet skildres han som Hyrden, som leder sitt folk med faderlig omhu.
Den neste årsak til trøsten ligger i disse ord: «Dets skyld er betalt.» Gud forutså i sin visdom at de 70 års nasjonale ydmykelse, som det jødiske folk led, ville være en tilstrekkelig kontrafordring i den guddommelige rettferdighets bøker til å sone for den tilbøyelighet som de i århundrer hadde hatt til avguderi, til å tilbe andre guder enn Jehova.
. . . Men vi vet at Jehova aldri vil tildele noen urettferdig straff. Han kan ikke fornekte seg selv. . . .
. . . Forslag fra fremragende sionister angående et navn på traktaten [en traktat som var utgitt av Selskapet] henledet vår oppmerksomhet på den omstendighet at det tilsvarende ord for «røsten» på jiddisk straks av alle jøder ville bli oppfattet som et uttrykk for et særlig budskap fra Jehova.
Sikkert behøver en hvilken som helst klasse som skal benyttes av Jehova til et så opphøyet formål som medarverett med Kristus, en hel del forberedende erfaringer før den er «dyktig til å ha del i de helliges arvelodd i lyset».
. . . Men som en dobbelt forsikring om oppfyllelsen av det som er lovt ovenfor, setter Jehova på ny sitt navn under eller endosserer sin egen sjekk. «Vår Guds ord står fast til evig tid», uten hensyn til virkelige eller innbilte hindringer. — Side 94, avsnitt 4; side 25, avsnittene 3, 4, 5; side 26, avsnitt 3; side 27, avsnitt 5.
14. Hvordan brakte boken Guds Harpe, som ble utgitt i 1921, Guds navn i forgrunnen?
14 I den første innbundne boken som Selskapet Vakttårnet utgav etter den første verdenskrig, nemlig Guds Harpe, som kom ut på engelsk i 1921, står det i forordet, i avsnitt 2: «Jehova hadde innen verdens grunnleggelse lagt en storslått plan; men ingen visste noe derom. I løpet av de første fire tusen år av menneskets historie ble Guds plan holdt hemmelig.»
15. Hvilken resolusjon ble sju år senere vedtatt av deltagerne ved et internasjonalt stevne i Detroit i Michigan?
15 Ved det internasjonale stevnet som ble holdt i Detroit i Michigan i USA fra 30. juli til 6. august 1928, vedtok de tusener som var til slede, enstemmig en resolusjon som het «En erklæring imot Satan og for Jehova». Resolusjonen ble lagt fram av den daværende president for Selskapet Vakttårnet. — Se Vagttaarnet for 1. november 1928, side 327.
16. Hvilken begivenhet fant sted tre år senere ved det internasjonale stevnet i Columbus i Ohio?
16 En begivenhet som utgjorde et spesielt høydepunkt, inntraff imidlertid i 1931. Det skjedde søndag, den 26. juli, da tusener som var til stede ved det internasjonale stevnet i Columbus i Ohio, vedtok en resolusjon som het «Et nytt navn». Ved å vedta denne resolusjonen antok disse innviede, døpte tilbedere av den høyeste Gud et navn som er basert på Bibelen, nemlig «Jehovas vitner». — Jes. 43: 10, 12, NW.
17. Hva gjorde stevnedeltagerne ved således å anta det nye navnet, og hva gjorde menighetene deretter over hele jorden? Hvilket ansvar påtok de seg derved?
17 På denne måten avviste disse kristne alle de nedsettende betegnelser de var blitt kalt med i kristenheten, og godtok det ærefulle navn som Bibelen viste var det rette for dem. Etter stevnet i Columbus ble den resolusjonen som ble vedtatt der, forelagt alle menigheter av innviede, døpte disipler av Herren Jesus Kristus over hele jorden på forskjellige språk. Alle de menighetene som vedtok resolusjonen, rapporterte dette til Selskapet Vakttårnets hovedkontor. Alle som deltok i dette, påtok seg et stort ansvar overfor Jehova Gud. Hvis de unnlot å leve opp til dette nye navnet, ville det få alvorlige følger for dem. Hvis de æret Guds navn, ville det bli opphøyd. — Vagttaarnet for 15. oktober 1931, sidene 311, 312.
18. Har kristenheten og jødedommen gått til lignende skritt? Hvem har Gud derfor brukt i forbindelse med oppfyllelsen av Mika 4: 1—4?
18 Viser den verdslige historie siden den første verdenskrig at det finnes noe religiøst samfunn i kristenheten eller jødedommen som har gjort noe i likhet med det disse vitner for Jehova gjorde? Nei! Det har derfor vært gjennom disse vitner at Jehova Gud har oppfylt profetien i Mika 4: 1—4. Tilbedelsen av den eneste levende og sanne Gud er således på en måte blitt opprettet «høyt over alle fjell», for det er blitt vist at den står over alle andre former for tilbedelse. Den er «grunnfestet» og vil derfor aldri bli omstyrtet fra sin høye posisjon. Den blir holdt høyt av Jehovas vitner og blir derfor billedlig talt ’løftet opp over høydene’.
19. Hvem ble tilbedelsen av Gud synlig for da den på en måte ble løftet «opp over høydene», og hvilket oppsiktsvekkende foredrag ble i samsvar med dette holdt i Los Angeles i 1918?
19 Denne opphøyelsen av tilbedelsen av den eneste levende og sanne Gud, en opphøyelse som gjorde den synlig på lang avstand, skulle være til velsignelse for mennesker av alle nasjoner og folk. Søndag den 24. februar 1918, mens den første verdenskrig ennå raste, holdt den daværende president for Selskapet Vakttårnet under guddommelig ledelse et godt bekjentgjort foredrag i Los Angeles i California i USA. Emnet var oppsiktsvekkende, men i samsvar med betydningen av den avgjørende tiden som menneskene ifølge Bibelen hadde nådd fram til. Foredraget het «Millioner av nålevende mennesker vil kanskje aldri dø». Emnet var basert på Bibelens lære om at noen vil få overleve den «store trengsel», som betyr enden på denne dødsdømte tingenes ordning. (Åp. 7: 9, 14) De som oppnår den gunst å få overleve, vil bli ført inn i Kristi tusenårsrike. Ved hjelp av dette styre kan de oppnå evig liv på en paradisisk jord.
20. Hvilken lignelse ble drøftet ved stevnet i Los Angeles i 1923, og hvordan ble den anvendt?
20 Fem år senere ble det igjen holdt et stevne i Los Angeles, denne gangen fra 18. til 26. august 1923, og lørdag den 25. august drøftet Selskapets president Jesu lignelse om de symbolske sauene og geitene. Ettersom denne lignelsen utgjør en del av Jesu profeti om «tegnet» på «avslutningen på tingenes ordning», anvendte taleren den på de «siste dager». Han anvendte den på tiden før tusenårsriket. Hvem blir så fremstilt ved «sauene», som gjør godt mot kongens åndelige «brødre» i samsvar med deres behov? Det er naturligvis de såkalte ’velvillige mennesker’ som blir belønnet med å få overleve ødeleggelsen av den nåværende tingenes ordning og komme inn i den tusenårige tingenes ordning under Kristi rike. (Se The Watch Tower for 1. november 1923, side 326; se også Vagttaarnet for desember 1923, side 179.) Disse symbolske «sauene» i dag er de «folkeslag» som strømmer opp til det åndelige tempel for Jehovas tilbedelse, som er representert ved levningen eller ’resten’ av Kristi «brødre», de åndelige israelitter. — Mi. 4: 1; Matt. 24: 3, NW; 25: 31—46.