Det kan være farlig å isolere seg

«ADVARSEL: Å isolere seg kan være farlig for helsen.» En lignende ordlyd blir vanligvis brukt om noe som kan utgjøre en alvorlig fare for et menneskes helse og velvære, og om kjemiske stoffer og medikamenter som kan være skadelige. Men nyere undersøkelser viser at dette er en advarsel som det kan være på sin plass å rette til dem som på grunn av omstendighetene eller fordi de selv har valgt det, fører en isolert tilværelse.

Det kan for eksempel ha en svært skadelig innvirkning på et menneske å miste sin ektefelle. Bladet Time melder at når det gjelder «enker i alderen fra 25 til 34 år, er antallet av dødsfall som følge av sykdom i hjertets kransarterier fem ganger så høyt blant dem som blant gifte kvinner i samme alder. På alle alderstrinn er det dobbelt så stor risiko for at de som er skilt, skal pådra seg lungekreft eller få slag, som for at det samme skal skje med dem som er gift.

Ensomhet som følge av isolasjon krever imidlertid også sine offer blant voksne som aldri har vært gift. Dr. James Lynch ved Maryland universitet i USA foretok en undersøkelse som viste at antall dødsfall som følge av hjertesykdommer er mellom to og fem ganger høyere blant enslige mennesker. Denne undersøkelsen viser også at sannsynligheten for å få et opphold på en nerveklinikk er 23 ganger større for en ungkar enn for en gift mann, og for enslige kvinners vedkommende er sannsynligheten for dette ti ganger større enn for gifte kvinner. Det er helt tydelig at denne legen ikke har undersøkt hvordan det er med dem som lever i harmoni med Guds inspirerte Ord, Bibelen, for eksempel Jehovas kristne vitner. Resultatene av en slik undersøkelse ville ha vært helt annerledes. Ifølge legens opptegnelser kan ensomhet som følge av isolasjon føre til mentale og følelsesmessige forstyrrelser som kan være livstruende.

De erfaringer en har gjort ved såkalte krisesentrer i større byer, viser at problemet er alvorlig. Tenk for eksempel på storbyen Toronto i Canada, som har en befolkning på over to millioner. Ved bare ett av flere krisesentrer der ble det i løpet av et år mottatt omkring 33 000 telefonoppringninger. Dette er en oppringning hvert 16. minutt. Omkring 75 prosent av dem som ringte, var mennesker som led på grunn av isolasjon, «de lettere sårede», som en lege kalte dem. Seks prosent av dem tenkte på å begå selvmord. Toronto-avisen Star omtalte dem som mennesker som lider av en «usynlig sykdom» som har fått et epidemisk omfang. Dr. Vello Sermat betegner den som «en følelse av total forlatthet, som om en er fullstendig avsondret fra andre mennesker. . . . En mangel på menneskelige bånd». Mange av dem som lider på grunn av dette, er eldre mennesker, deriblant enker og enkemenn.

Dessverre er eldre mennesker som bor alene, ofte offer for forbrytelser. I en rekke større byer er disse ulykkelige menneskene ofte tvunget til å fortsette å bo i strøk som raskt forfaller, og hvor unge bøller betrakter dem som et lett bytte. Noen av disse ensomme, eldre borgerne har vært utsatt for tyveri, brutale overfall, voldtekt og andre alvorlige forbrytelser. På grunn av frykt isolerer de seg enda mer. De stenger dørene med jernstenger og setter lemmer for vinduene og får mat og andre nødvendige ting brakt til seg.

Også unge mennesker har lidd under å leve i ensomhet. Noen har ment at de kunne skape en ny livsstil som ikke var avhengig av den tidligere konvensjonelle samhørigheten. De har håpet å oppnå en lykkeligere tilværelse. Men har den vært virkelig tilfredsstillende? Toronto-avisen Star melder at i provinsen Ontario øker antallet av selvmord hurtigst blant mennesker mellom 20 og 30 år. Det er også noen som for sent er blitt klar over at de er blitt utnyttet av personer som har hatt urette motiver. En 26 år gammel kvinne sa det slik: «Han sa at han var vill etter meg, . . . han sendte meg blomster . . . inviterte meg ut til middag . . . og så fortalte han meg sannheten. Han levde sammen med en annen kvinne.»

Problemene med isolasjon

Selv den som er «fri og frank», oppdager i mange tilfelle at det ikke er lett å fornekte det som er naturlig i livet. Uansett hvordan det kan se ut på overflaten, er det stadig flere blant de unge som begynner å bli oppmerksom på at det som virkelig er ønskverdig og nødvendig for å kunne leve et tilfredsstillende liv, er et varig fellesskap. I en artikkel som het «Alene i mengden — de ensliges drøm slår sprekker», skrev det kanadiske ukentlige nyhetsbladet Maclean’s: «Flere kvinner — og noen menn — innrømmer at de er trette av og skuffet over å ha tilfeldige kjønnslige forbindelser, og at det kjeder dem.» Sex har ikke i seg selv vært svaret. Det er noe som mangler, nemlig ekte kjærlighet og et forpliktende forhold. Ettersom årene går så altfor hurtig, er det mange som står overfor det problem å finne seg en passende ektefelle. Resultatet av deres selvpålagte isolasjon har vist seg å være at de har følt seg fri og frank i 60-årene, at de har vært sure og gretne i 70-årene, og at de er grepet av en nagende lengsel i dag.

Det er helt tydelig at når en person isolerer seg eller blir isolert på grunn av omstendighetene, skjer det noe med hans måte å tenke på. Det som ofte skjer, er at han i strid med det råd Bibelen gir, tenker for mye på seg selv og kanskje også får medlidenhet med seg selv. Han kritiserer andres forsømmelser og legger overdreven vekt på de feil de begår mot ham, og tillegger også av og til andre dårlige motiver. Han sitter og venter på at andre skal vise ham vennlighet, og mener at de har sviktet ham, hvis de ikke gjør det. Et eksempel på dette er en ung, gift kvinne med to barn. En tid unnlot hun å komme sammen med noen som hun kjente godt. Da en venn av henne nevnte at hun ikke hadde sett henne på en stund, svarte hun: «Jeg holdt meg borte for å se om det var noen som ville legge merke til det eller bry seg om det.»

Det er mange ting som tydelig viser at når folk i sin alminnelighet unnlater å utvikle et godt forhold til andre mennesker, kan det utgjøre en fare for helsen. Men hva kan en person gjøre hvis forholdene er slik at han tilsynelatende ikke har noen mulighet for å endre dem? Hvordan kan han tilpasse seg uønskede forandringer i sitt liv?