«Dra bort fra henne, mitt folk»
«Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åp. 18: 4.
1. Siden når har oppfordringen til å dra bort fra Babylon den store lydt, og hvorfor var det på sin plass å komme med denne oppfordringen da?
«DRA BORT fra henne, mitt folk.» Denne oppfordringen har lydt siden 1919, det året de nasjoner som hadde utkjempet den første verdenskrig, fra 1914 til 1918, underskrev fredstraktaten. Religionssamfunnene i verden hadde støttet denne globale krigen. Men hva med dem som Bibelens Gud kaller «mitt folk»? Disse fredelige kristne hadde kommet i trelldom under Babylon den store og hennes politiske elskere, som hadde tatt del i den første verdenskrig, ja, noen av disse kristne var til og med blitt kastet i fengsel.
2. Hvilken lignende oppfordring var tidligere blitt gitt gjennom Jeremia?
2 Oppfordringen til å «dra bort fra henne» var blitt nedskrevet i Åpenbaringen 18: 4. I Jeremia 51: 45 var det tidligere blitt nedskrevet en lignende oppfordring: «Mitt folk, dra ut av byen! Enhver må berge sitt liv for [Jehovas] brennende vrede.»
3, 4. a) Hva skulle de flykte fra ifølge Jeremia 50: 8—10? b) Stod det babyloniske verdensrike i det samme forhold til Jehova da disse ordene ble oppfylt, som det gjorde under Nebukadnesars styre? Begrunn svaret.
3 Hva skulle de flykte fra? Jeremia 50: 8—10 svarer: «Flykt fra Babylonia, dra bort fra kaldeernes land, og gå som bukker foran flokken. For se, fra landet i nord vil jeg samle store folk, egge dem til strid og føre dem opp mot Babylon. De fylker seg mot byen og erobrer den fra nord. . . . Kaldeernes land blir til bytte, alle som tar av det, får det de vil, lyder ordet fra [Jehova].»
4 Når den tiden kom da disse profetiske ordene skulle få sin oppfyllelse, ville kong Nebukadnesar av Babylon være død. I år 539 f. Kr. ville det være en av hans kongelige etterfølgere, nemlig Belsasar, Nabonids sønn, som hersket i det babyloniske verdensrike. På det tidspunkt ville det som Babylon i profetien hadde vært et symbol på fra begynnelsen av Nebukadnesars herredømme i år 625 f. Kr., ha endret karakter. Jehova hadde kalt Nebukadnesar «min tjener». (Jer. 27: 6) Under den jødiske profeten Daniels fangenskap i Babylon hadde Jehova også handlet med kong Nebukadnesar i forbindelse med to viktige profetiske drømmer. (Daniel, kapitlene 2 og 4) Like til år 592 f. Kr. ble kong Nebukadnesars bedrifter forutsagt i profetien. (Esek. 29: 17—20) Det babyloniske verdensrike under Nebukadnesar ble derfor i det minste i løpet av disse årene brukt som Jehovas redskap til å straffe det illojale Juda rike og de omkringliggende nasjoner. Den gjerning Nebukadnesar utførte i harmoni med Jehovas vilje, var et bilde på den gjerning som Jesus Kristus utfører i «endetiden», som vi lever i nå.
5. Hvis gjerning var ifølge Jesaja 44: 28 til 45: 7 et forbilde på den gjerning Jesus Kristus skulle utføre, og hvordan var Daniels tydning av skriften på veggen i harmoni med det Jesaja forutsa?
5 På det tidspunkt da Babylons fall var nær forestående, ble ifølge Jesaja 44: 28 til 45: 7 den gjerning som var et forbilde på den gjerning som den herliggjorte Jesus Kristus skulle utføre i «endetiden», overtatt av Kyros den store, kongen i Medo-Persia. Samme natt som Babylon falt i år 539 f. Kr., tydet profeten Daniel den håndskriften på veggen som kong Belsasar så. Han sa: «Peres [entall av det tredje ordet i den kryptiske håndskriften] — ’delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.» Daniel sier videre om det han var øyenvitne til: «Men den samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. Mederen Dareios overtok riket [som Kyros’ medregent].» — Dan. 5: 28 til 6: 1; 9: 1, 2.
6. a) Hva var Belsasars Babylon et bilde på, og hvilken bok i Bibelen viser det? b) Hvem grunnla det symbolske Babylon, og hvilke religioner innbefatter det?
6 Åpenbaringsboken, som apostelen Johannes ble inspirert til å nedskrive omkring år 96 e. Kr., da restene av det gamle Babylon fortsatt eksisterte, viser hva fortidens Babylon er et bilde på i sin siste tid som verdens herskerinne. Det Johannes skrev i Åpenbaringen 16: 12 til 19: 3, viser tydelig at det dødsdømte Babylon på Belsasars tid var et bilde på den falske religions verdensrike, som fortsatt eksisterer. Dette rike, som nå består av alle religionssamfunn i den dødsdømte verden, ble opprettet av «en mektig jeger i opposisjon til Jehova». Det var Nimrod, en sønnesønns sønn av Noah, og han grunnla byen Babel ved elven Eufrat. (Åp. 16: 12; 1. Mos. 10: 8—10, NW) Det rike som nå kalles Babylon den store, innbefatter alle de religioner som er «i opposisjon til Jehova», og de befinner seg nå i sin ’endetid’. — Dan. 12: 4.
7. a) Når drog de landflyktige jødene bort fra det gamle Babylon? b) Når drar de som følger oppfordringen, bort fra Babylon den store, og hvorfor da?
7 Jehovas folk blir oppfordret til å «dra bort fra» dette verdensomfattende religiøse rike uten å nøle. Det var dette rike som ble forbilledlig fremstilt ved det Babylon som Jeremia omtaler i kapitlene 50 og 51. Når det gjelder fortidens babyloniske rike, kunne de landflyktige jødene og de som stod på deres side, ikke «dra bort» fra det før etter at det hadde falt for mederne og perserne i år 539 f. Kr. (Jes. 14: 12—17) Men hvordan er det nå i det 20. århundre? Hva med dem som Jehova i dag kaller «mitt folk»? De blir oppfordret til å «dra bort» fra vår tids Babylon den store før dette verdensrike av falsk religion blir ødelagt i den kommende ’store nød’ eller «store trengsel», som Jesus Kristus forutsa. (Matt. 24: 21, 22; Åp. 1: 1; 7: 14, 15) Grunnen til dette er at de skal unngå å bli rammet av de samme plager som Babylon den store og bli ødelagt sammen med den falske religions verdensrike, som fortsatt består. — Åp. 18: 4.
8. Hva vitner det om at noen har dratt bort fra Babylon den store siden 1919, og hvem er blitt brukt i denne forbindelse?
8 Ingen vil kunne dra bort fra Babylon den store når hennes tidligere politiske elskere vender seg mot henne og ødelegger henne. (Åp. 17: 15—18) Jehovas innviede folk har dratt bort fra henne siden etterkrigsåret 1919 e. Kr. Dette vitner om at Babylon den store på en måte allerede har falt. Hvordan det? Det har skjedd på en symbolsk måte. I 1919 ble den makt hun hadde over Jehovas folk, brutt. Siden da har de aldri igjen kommet i religiøs trelldom under Babylon den store, slik de var under den første verdenskrig, fra 1914 til 1918. Æren for deres utfrielse tilskrives Jehova Gud, som inspirerte Jeremia til å forutsi den som en del av Guds hensikt. I denne forbindelse brukte han sin større Kyros, den herliggjorte Herre Jesus Kristus. Denne motbilledlige Kyros begynte å herske i det himmelske rike i 1914, etter avslutningen av de «sju tider», som ble forutsagt i Nebukadnesars drøm. (Dan. 4: 1—37) Siden 1919 har den herskende større Kyros utfridd millioner som har søkt å oppnå religiøs frihet fra Babylon den store. Når de forblir trofaste mot hans rike, vil han sørge for at de er trygge og godt beskyttet. Verken kristenhetens presteskap eller de ikke-kristne religioners ledere har makt over dem.
EN TILBAKEVENDING TIL HOVEDSTADEN PÅ FJELLETS TOPP FORUTSAGT
9, 10. Var utfrielsen av levningen fra Babylon den store i 1919 bare en tilfeldig hendelse, og hva var hensikten ifølge Jeremia 50: 4, 5, 28?
9 Nå, over 60 år senere, bør ingen tro at den religiøse utfrielsen av en liten, foraktet levning av Jehovas folk bare var en tilfeldig hendelse. Den skjedde som en oppfyllelse av Jehovas egne bibelske profetier. I den profetien som han uttalte gjennom Jeremia i år 614 f. Kr., og hvor han forutsa Babylons fall i år 539 f. Kr., leser vi:
10 «I de dager, når den tid kommer, lyder ordet fra [Jehova], skal Israels sønner komme hjem og Judas sønner sammen med dem. Gråtende skal de gå og søke [Jehova] sin Gud. De skal spørre etter veien til Sion [fjellet hvor hovedstaden lå], vende ansiktet hit og si: ’Kom, la oss slutte oss til [Jehova] i en evig pakt som aldri blir glemt!’ [I hvilken hensikt?] Hør, de flykter og kommer seg bort fra Babylonia. De vil kunngjøre i Sion at [Jehova] vår Gud har tatt hevn, hevn for sitt tempel.» — Jer. 50: 4, 5, 28.
11. Har Jeremias profeti noen tilknytning til den jødiske sionistbevegelsen, og hva viser vår tids kjensgjerninger?
11 Dette har ingen tilknytning til sionistbevegelsen, som ble organisert i 1897 av den østerrikske jøden Theodor Herzl. Det Jerusalem som jødene i dag er i besittelse av, fikk de ved å gjøre bruk av væpnet makt under seksdagerskrigen i 1967. På templets plass ligger den islamittiske Klippemoskéen, som ikke henleder oppmerksomheten på Jehovas navn. Hvilket «Sion» har levningen vendt tilbake til i fred siden 1919?
12. Hvilket Sion har levningen vendt tilbake til i fred siden 1919?
12 Det er til det Sions fjell som den kristne apostelen Johannes så i et syn 26 år etter at det jødiske Jerusalem ble fullstendig ødelagt av romerske hærer i år 70 e. Kr. Om dette Sion skriver han: «I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på Sions berg og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. . . . Og lyden var som når harpespillere spiller på sine harper. Foran tronen [Guds trone] og de fire vesener og de eldste synger de en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. . . . Det er de som følger Lammet hvor det så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet.» — Åp. 14: 1—4.
13. a) Hva sier apostelen Johannes i Åpenbaringen 14: 8 angående Babylon den store? b) Hva ble Babylon den store sjokkert over i 1919?
13 Det er interessant å legge merke til at bare noen få vers etter denne beskrivelsen sier apostelen Johannes: «Deretter fulgte en annen engel og ropte: ’Falt, falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin.’» (Åp. 14: 8) Til tross for at Babylon den store hadde drevet religiøs utukt med alle nasjonenes politikere, erfarte hun et sjokkerende fall i 1919 hva innflytelse og makt angår. Det sjokkerte henne da den større Kyros, Lammet Jesus Kristus, fikk i stand en utfrielse av levningen av de åndelige israelitter og satte den til å utføre et åndelig gjenoppbygningsarbeid.
14. a) Handlet den utfridde levningen i harmoni med slagordet: «Religion er opium for folket» eller med det som ble foreslått angående Folkeforbundet? b) Hva rettet de sin oppmerksomhet mot?
14 Revolusjonister som hadde oppnådd det politiske herredømme i Øst-Europa omkring 1919, handlet i samsvar med sitt slagord: «Religion er opium for folket». Men den veien de fulgte, var ikke den veien Jehovas levning, som nå var utfridd av det religiøse Babylon den store, skulle gå på. På fredskonferansen i 1919 var det også blitt foreslått å opprette Folkeforbundet, og Kristi kirkers fellesråd i Amerika gikk inn for det og kalte det «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Mente medlemmene av Jehovas levning at dette var veien for dem? Nei! Da de holdt sitt store stevne i Cedar Point i Ohio i USA fra 1. til 8. september 1919, avslørte de Folkeforbundet som en erstatning for Guds rike og erklærte offentlig at det ville mislykkes. De forkastet alle erstatninger som ble foreslått av mennesker, og rettet sin oppmerksomhet mot det himmelske Sions berg, for der så de med troens øyne Guds lam, Jesus Kristus, stå som den regjerende konge. — Åp. 14: 1—3; Hebr. 12: 22.
15. Hvorfor søkte medlemmene av levningen «gråtende» til det åndelige Sion, og fra hvilket nytt, klart synspunkt studerte de nå Bibelen?
15 «Gråtende» av glede vendte medlemmene av den utfridde levning seg bort fra Babylon den store og søkte til det åndelige Sions berg, hvorfra deres himmelske konge hadde hersket siden avslutningen på hedningenes tid i 1914. I samsvar med sin teokratiske hensikt studerte de Bibelen fra et nytt, klart synspunkt, for nå kunne de se hvordan stadig flere av de bibelske profetier som hadde tilknytning til Guds rike ved Kristus, fikk sin oppfyllelse.
16. Hvordan kunne den hevn som levningen kunngjorde sies å være en hevn ’for Guds tempel’, og i hvilken forstand kunne den si at Jehova «har vist at vi er uskyldige»?
16 Den gjenreiste levning begynte fryktløst å kunngjøre: «[Jehova], vår Gud har tatt hevn, hevn for sitt tempel.» (Jer. 50: 28) De var selv en del av hans åndelige tempel, et billedlig tempel som bestod av hjørnesteinen, Jesus Kristus, og under ham de 144 000 medlemmer av tempelklassen. (1. Kor. 3: 16, 17; Ef. 2: 19—22) Under den første verdenskrig var levningen av tempelklassen blitt ille behandlet, og dette onde forsøk på å ødelegge den gav Jehova en gyldig grunn til å gi uttrykk for sin vrede og til sin fastsatte tid å ta hevn over Babylon den store og hennes elskere. Da vil han fullstendig oppfylle Jeremias omfattende profeti om Babylon. Med dynamisk tro på at alt det som sies i Jeremias profeti, helt sikkert vil bli oppfylt, at det så godt som er oppfylt, sier den gjenreiste levning med Jeremia: «[Jehova] har vist at vi var uskyldige. Kom, la oss fortelle på Sion hva [Jehova] vår Gud har gjort.» — Jer. 51: 10.
17. Hvilken gjerning vil Jehova gjengjelde med sitt redskap?
17 Som hevneren har Jehova sitt eget redskap i sin hånd, og med disse ordene i Jeremia 51: 24 kunngjør han sin hensikt med å bruke det: «Mot Babylon og mot alle som bor i Kaldea, gjør jeg gjengjeld, mens dere ser på, for alt det onde de gjorde mot Sion, lyder ordet fra [Jehova].»
18. Hvorfor kan levningen med rette gi uttrykk for sitt ønske om at ordene i Jeremia 51: 35 skal bli oppfylt?
18 Tenk på all den hån som den falske religions verdensrike har ført over den levende og sanne Guds navn, særlig ved å forfølge innviede mennesker som ærer og bærer hans navn! Da forstår vi hvorfor det er Jehovas hensikt å utslette dette jordiske redskap, som hovedsakelig er blitt brukt av hans største motstander, Satan Djevelen. De som representerer det himmelske Sion på jorden, antar derfor bare Jehovas eget syn på saken og er enig med det han har sagt han har til hensikt å gjøre, når de sier: «La den urett og skade jeg har lidd, komme over babylonerne, sier de som bor i Sion. La dem som bor i Kaldea, få bøte for mitt liv, sier innbyggerne i Jerusalem.» — Jer. 51: 35.
19. Hvorfor er det ikke urettferdig av Jehova å oppfylle levningens bønn, og hva sier han i Jeremia 51: 36, 37?
19 Ingen som reiser innvendinger mot slike bønner fra Sion og Jerusalem og mener de vitner om grusomhet, bør innbille seg at det vil være urettferdig av Jehova Gud å besvare disse bønnene som går imot Babylon den store i dag. Jehova overser ikke det historiske faktum at hun har gjort bruk av vold overfor hans tilbedere og til og med har utgytt deres uskyldige blod. La ham tale for seg selv med ordene i Jeremia 51: 36, 37: «Derfor sier [Jehova]: Se, jeg fører din sak og fullbyrder hevnen for deg. Jeg tørrlegger elven [handelsvirksomhetens elv] i Babylonia og tørker ut dens kilder. Babylon skal bli til en steinrøys.»
20. Hva viser den tilstand det gamle Babylon befinner seg i i dag, angående Jehovas gjerninger?
20 Da denne profetien ble uttalt, i år 614 f. Kr., det vil si 75 år før Babylon ble erobret, syntes det å være umulig at den skulle bli oppfylt. I år 614 f. Kr. stod Babylon på høyden av sin makt og herlighet. Men det stedet hvor det stolte, gamle Babylon lå ved elven Eufrat, vitner i dag om at Jehova ikke kom med en feilaktig profeti. I dag finnes det bare noen få ruiner igjen av det opprinnelige Babylon. Jehova holdt det han hadde lovt sitt mishandlede folk. Han ’førte deres sak’ ved universets domstol; han fullbyrdet den guddommelige hevn for dem. Han sørget i sin rettferdighet for at Babylon ble krevd til regnskap.
21, 22. Hvilken glede vil den større Kyros ifølge Salme 137: 8, 9 ha i nær framtid?
21 I nær framtid vil den motbilledlige Kyros, den herliggjorte Jesus Kristus, sørge for at Babylon den store i vår tid blir krevd til regnskap. Jehovas tilbedere som har lidd på grunn av Babylon, har Guds syn på rettferdighet og kan si som salmisten sa under inspirasjon:
22 «Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir deg gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss. Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn [dine barn,NW] imot klippen.» — Sal. 137: 8, 9, EN.
23. Hvem vil bli brukt til å omstyrte Babylon den store, men hvem påtar seg ansvaret for det?
23 Når tiden er inne, vil menneskelige redskaper på jorden få frie tøyler til å ødelegge Babylon den store. (Åp. 17: 15—18) Men Jesus Kristus vil med glede påta seg ansvaret for utslettelsen av den falske religions verdensrike. Bibelens profetier gir ham som den større Kyros æren for å omstyrte Babylon den store. Da han var på jorden som menneske, utsatte hun ham og også hans etterfølgere for store lidelser. — Åp. 18: 24.
24. a) Hvordan viser Babylon den store sitt overmot hva herredømme angår? b) Hvis «datter» er hun, hvilken ulykke vil komme over henne, og hvordan?
24 Babylon den store har vært det personifiserte overmot. (Jer. 50: 31, 32, EN) Det er ikke det jordiske Jerusalem eller Sion, hvor den islamittiske Klippemoskéen ligger, hun nå betrakter som sin rival, men derimot det himmelske Sions berg, for der hersker den større Kyros som konge. For å vise denne rivalisering sier hun: «Her troner jeg som dronning.» (Åp. 18: 7) Hvis hun skal kalles en «datter», slik fortidens Babylon ble kalt, kan det sies at hun er en «datter» av Satan Djevelen. (Joh. 8: 44; Jer. 50: 42; 51: 33) Ifølge profetien skal denne religiøse horkvinnen brått bli rammet av to katastrofale ting, nemlig «barnløshet og enkestand». (Jes. 47: 9; Åp. 18: 7, 8; Jer. 50: 9) Enten vil medlemmene av hennes religiøse organisasjon bli drept i den kommende «store trengsel», eller også vil de bli som døde for henne ved at de fornekter henne og ikke bekjenner seg til noen religion i det hele tatt. Dette vil få henne til å sørge!
25. Hva må vi gjøre uten å nøle hvis vi ikke ønsker å være blant de «barn» som blir knust «imot klippen»?
25 Ønsker noen av oss å bli regnet blant Babylon den stores religiøse «barn» når Guds fastsatte tid er inne til å knuse dem «imot klippen»? Hvis vi ikke ønsker det, og særlig hvis vi hevder å være blant dem som Gud kaller «mitt folk», hva skal vi da gjøre? Vi bør intet mindre enn dra fordel av den tid som er igjen, og adlyde det barmhjertige påbud Gud har gitt i sitt Ord: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åp. 18: 4; Jer. 50: 8.