Salmene

Hvor ønsker du å være?

JEHOVA GUDS hengivne tjenere verdsetter høyt fellesskapet med andre som har den samme dyrebare tro som dem. Enkelte israelitter viste at de hadde en slik verdsettelse, ved å nære et sterkt ønske om å gå til templet. Har du et lignende ønske om å tilbe sammen med andre?

Han som skrev Salme 84, en levitt og etterkommer av Korah, var et godt eksempel, for han ønsket å være blant Guds trofaste tjenere. Han sa: «Hvor elskelige dine boliger er, [Jehova], Allhærs Gud! Min sjel lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter [Jehovas] tempel gårder. Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud. Ja, fuglen har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede, hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, [Jehova], Allhærs Gud, min konge og min Gud.» — Sal. 84: 2—4.

Salmisten betraktet helligdommen som ’elskelig’, vakker, ja, som et sted hvor han ønsket å være framfor alle andre steder, fordi det var der Jehova ble tilbedt. Det at denne levitten lengtet så inderlig etter tempelgårdene i Jehovas tabernakel, får oss til å tenke på de titusener av levitter som bodde i 48 tildelte byer over hele Israel. De som tilhørte et av de skiftene de ikke-prestelige levitter var inndelt i, skulle tjene en hel uke i templet bare en gang hvert halvår. De ville derfor tilbringe størsteparten av året sammen med familien sin hjemme hos seg selv i en av de levittiske byene. De små fuglene kan derimot ha funnet et fast tilholdssted i templet.

Salmisten kan ikke la være å tenke på hvor lykkelig de som til bestemte tider gikk til helligdommen, måtte være. Han sier videre: «Salige [lykkelige, NW] er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. . . . Salige [lykkelige, NW] er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til templet. Når de drar igjennom den tørre dal, gjør de den til en kildevang; høstregnet dekker den med signing [selv med velsignelser innhyller veilederen seg, NW]. De går fra kraft til kraft, til de trer fram for Gud på Sion.» — Sal. 84: 5—8.

Når prestene og levittene utførte pliktene sine, bosatte de seg midlertidig i Jehovas hus, og der kunne de lovprise den Høyeste direkte. Hvor lykkelige kunne de ikke være ved disse anledningene! Andre israelitter som vendte seg til Gud for å få styrke da de hadde behov for oppmuntring og hjelp, var også lykkelige. Disse israelittene lengtet etter å dra opp til templet. — ’De hadde så stor interesse for den sanne tilbedelse at den tørre dalen de måtte dra gjennom for å komme til Jerusalem, fikk et like’ innbydende utseende som vannrike steder hvor kilder bryter fram. De trofaste israelittene betraktet Jehova som sin ’veileder’. (Jes. 30: 20) Ettersom de ville velsigne eller lovprise ham, kan det sies at ’veilederen innhyllet seg med velsignelser’, som om de skulle være en kledning. Til tross for at reisen var lang, ble ikke de hengivne tilbederne utslitt. Tanken på å komme til templet gav dem fornyet kraft.

Salmisten kommer deretter med følgende bønn til Jehova: «Hør min bønn, [Jehova], Allhærs Gud, lytt til den, du Jakobs Gud! . . .’ Gud, vårt skjold, vend blikket hit, og se på din salvedes ansikt!» (Sal. 84: 9, 10) Levitten har ikke bare seg selv i tankene da han ber om Jehovas gunst, men han tenker også på den salvede, som sannsynligvis er kongen i Juda. Denne levitten er klar over at den Høyeste er et beskyttende skjold for Israel, og han ber ham derfor om hjelp.

Salmisten viser et sterkt ønske om å være i templet da han sier: «Ja, en dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse.» (Sal. 84: 11) Hvilken stor verdsettelse! Bare en dag i forgårdene i Jehovas tempel var for salmisten mer verdifull eller bedre enn tusen dager et annet sted. Han ville heller stå ved terskelen eller ved inngangen til Jehovas hus enn å bo i teltene til onde mennesker, uansett hvor praktfulle boligene deres var.

Hvorfor verdsatte salmisten Guds hus så høyt? Legg merke til hva han nå sier: «For [Jehova] vår Gud er sol og skjold; [Jehova] gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, nekter han ikke noe godt. [Jehova], Allhærs Gud, salig [lykkelig, NW] er den som stoler på deg.» (Sal. 84: 12, 13) Ja, salmisten satte pris på å ha Jehova som Gud. Den Høyeste er som en sol for sitt folk, ettersom han opplyser dem. Han beskytter dem også liksom et skjold. Han lar nåde og velsignelse strømme ut over dem han godkjenner, og han gir dem ære. Jehova vil aldri nekte dem som bestreber seg på å være redelig i sin ferd, noe godt. Han vil rikelig velsigne dem, og de som setter sin lit til den Allmektige, vil ikke bli skuffet, men vil fortsette å være virkelig lykkelige.

Vil det at du anerkjenner Jehova som Beskytteren og Kilden til alle gode gaver, tilskynde deg til å komme regelmessig sammen med hans folk? Er det å stå i et godt forhold til Gud noe som fyller deg med den største glede? Vi burde virkelig ønske å bringe vårt liv i harmoni med de tanker som salmisten gir uttrykk for, og dermed vil vi kunne få del i den lykke det gir å ha Jehova som vår Gud.