Vi har valgt å samarbeide med Jehova Gud
«Velg i dag hvem I vil tjene . . . Men jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova].» — Jos. 24: 15.
1, 2. Hvilket valg sørget Elias for at hans folk Israel måtte treffe, og hvordan gjorde han dette?
HELE dagen lang hadde Ba’als profeter og prester hinket rundt et alter hvor det lå et offer. De tryglet sin gud, Ba’al, om å gi seg til kjenne ved å fortære offeret med ild, og de gikk så langt at de flengte seg med sverd. Men til ingen nytte!
2 Deretter kom turen til profeten Elias, Jehova Guds talsmann. Han bygde et alter, la ved og et slaktet dyr på det og overøste alt sammen med vann. Da han hadde gjort dette, ba han til sin Gud, Jehova. Hva skjedde så? Ild kom ned fra himmelen og fortærte ikke bare veden og offeret, men også steinene som alteret var bygd av. Da ropte de israelittiske tilskuerne: «[Jehova], han er Gud! [Jehova], han er Gud!» I årevis hadde de ’haltet til begge sider’, men nå valgte de å anerkjenne den sanne Gud, Jehova, som sin Gud. — 1 Kong. 18: 21—40.
3. Hvordan kan det sies at menneskene har en fri vilje?
3 Menneskenes evne til å velge mellom rett og galt, mellom det å tjene den sanne Gud, Jehova, og det å tjene seg selv og falske guder, viser at de har en fri vilje, at de er individer som er skapt i Jehova Guds bilde og lignelse. (1 Mos. 1: 27) Dyrene har ikke denne evnen. Du kan lære en hund opp til å la være å ta et eller annet, men du kan ikke resonnere med den om hvorfor det er galt å stjele. Ulykkeligvis har menneskene i omkring 6000 år misbrukt sin moralske frihet, og derfor er også verden i sin nåværende kaotiske tilstand. — Se 5 Mosebok 32: 5.
4. a) Hvem var den første som misbrukte denne friheten, og hvorfor gjorde han det? b) Nevn noen av dem som har fulgt hans eksempel.
4 Den første som misbrukte sin evne og frihet til å velge, var ingen annen enn den som ble Satan Djevelen. Han valgte å følge en selvisk lyst. Dette fødte synd i form av opprør, og det vil igjen føre til at han til slutt blir tilintetgjort, utslettet. (Joh. 8: 44; Jak. 1: 14, 15) Både Adam og Eva, Noahs samtidige i tiden før vannflommen, de englene som ikke tok vare på sin opprinnelige stilling, Nimrod og hans flokk etter vannflommen, innbyggerne i Sodoma og Gomorra og en hærskare andre mennesker opp gjennom århundrene fram til vår tid har alle sammen valgt å følge Satan Djevelens eksempel ved å treffe selviske, urette og dårlige valg.
DE SOM TRAFF DET RETTE VALG
5. Nevn noen av dem som har truffet det rette valg.
5 På den annen side har vi Abel, som valgte å tjene Jehova Gud, og som mistet livet på grunn av det valg han hadde truffet. Etter ham kom Enok, Noah og patriarkene Abraham, Isak og Jakob. I Hebreerne 11: 13—16 viser apostelen Paulus at disse patriarkene traff det rette valg. Senere kom Moses. Han ble oppdratt i Faraos slott og opplært i all Egypts visdom og kunnskap. Han var en berømt, mektig og rik mann da han i en alder av 40 år sto overfor nødvendigheten av å treffe et valg. Hva slags valg traff han? Han valgte «å lide ondt sammen med Guds folk [heller] enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter». (Heb. 11: 25, 26; Ap. gj. 7: 20—29) Ville du ha gjort det samme?
6. Hvilket valg stilte a) Moses b) Josva folket overfor?
6 Henimot slutten av sin lange løpebane som Jehovas profet og leder for Guds folk, gjorde Moses det klart for dette folket at de hadde et valg: «Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot eder: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham!» (5 Mos. 30: 19, 20) Moses’ etterfølger, Josva, stilte ved slutten av sin lange tjenestetid Israels folk overfor et lignende valg. Han traff selv det rette valg, og det gjorde også profeten Elias mange hundre år senere. — Jos. 24: 15; 1 Kong. 19: 10.
7. a) Hvilket valg traff Jesus da han ble fristet av Djevelen? b) Hvilket valg traff hans disipler?
7 Mennesket Jesus Kristus måtte treffe et valg da Satan Djevelen tilbød ham alle verdens riker mot at han utførte en tilbedelseshandling. Jesus traff det rette valg. (Matt. 4: 10) Jesu første disipler traff likeledes det rette valg — de anerkjente Jesus som Messias, Guds Sønn, og godtok ham som sin Leder og Konge. (Joh. 1: 49) Det samme gjorde Saulus fra Tarsus. Da han var på vei til Damaskus for å forfølge de kristne, viste Jesus Kristus seg for ham på mirakuløs måte. Saulus spurte: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Da han fikk svar på sitt spørsmål, valgte han å godta og rette seg etter den veiledning han fikk, og han ble en døpt kristen. — Ap. gj. 22: 10.
8. a) Hvilket valg blir folk stilt overfor som følge av at det gode budskap om Guds rike blir forkynt? b) Hvorfor haster det med å treffe det rette valg nå?
8 I vår tid medfører forkynnelsen av «dette evangelium om riket» at alle som hører det, blir stilt overfor et valg. Hvilket valg er det? De må velge om de skal begynne å gå på rettferdighetens vei og tjene Jehova Gud, universets Skaper og Opprettholder og Overherre, eller om de skal fortsette å følge en selvisk kurs under innflytelse av Satan Djevelen, «denne verdens gud». Denne mulighet til å treffe et valg kommer ikke alltid til å stå åpen, for vi lever ved «verdens ende», i «de siste dager» med «vanskelige tider», noe oppfyllelsen av Bibelens profetier tydelig viser. Ja, dette gjelder oss. Vi er nødt til å treffe vårt valg. — Matt. 24: 14; 2 Kor. 4: 4; Matt. 13: 39; 2 Tim. 3: 1.
HVORFOR BØR VI VELGE Å SAMARBEIDE MED JEHOVA GUD?
9, 10. Hvilke skritt bør vi ta når vi gir akt på forkynnelsen av det gode budskap?
9 De som gir akt på forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike, oppnår å få nøyaktig kunnskap om Guds Ord og hjelp til å leve i samsvar med det. Dette kan føre til at de oppriktig angrer en hvilken som helst urett handlemåte de tidligere kan ha fulgt, og at de vender om og begynner å følge en handlemåte som er til behag for Jehova Gud. Som apostelen Peter sa til sin tids jøder: «Fatt da et annet sinn og vend om, for at eders synder må bli utslettet.» — Ap. gj. 3: 19.
10 Den logiske konsekvens av at vi tar disse to skrittene, vil være at vi treffer det valg å gjøre Guds vilje og samarbeide med Ham og følge i Jesu Kristi fotspor. Dette valg innebærer å ta et bestemt, formelt skritt, et skritt som det Jesus selv tok i en alder av 30 år da han ifølge en profeti kom med denne uttalelsen: «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» (Heb. 10: 7; Sl. 40: 8, 9) Hvis vi skal følge Jesu eksempel i denne forbindelse, betyr det at vi må innvie oss til å gjøre Guds vilje og la oss døpe i vann som et symbol på vår innvielse. Det er både forstandig, rett og kjærlig å ta dette skritt.
11—13. a) Hvorfor er det forstandig å innvie seg og la seg døpe? b) Hvorfor er det rett og rettferdig? c) Hvorfor er det kjærlig og et tegn på takknemlighet?
11 Hvorfor er det forstandig? Jo, Jehova Gud vet hva som er til det beste for oss. Hans Ord understreker gang på gang hvilken dårskap det er å følge en selvisk og urettferdig handlemåte. Derfor står det også skrevet at «gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer». (1 Tim. 4: 8, NTN) Gjennom sin profet i fortiden uttrykte Jehova det slik: «Jeg er [Jehova] din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn.» (Es. 48: 17) Som en hjelp for oss til å lære å gjøre det som er oss til gagn, har vi «de hellige skrifter», Bibelens inspirerte bøker. (2 Tim. 3: 15—17) De minner oss om at «det som et menneske sår, det skal han òg høste». (Gal. 6: 7) Ja, «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den». (Ordspr. 10: 22, NW) Derfor er det virkelig forstandig å treffe det valg å samarbeide med Jehova Gud.
12 Det er også rett og rettferdig å velge å innvie seg til å gjøre Jehovas vilje. Ja, vi skylder egentlig Gud å gjøre hans vilje. Hvorfor? Fordi Jehova Gud eier jorden og alle ting og alle skapninger på den, ettersom han har skapt alle ting. Han har ikke bare skapt oss til å være oss selv til behag, men også til å tjene hans hensikt og gjøre hans vilje. Han har ikke bare skapt alle ting, men det er også han som opprettholder alle ting og sørger for både solskinn og regn. Derfor står det skrevet: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» — Åpb. 4: 11.
13 Dessuten kan vi vise vår kjærlighet og takknemlighet ved å innvie oss til å gjøre Jehovas vilje og bli døpt som et symbol på dette. Når vi tenker på all den kjærlighet Jehova Gud har øst over menneskene for å gjøre livet mulig og glederikt (Ap. gj. 14: 17), når vi tenker på hans tålmodighet med menneskene i de forløpne 6000 år (2 Pet. 3: 8, 9), og når vi tenker på at han elsket oss så høyt at han ga sin enbårne Sønn for at han skulle være vår Frelser og Gjenløser (Joh. 3: 16) — hvilken konklusjon må vi da komme til? Det minste vi kan gjøre for å bevare selvrespekten, er å innvie oss til vår kjærlige himmelske Far for å gjøre hans vilje og deretter la oss døpe i vann som et symbol på denne innvielsen.
INNVIELSE OG DÅP NØDVENDIG
14, 15. a) Hvilket spørsmål kan enkelte stille i forbindelse med nødvendigheten av innvielse og dåp? b) Hvilken bibelsk illustrasjon viser nødvendigheten av at vi formelt innvier oss til å gjøre Guds vilje?
14 Men kan vi ikke behage Jehova Gud og bli belønnet med evig liv bare ved å leve et rent liv, tro på Gud og Jesus Kristus, komme sammen med Guds folk og fortelle andre om det gode budskap, uten at vi formelt innvier oss til å gjøre Guds vilje og blir døpt? Det er tydeligvis enkelte som tror dette, for de gjør alt det som her er nevnt, men unnlater å innvie seg og bli døpt. Men de tar feil på dette punkt.
15 Hvis Jehova Gud skal lønne oss, må vi legge for dagen tro på ham og elske ham så høyt at vi innvier oss til å gjøre hans vilje og følge i Jesu Kristi fotspor. La oss ta et eksempel: Ved Sinai berg gjorde Jehova Gud sine lover kjent for Israels folk, og han lot dem også få vite hvilke belønninger de ville få hvis de overholdt hans lover. Israelittene gikk høytidelig med på å gjøre Guds vilje, slik at de kunne få hans veiledning, beskyttelse og velsignelse. Hans tjenere i vår tid må også overgi seg til ham på denne måten. (2 Mos. 19: 3—8) De må gi akt på Jesu befaling om at de som ønsker å holde hans bud, må begynne med å la seg døpe. — Matt. 28: 19, 20.
16, 17. a) Illustrer hvor inkonsekvent det er å ville tjene Gud uten å bli døpt. b) Hvordan kan vi anvende Romerne 10: 9, 10 i denne forbindelse? c) Hvordan kan vi illustrere mangelen på oppriktighet hos enkelte som utsetter dåpen?
16 Vi kan belyse dette på følgende måte: En mann går langs en vei på landet og ser en mengde folk som holder på å høste inn årets avling. Han synes han bør slutte seg til dem, og hjelper dem i flere dager inntil hele avlingen er kommet i hus. Men kan han med rette vente å få utbetalt noen lønn når lønningsdagen kommer? Nei, for han var ikke ansatt. Han hadde ingen kontrakt med høstens herre. Han kom ikke inn under den vanlige ordningen for utbetaling av lønn til arbeiderne. Det forholder seg på en lignende måte med dem som blir Guds tjenere. Romerne 10: 9, 10 gjelder derfor ikke bare en hvilken som helst bekjennelse, men sikter spesielt til en høytidelig offentlig kunngjøring som den et menneske kommer med når han har innvigd seg til å gjøre Guds vilje og skal bli døpt. «Dersom du med din munn bekjenner [offentlig kunngjør, NW] at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvekte ham fra de døde, da skal du bli frelst; for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en [kunngjør en offentlig, NW] til frelse.» Denne offentlige kunngjøring gjør det klart for alle at et menneske har truffet det valg å samarbeide med Jehova Gud. Ja, vi kan ikke vente at Gud skal belønne oss med evig liv hvis vi ikke inngår noen avtale om å arbeide for ham.
17 Vi kan også bruke en annen illustrasjon: En ung mann oppsøker stadig en ung dame. Han forsikrer at han elsker henne høyt. Han inviterer henne ut på middag, han ber henne med i teater, og han kjøper gaver til henne. Andre får inntrykk av at han er på frierføtter, men han unngår omhyggelig å bringe emnet ekteskap på bane. Kan det sies at han elsker den unge damen? Det hun sannsynligvis ønsker, er å gifte seg. Men han har ikke lyst til å miste sin frihet, han ønsker ikke å bli «bundet» til henne. Alle hans forsikringer om at han elsker henne, er derfor tomme og falske. Det forholder seg på lignende måte med et menneske som påstår at han elsker Jehova Gud og setter pris på alt Gud har gjort for ham, hvis ikke vedkommende innen en rimelig tid innvier seg til å gjøre Guds vilje og følger i Jesu fotspor. Det vil da bare være tomme påstander, og de vil røpe mangel på kjærlighet og tillit til Jehova Gud og mangel på tro på ham. Hans påstander røper også mangel på oppriktighet.
18. Hvorfor er det nødvendig å bli døpt ifølge det som står i 1 Peter 3: 21?
18 Dåpen er dessuten en viktig betingelse for å oppnå en god samvittighet overfor Gud. Apostelen Peter fastslår dette i 1 Peter 3: 21 (NW): «Det som svarer til dette [til vannflommen på Noahs tid], frelser også nå dere, nemlig dåpen (ikke [bare] avleggelsen av kjødets urenhet [så viktig det enn er], men bønnen til Gud om en god samvittighet), ved Jesu Kristi oppstandelse.»
19. a) Hvorfor er dåpen et passende symbol? b) Hvordan kan det sies at den har en praktisk betydning?
19 Dåpen er et meget passende symbol på at vi har valgt å samarbeide med Jehova Gud ved å innvie oss til å gjøre hans vilje som Jesu Kristi etterfølgere. Ved å bli senket ned i vannet og bli dekket av det blir vi på en måte begravd. Vi dør fra vår tidligere handlemåte. Dåpen avmerker døden for vår selviske handlemåte og vårt ønske om å gjøre som vi selv lyster. Det at vi blir reist opp av vannet igjen, er et godt bilde på at vi blir gjort levende for å gjøre Guds vilje og føre et nytt liv. Vanndåpen kan også sies å ha en praktisk betydning, for en kan lett glemme at en har gitt et muntlig løfte om å gjøre Guds vilje. Ja, selv om en hadde undertegnet en skriftlig bekreftelse av dette, ville en lett kunne glemme det, for hvor mye er det ikke vi glemmer av det som vi har sagt eller til og med skrevet ned! Men kan vi glemme at vi en gang ble døpt i nærvær av mange vitner etter at vi først hadde hørt en tale om dåpen og så hadde deltatt i en bønn og deretter hadde skiftet til badedrakt? Neppe! De som har gått til et slikt skritt, er forpliktet til å ta konsekvensen av det ved å samarbeide med Jehova Gud. I neste artikkel vil vi se på hva dette innebærer.