Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w79 15.5. s. 3–6
  • Menneskekjærlighet — viktig for å oppnå lykke

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Menneskekjærlighet — viktig for å oppnå lykke
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1979
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • ANVENDT I DET DAGLIGE LIV
  • I DEN KRISTNE MENIGHET
  • PERSONLIG OPPMERKSOMHET
  • DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
  • EN IKKE-KRISTEN VISER EN APOSTEL MENNESKEKJÆRLIGHET
  • GAGN
  • Legg godhet for dagen overfor andre
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1967
  • Vennlighet – en egenskap som kommer til uttrykk i ord og handling
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike (studieutgave) – 2018
  • Gled Jehova ved å vise godhet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1991
  • Guds folk må elske godhet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2004
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1979
w79 15.5. s. 3–6

Menneskekjærlighet — viktig for å oppnå lykke

EN GRUPPE mennesker sto og ventet på et tunnelbanetog, og blant dem var det to som tilsynelatende hadde ulike forbilder. Den ene var en velkledd forretningsmann som syntes å representere det «bestående». Den andre var en ung kvinne som ved sitt antrekk syntes å være en som gjorde opprør mot det «bestående». Likevel hadde disse to noe felles. Dette ble klart da en åpenbart beruset mann vaklet mot vogndøren. På en eller annen måte trådde han feil, slik at det ene benet hans kom ned i det smale mellomrommet mellom vognen og plattformen. Han ville med sikkerhet ha fått benet revet av ved hoften, hadde det ikke vært for at forretningsmannen og den unge kvinnen raskt grep inn.

Hva hadde disse to felles? Menneskekjærlighet eller nestekjærlighet. Men hvor vidtrekkende er denne kjærligheten? I dette tilfellet hjalp de to den berusede mannen, anbrakte ham på et sete, forvisset seg om at han ikke hadde kommet til skade, og gikk så hver sin vei. De gjorde det de kunne for å sørge for det denne mannen trengte ved den anledningen. De handlet i dette tilfellet slik menneskene ble skapt til å handle.

Det greske ordet for «menneskekjærlighet» henspiller nettopp på en slik form for kjærlighet eller omtanke for andre mennesker. Det sikter til de små tingene som utføres for å gjøre livet glederikt, til det å vise gjestfrihet og dekke menneskelige behov. (Apg. 27: 3; 28: 2, EN) Et enkeltmenneske som gir uttrykk for menneskekjærlighet, er interessert i andres ve og vel, ofte uten den personlige tilknytning og det engasjement som andre sider ved kjærligheten innebærer. For forretningsmannens og den unge kvinnens vedkommende stoppet deres innlevelse i den uheldige, berusede mannens liv da han ikke lenger var i fare.

ANVENDT I DET DAGLIGE LIV

Menneskekjærlighet er viktig i et ektepars liv. De kan gi uttrykk for romantisk kjærlighet overfor hverandre og ta seg av alle sine forpliktelser. Men deres forhold kan bli meget skuffende hvis de ikke viser menneskekjærlighet overfor hverandre. Spontant å gjøre små ting for å øke den andres velvære og lykke — de små tingene de var så raske til å gjøre i tiden før de giftet seg — er menneskekjærlige handlinger som har stor betydning. David og Jonatan hadde hengivenhet overfor hverandre som nære venner. Mellom ektemenn og hustruer bør det også være et nært vennskap. — 1. Sam. 18: 1, 3; 2. Sam. 1: 26.

En hustru trenger å være forvisset om at hun er sin manns næreste venn, den han vil foretrekke å være sammen med framfor noe annet menneske. Hvis menneskekjærlighet og nært vennskap mangler, begynner hustruen å føle seg forsømt. «Han snakker ikke med meg,» kan hun si, eller: «Han er mer interessert i de pliktene yrket hans medfører, eller i forretningen enn han er i meg.» Og ektemannen kan synes at hans hustru krever for mye av hans tid og ikke verdsetter betydningen av hans andre plikter. Gradvis blir de andre former for kjærlighet svekket, og som et resultat av dette oppstår det problemer. Av og til blir imidlertid problemene løst ved at de begynner å «kurtisere» hverandre på nytt, og ved at de utfører små menneskekjærlige handlinger for hverandre.

I DEN KRISTNE MENIGHET

De kristne blir pålagt å vise godhet mot sine brødre i troen. (Jak. 2: 14—17) I det første århundre, da hunger og forfølgelse kom over de kristne i Judea, sendte de kristne i andre land et gavmildt bidrag til deres underhold. Dette var en menneskekjærlig handling. — Apg. 11: 28—30; 12: 1—5; 2. Kor. 9: 1—5.

Apostelen Paulus var et eksempel for de eldste. Han gjorde langt mer enn bare å forkynne det «gode budskap» for dem som hørte på ham. Dette var en kjærlig handling, men Paulus viste også inderlig hengivenhet og menneskekjærlighet. Han sa til noen som han hadde undervist: «[Vi var] milde mot dere, som når en mor steller med sine barn. Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium [noe Gud hadde befalt dem å gjøre], men også vårt eget liv [et uttrykk for inderlig hengivenhet, broderkjærlighet]. Så mye holdt vi av dere.» — 1. Tess. 2: 7, 8.

Paulus var villig til å gjøre seg store anstrengelser for sine kristne brødre og til å gi av seg selv. Eldste i de kristne menigheter i dag vet av erfaring at brødrenes behov for omsorg og oppmerksomhet sjelden oppstår når det er mest beleilig. En bror kan for eksempel komme til en eldste etter et møte og si: «Jeg skulle gjerne snakke med deg om noe når du får tid.» Menneskekjærlighet vil som regel hjelpe en eldste til å forstå at tiden til å snakke med broren er inne akkurat da. Problemet kan være alvorlig — i det minste for broren. Det kan ha krevd en god del mot av ham å henvende seg til en eldste. Hvis den eldste utsetter det til det passer ham selv, oppdager han kanskje at broren har ombestemt seg og ikke lenger ønsker å snakke om saken. Hvorfor ikke? Han kan ha mistet motet, eller han kan allerede ha fattet en beslutning og anser det nå for å være for sent å diskutere det. Han kan til og med ha blitt bitter fordi den eldste ikke kom ham til hjelp da han trengte det.

PERSONLIG OPPMERKSOMHET

Menneskekjærlighet må legges for dagen i andre situasjoner hvor de personlige behov til menighetens medlemmer kommer inn i bildet. En søster kan klage til en eldste over at termostaten som regulerer temperaturen i møtelokalet, er stilt for lavt. En bror som hører dårlig, kan klage over at han ikke er i stand til å høre talerne. Skal disse bli sett på som personer som stadig klager? Bør den eldste tenke som så at det er umulig å tilfredsstille alle, og at hvis flertallet er tilfreds, da har han gjort nok? Ikke hvis slike brødres interesser ligger ham på hjertet. Et bibelsk ordspråk sier: «Den som lukker sitt øre for de fattiges skrik [den ringes klagende rop, NW], skal selv måtte rope uten å få svar.» (Ordsp. 21: 13) Hvis en eldste reagerer på en kjærlig måte, vil han vurdere hver «klage» og gjøre det som er mulig for at alle skal føle seg vel og være tilfreds.

Jesus underviste i dette prinsippet i sin lignelse om hyrden. Han spurte: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister en, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.» (Luk. 15: 4, 5) Jesus understreket viktigheten av å vise hvert medlem av hjorden individuell oppmerksomhet. — Luk. 15: 4—7.

DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

En av de mest virkningsfulle lignelser Jesus brukte for å understreke betydningen av å vise menneskekjærlighet, var lignelsen om den barmhjertige samaritan. Da samaritanen fant en skadd mann på veien, «syntes han inderlig synd på ham». Hva gjorde han? «Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer og gav dem til verten og sa: ’Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’» Kristus Jesus brukte denne lignelsen for å innprente i dem som mente at de var rettferdige, at det krevdes mer for å behage Gud enn å utføre de tradisjonelle pliktene, å gjøre «gode gjerninger» og holde loven. — Luk. 10: 29—37.

EN IKKE-KRISTEN VISER EN APOSTEL MENNESKEKJÆRLIGHET

En annen situasjon som er verd å merke seg, er den apostelen Paulus befant seg i da han ble transportert til Roma som fange. Apostlenes gjerninger 27: 3 (EN) beskriver den menneskekjærlighet og medfølelse som høvedsmannen Julius viste Paulus: «Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, ga ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.»

De som fører tilsyn med andre mennesker, kan lære noe av denne mannen. Han var en som var klar over andres menneskelige behov. Han skar ikke alle over en kam. En som fører tilsyn med andre, kan vise menneskekjærlighet på denne måten, ved at han er klar over hvilke individuelle, menneskelige behov og svakheter de enkelte har. Han vil ikke kreve det samme av alle. Én kan være rask til å lære å utføre nye oppgaver og kan være hurtig og effektiv i sitt arbeid. Det vil være lett å vise menneskekjærlighet mot en slik ansatt. Men hvordan vil du behandle en som trenger lengre tid? Han trenger mer opplæring, oppmerksomhet og tid, noe som kan være en prøve på tilsynsmannens tålmodighet. En som fører tilsyn med andre på en god måte, vil være interessert i hver enkelts ve og vel og vil gjøre små ting for å få vedkommendes arbeid til å bli behagelig. Han vil naturligvis være lojal mot sin arbeidsgiver, men han vil være mer opptatt av de ansattes ve og vel enn av å følge en spesiell regel. Julius slo ikke opp i et «regelverk» for å finne ut om han kunne tillate Paulus å nyte sine venners omsorg. Hvis et slikt «verk» hadde eksistert, ville det sannsynligvis ha forbudt slik menneskekjærlighet.

Senere under den samme reisen til Roma led gruppen skibbrudd, og alle på skipet kom trygt i land på øya Malta. Paulus og mange med ham var fanger, og alle var fremmede, men Lukas forteller at øyboerne likevel «viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tente opp en ild og tok seg av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var kaldt». Vi kan lære noe av dette: Menneskekjærlighet kan bli vist mot slike som ikke har den samme bakgrunn eller tro som oss. Jesus oppmuntrer oss til å gjøre dette: «[Vær] barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» — Apg. 28: 2, 7, 10, EN; Matt. 5: 45.

GAGN

Hvilket personlig gagn kan vi ha av å vise menneskekjærlighet? Det gir rik belønning i form av personlig tilfredsstillelse og fred i sinnet. (Ordsp. 19: 22, 23) Vi behager Jehova når vi viser kjærlighet. (Mika 6: 8) Hvis vi viser menneskekjærlighet i likhet med den barmhjertige samaritan, vil vi bli velsignet av Jehova og vanligvis også av våre medmennesker. «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.» (Luk. 6: 38) Selv om du ikke umiddelbart blir belønnet på denne måten, vil du oppnå selvrespekt og fred i sinnet. Dette er noe som gjør det å vise menneskekjærlighet anstrengelsene vel verdt.

[Bilde på side 4]

Viser du menneskekjærlighet mot dem som har en annen bakgrunn eller tro enn du?

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del