Skaperen har stor omsorg for deg
«Gud [gjør ikke] forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Ap. gj. 10: 34, 35.
1. Hvor stor kjærlighet har Gud vist menneskeheten, og hva kan vi derfor ikke tro?
DEN høyeste Gud har allerede vist sin store kjærlighet til menneskeheten. Til tross for at Jehova Gud hadde inderlig kjærlighet til sin enbårne Sønn, traff han en ordning som gikk ut på at Sønnen måtte dø for oss, slik at vi kunne bli forlikt med Gud og med tiden oppnå evig liv i fullkommenhet. (Joh. 3: 16; Rom. 5: 6—8) Kan vi på bakgrunn av dette tro at Gud bare betrakter menneskene som en stor, grå masse, eller at han velger ut en bestemt gruppe som han viser sin gunst, og ignorerer resten?
2. Hvordan betrakter Jehova hvert enkelt menneske?
2 Det kan ikke være tilfelle. Gud betrakter hvert enkelt menneske som et selvstendig individ. Han «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse». (1 Tim. 2: 4) Apostelen Peter, som så hvordan Gud godtok hedninger i den første kristne menighet, sa: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Ap. gj. 10: 34, 35.
3. Hvorfor kan vi være forvisset om at hvert enkelt menneske vil bli vist oppmerksomhet under Rikets styre?
3 Gud sendte Jesus Kristus for at han skulle gi seg selv «til en løsepenge for alle». (1 Tim. 2: 6) Han ’smakte døden for alle’ og kjøpte hele menneskeslekten. (Heb. 2: 9) Vil det da være rimelig å tro at Guds Sønn skulle ha en likegyldig innstilling til menneskene og på en måte si: ’Jeg ga mitt livsblod for alle, men hvilken betydning har det enkelte menneske? Det er det samme for meg om noen mister livet eller ikke’? Nei, det ville det ikke. Under hans rike vil hvert enkelt menneske som kommer inn under hans gjenløsning, bli vist oppmerksomhet og få anledning til å oppnå liv.
4. Hva lærer Bibelen om Guds vedvarende kjærlighet?
4 Jehova er derfor alltid villig og rede til å hjelpe alle som tror på ham, og vise dem kjærlighet. Og hans kjærlighet er langt større og sterkere enn den vi er i stand til å vise hverandre. Legg merke til den kjærlighet Gud viste Abraham, Isak og Jakob, som var ufullkomne, men som tjente ham av hele sitt hjerte. Flere hundre år senere var Jehovas kjærlighet like sterk. Moses sa til Israels folk: «I dine fedre fant [Jehova] behag, så han elsket dem.» (5 Mos. 10: 15) Han utholdt folkets gjenstridighet i flere hundre år på grunn av denne kjærlighet. — Mal. 3: 6.
5. Er det bare noen få utvalgte Jehova viser kjærlighet?
5 Jehova har en like stor og varig kjærlighet til dem som tjener ham i dag. Han er så å si på utkikk etter en anledning til å ’finne behag’ i alle som oppriktig søker ham. «[Jehovas] øyne farer over all jorden for at han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham,» sier Bibelen. (2 Krøn. 16: 9) «Hans ører [er] vendt til deres bønn.» — 1 Pet. 3: 12.
6. Hva er det som viser at det ikke er feil Gud ser etter?
6 Når Jehova betrakter jorden og ser alle de vanskeligheter menneskene gjennomgår, føler han i høy grad med dem. Han ønsker å hjelpe hver enkelt av dem. Selv om han ikke ’lukker øynene for’ en urett handlemåte, forsøker han ikke å finne feil hos menneskene, men å merke seg deres gode sider. Salmisten sa: «Hvis det var feil du så etter, o Jah, o Jehova, hvem kunne da bli stående?» Nei, når Jehova betrakter oss, husker han på at vi alle «er støv». — Sl. 130: 3, NW; 103: 14.
7, 8. a) Hvordan viste Jesus at han virkelig ønsker å hjelpe folk? b) Hva bør Guds og Kristi medfølelse med menneskeheten tilskynde oss til å gjøre?
7 Da Guds Sønn var på jorden, var han ivrig etter å bruke sin makt til å hjelpe folk. Da en spedalsk sa til ham:’ «Om du vil, så kan du rense meg», «ynkedes [Jesus] inderlig over ham, og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren», og med dette helbredet han ham. — Mark. 1: 40, 41.
8 Jesus hadde stor medfølelse med de mennesker som kom til ham for å bli helbredet. Jehova Gud og hans Sønn har også nå stor kjærlighet til dem som har tatt seg tid til å undersøke det gode budskap om Guds hensikter. Undersøker du nå oppriktig Guds Ord, og er du i ferd med å tilegne deg en del kunnskap om Gud? Hvis det er tilfelle, er det i seg selv et bevis for at han er interessert i deg. Hvordan kan vi være sikker på det?
9. Hva gjør Jehova for dem som oppriktig gransker hans Ord?
9 Fordi Gud ser noe godt hos alle som oppriktig gransker hans Ord. Som følge av dette åpner han vedkommendes sinn, slik at han kan forstå Guds hensikter. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Joh. 6: 44) Du kan ikke forstå Guds hensikter uten Guds ånds hjelp. Hvis du er i ferd med å lære noe om Guds hensikt, kan du være sikker på at han hjelper deg.
GUDS VERDSETTELSE — ET EKSEMPEL
10. Hva er det som viser at Jehova verdsetter sine tjenere?
10 Ved på den måten å hjelpe deg til å få den rette forståelse legger Gud for dagen en annen fin egenskap overfor deg. Denne egenskapen er verdsettelse. Du har sikkert gitt og gir uten tvil uttrykk for verdsettelse av mye av det andre gjør for deg, og du sier kanskje takk eller viser din verdsettelse på andre måter. Men den verdsettelse mennesker viser, er langt mindre enn Guds verdsettelse av dem som viser tro på ham og har respekt for hans Ord. Han gleder seg over dem. Jesus talte til og med om glede i himmelen over én synder som omvender seg eller slutter å følge en urett handlemåte for å behage Gud. (Luk. 15: 10) Jesus sa også at den som ga noen et beger kaldt vann fordi han var en Guds tjener, ikke skulle miste sin lønn. (Matt. 10: 42) Og verdien av den lønn Jehova gir, er alltid langt større enn verdien av den tjeneste vedkommende yter ham. Jehova ser og setter pris på alle dem som respekterer hans navn og behandler hans folk på en vennlig måte. Slike mennesker er gjenstand for hans godhet og hjelp.
11. Hvordan viser Markus 14: 3—9 at Jesus verdsatte det andre gjorde for ham?
11 Da en kvinne en gang kom inn i et hus hvor Jesus spiste et måltid mat, og helte velluktende salve ut over hans hode, verdsatte Jesus dette i en slik grad at han sa: «Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.» Og hans ord har vist seg å være sanne, for kvinnens gode gjerning er blitt omtalt i Bibelen, og millioner av mennesker har hørt om den. — Mark. 14: 3—9.
12. Hvilken innvirkning bør den ånd Faderen og Sønnen la for dagen, ha på oss?
12 Vi bør også verdsette den godhet Gud viser oss ved å hjelpe oss til å få kjennskap til hans hensikter og ved å gi oss anledning til å oppnå evig liv. Vi bør være takknemlige for at det har behaget Gud å la oss være lik de mennesker som Paulus forkynte for i en by i Lilleasia. I denne byen var det noen jøder som hevdet at de tjente Gud, men som motsatte seg sannheten. Beretningen sier imidlertid: «Da de fra nasjonene [hedningene] hørte dette [om anledningen til å bli godtatt av Gud], begynte de å glede seg og herliggjøre Jehovas ord, og alle de som var rett innstilt for evig liv, ble troende.» (Ap. gj. 13: 48, NW) Disse menneskene verdsatte Guds godhet. Denne verdsettelsen hjalp dem til å bli den slags mennesker som det behager Gud å godta.
HAN SOM HØRER BØNNER
13. Hvem må bønner til Gud framsies gjennom, og hvorfor behøver vi ikke å være redd for at Gud ikke lytter til våre bønner?
13 Vi vet at Gud har meddelt oss sine hensikter. Kan vi da til gjengjeld meddele ham våre innerste tanker og ønsker? Ja. Vi kan gjøre det gjennom bønn. Du behøver ikke å være redd for at Gud ikke vil lytte til deg. Det eneste han krever, er et oppriktig hjerte og at en erkjenner at en er en synder som trenger hjelp. Den som påkaller ham, vil bli vist hva han skal gjøre. Han vil bli klar over at bønner til Gud må framsies gjennom Jesus Kristus som Guds utnevnte Yppersteprest. Apostelen skrev: «Vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.» — Heb. 4: 15, 16.
14—16. Hva kan vi med rette be om, og hvorfor?
14 Hva kan vi da med rette be om? Vi kan be om alt som berører vårt forhold til Gud; alt som berører vår åndelighet. Apostelen Johannes sa: «Dersom vi ber om noe etter hans vilje, da hører han oss.» — 1 Joh. 5: 14.
15 Å be om noe «etter hans vilje» betyr at vi ikke vil be om noe som utelukkende tjener selviske interesser, for eksempel om rikdom, om å oppnå en stilling over våre medmennesker, om hevn, om å få oppfylt selviske ønsker og lignende. Men en som for eksempel er enslig, og som ønsker å gifte seg, kan be Gud om hjelp til å finne en passende ektefelle eller til å leve et likevektig og nyttig liv som enslig, hvis han ikke straks kan finne en ektefelle. Ektepar kan be om å få barn eller de kan be om visdom til å oppdra barn. Vi har eksemplet med Hanna, som ba Gud om å få et barn, og eksemplet med Samsons foreldre, som ba om veiledning med hensyn til oppdragelsen av sin sønn. (1 Sam. 1: 10—17; Dom. 13: 8—14) Vi kan også be om å oppnå et harmonisk ekteskap; vi kan be Gud om å velsigne våre bestrebelser for å oppnå et lykkelig ekteskap. Hvis vi skal flytte til et nytt sted eller begynne i et annet arbeid, kan vi også legge dette fram for Gud i bønn, for det er noe som kan komme til å berøre vår familie i økonomisk og også i åndelig henseende.
16 Slike ting, som er helt personlige, berører vårt liv og krever at vi tilpasser oss. Vi har derfor behov for Guds visdom. Gud er interessert i oss, og det behager ham at vi legger slike ting fram for ham i bønn. Uansett hva det dreier seg om, er det ønsket om å gjøre Guds vilje som er det viktigste. Forholdene er naturligvis forskjellige for de enkelte, og dette vil ha innvirkning på hva hver enkelt vil ha behov for å be om.
17. Hvordan framgår det av Salme 32: 8 at Gud vil besvare våre bønner?
17 Vi kan tillitsfullt vente at Gud vil besvare våre bønner i form av forstandig veiledning som passer i den enkeltes tilfelle. Gud har gitt følgende løfte: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg fester blikket på deg og gir deg råd.» — Sl. 32: 8, UGT.
18. Hva kan det å handle i samsvar med våre bønner innbefatte?
18 Når en har bedt, bør en naturligvis være konsekvent og handle i harmoni med sin bønn. En bør søke den rette veiledning for å løse problemet, først og fremst i Bibelen. Som salmisten sa: «Jeg roper av hele mitt hjerte; svar meg, [Jehova]! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.» (Sl. 119: 145) Gud, som forut kjente våre problemer, har sørget for at veiledning angående alle slags menneskelige problemer er blitt nedskrevet i hans inspirerte Ord. Den som søker slik veiledning, kan også snakke med andre som kan hjelpe ham til å forstå hva Bibelen sier om saken, og han kan til og med anmode dem om å be på hans vegne. Han bør fortsette å be inntil han får en klar forståelse av hvilken handlemåte det vil være forstandig å følge. Hvis han ikke gjør det, vil han ikke vise Gud at han har tro, eller at han virkelig er interessert i at Gud skal besvare hans bønn. Det er dette som er poenget i Jesu lignelse om enken som gjentatte ganger ba dommeren om å hjelpe henne, før han til slutt gjorde det. — Luk. 18: 1—8; Jak. 1: 5—8.
19. Hvordan kan vi lære Gud bedre å kjenne?
19 Den som ber og handler i tro på Gud, kan være forvisset om at han vil bli ledet til å følge den mest gagnlige handlemåte. Han vil virkelig lære å kjenne Gud, som har gitt følgende løfte: «[Jehova] har fortrolig samfunn med dem som frykter ham.» (Sl. 25: 14) Den måten Gud handler med ham på, vil bli virkelig for ham, og han vil forstå at han ’vandrer med Gud’ og blir støttet, ledet og elsket av ham. Den frykt for Gud som omtales i salmen, er ikke en sykelig frykt, men en sunn respekt for Gud. Hvis du elsker Gud, vil du ønske å legge dine problemer fram for ham, og du vil ikke være redd for å bli avvist eller forkastet. Apostelen Johannes skrev om en slik hemmende frykt: «Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykten utgjør en hindring.» — 1 Joh. 4: 18, NW.
20. Hvorfor behøver vi ikke å være redd for å henvende oss til Jehova Gud med et hvilket som helst problem?
20 Du bør aldri være redd for eller nøle med å legge de mest intime ting fram for Jehova i bønn, uansett hva det er, deriblant dine synder. Han vil ikke betrakte ditt problem som tåpelig eller le av deg, som mennesker kanskje vil gjøre. «Gud . . . gir alle villig og uten onde ord.» «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» — Jak. 1: 5; 1 Joh. 1: 9.
HAN LØNNER DEM SOM SØKER HAM
21. Hva ønsker Jehova at vi skal se fram til, og hvilket løfte har han gitt?
21 Det er dessuten ikke selvisk, men fullstendig rett av oss å se fram til at Gud skal belønne oss for vår trofasthet i tillegg til at han hører våre bønner. Jehova ønsker at vi skal se fram til det å oppnå liv som noe han gleder seg over å gi oss, fordi han vet at vi verdsetter det og vil bruke det på rette måte. Jehova ønsker at vi skal vite at han er en Gud som lønner dem som elsker ham. Han er ikke lik mange verdslige mennesker som ikke verdsetter dem som gjør noe av kjærlighet eller lojalitet. En gud som ikke verdsetter lojalitet, som aldri lønner sine tjenere, er ikke deres tilbedelse verdig. Men Jehova Gud er lojal; han er medfølende og nær knyttet til sine venner. Han har gitt dem som tror på ham, dette løfte: «Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.» — Heb. 13: 5.
22. a) Hvilken lønn oppnår vi allerede nå når vi tjener Gud? b) Hvilke velsignelser vil vi oppnå i framtiden?
22 Allerede nå kan vi derfor oppnå stor lønn hvis vi holder oss nær til Gud og kommuniserer og vandrer med ham. Og vi kan se fram til å oppnå en enda større lønn, langt større enn vi er i stand til å forestille oss. Når vi fortsetter å være trofast mot Gud, vil det for det første gi oss et bedre liv nå, et liv som har en mening, og det vil i høy grad befri oss for de problemer og vanskeligheter som denne verden opplever. (Ef. 3: 20) Vi har dessuten mulighet til å bli en del av «grunnvollen» til den «nye jord». Hvilken glede vil det ikke medføre å være med på det grunnleggende arbeid med tanke på å gjøre jorden til et paradis! Hvor storslått vil det ikke bli å ta imot dem som kommer tilbake i oppstandelsen, og undervise og hjelpe dem! En spennende framtid ligger foran oss — et virkelig meningsfylt liv.
23. Hvorfor er det viktig at folk ikke nøler med å stille seg på Guds side, og hva innebærer dette?
23 Men overse ikke den enestående anledning du har til å tjene Gud nå. For dette er siste gang folk vil få anledning til midt i en hel verden av mennesker som ikke kjenner Guds foranstaltninger, å kunne stille seg på Guds side i stridsspørsmålet angående det universelle herredømme. Det er dessuten den siste anledning til å kunngjøre det gode budskap for disse menneskene under forhold med motstand. Hvilken fin måte er ikke dette å vise lojalitet overfor Gud på! Å gjøre dette vil gi den største belønning. Det er nå vi har anledning til å arbeide i «Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll» og dele det gode budskap om Riket med andre. — 1 Tim. 3: 15
[Bilde på side 17]
Ektefeller kan bli hjulpet til å oppnå et harmonisk ekteskap ved å søke Jehovas veiledning gjennom bønn