Spørsmål fra leserne

● Er det galt å gjøre lydbåndopptak av bønner som blir bedt offentlig?

Noen kristne har valgt ikke å gjøre det. Men det er ikke noe i Bibelen som sier at det er galt å skrive ned ordene i en bønn, og i prinsippet skulle det være det samme som å gjøre et lydbåndopptak. — 2 Krøn. 33: 18.

En person kan gjøre et opptak av et kristent møte for senere å spille det av for noen som ikke har kunnet være til stede. Noen foretrekker å begynne opptaket etter den innledende bønnen og å stanse det før den avsluttende bønnen.

De resonnerer kanskje som så at bønn egentlig ikke er noe middel til å undervise andre. Bønn er en personlig henvendelse til Gud, selv om andre tilstedeværende kanskje hører på bønnen og sier «amen» til den. En som gjør et opptak fra et møte vet dessuten at hvis bønnen er med på båndet, kan han ikke senere høre på den og si «amen» til den som om båndspilleren skulle være et slags bønnehjul som «sender opp» en bønn hver gang den blir spilt.

Det er imidlertid interessant å merke seg at mange bønner er nedskrevet i Bibelen. (1 Mos. 24: 10—14, Matt. 26: 36—39, Joh. 11: 41, 42; 17: 1—26; Ap. gj. 4: 23—30) Når vi leser disse bønnene, føler vi ikke at de krever vårt «amen». — Rom. 8: 26, 27.

Disse bønnene er naturligvis en del av Bibelen; de er tatt med i den fordi Gud ville det. (2 Tim. 3: 16) Og noen ser kanskje annerledes på en bønn som er innspilt på bånd, enn på bønner som er nedskrevet i Bibelen. All den tid Bibelen ikke sier noe som kan oppfattes som et forbud mot å gjøre opptak av bønner, kan den enkelte kristne selv avgjøre om han vil ta bønnene med når han gjør opptak fra et kristent møte.