Historie som ble nedskrevet århundrer i forveien

TROR du at det er mulig for noen å skrive om historiske begivenheter før de finner sted? Noen vil påstå at dette er umulig, og de avfeier spørsmålet uten å undersøke det nærmere.

Men tenk over følgende: Utgjør en slik avvisende holdning fra skeptisk innstilte personer noe bevis for at det ikke er mulig å komme med sanne forutsigelser? Det vil ikke være forstandig uten videre å trekke en slik slutning. Du har sannsynligvis i ditt eget hjem et vitnesbyrd om at historiske begivenheter ble nedskrevet flere hundre år før de fant sted. Hva er det?

Du har sikkert et eksemplar av Bibelen, som mange hundre millioner mennesker over hele verden betrakter som Guds inspirerte Ord. (2 Tim. 3: 16, NTM) Bibelen er full av beskrivelser av begivenheter som fant sted flere hundre år etter at de ble forutsagt. La oss ta for oss noen eksempler.

’TYRUS SKAL BLI TIL EN TØRKEPLASS FOR FISKEGARN’

Et eksempel på de bibelske profetiers enestående nøyaktighet har vi i forbindelse med den gamle fønikiske havnebyen Tyrus. Denne byen vokste seg meget stor på andre folkeslags bekostning. Det ble laget metallgjenstander, glassvarer og purpurfarger i den, den var et handelssenter for karavaner som dro gjennom landet, og den utgjorde et stort opplagssted for import- og eksportvarer. Dens kjøpmenn og kremmere skrøt av at de var fyrster og stormenn. (Es. 23: 8) På ett tidspunkt hersket det et vennskapelige forhold mellom Tyrus og Israel. Men dette forholdet ble ødelagt, for Tyrus inngikk med tiden forbund med Israels fiender. På grunn av Tyrus’ forræderske handlemåte overfor Israel inspirerte Gud sine profeter Esaias, Jeremias, Esekiel og andre til å forutsi at denne fønikiske havnebyen ville bli rammet av en stor ulykke. Vi leser for eksempel:

«Derfor sier Herren, [Jehova], så: Se, jeg kommer over deg, Tyrus, og fører mange folk fram mot deg, liksom havet fører sine bølger fram. Og de skal ødelegge Tyrus’ murer og rive ned dets tårn, og jeg vil feie bort dets grus av det og gjøre det til nakent berg; det skal bli til en tørkeplass for fiskegarn ute i havet. . . . Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og meget folk. Jeg vil gjøre deg til nakent berg; du skal bli til en tørkeplass for fiskegarn; du skal aldri bygges opp igjen; for jeg, [Jehova], har talt, sier Herren, [Jehova].» — Esek. 26: 3—5, 7, 14.

Den verdslige historie viser at Nebukadnesar begynte å beleire Tyrus en eller annen gang etter at han i 607 f. Kr. hadde ødelagt byen Jerusalem og dens tempel for tilbedelsen av Jehova. Den jødiske historieskriveren Josephus hevder på grunnlag av fønikiske opptegnelser og andre historiske, tidligere nedskrevne beretninger at Nebukadnesars beleiring av Tyrus varte i 13 år. Bibelen viser at Nebukadnesars styrker påførte Tyrus betydelige skader. — Esek. 26: 8—11.

Byen Tyrus reiste seg igjen etter dette slaget som Babylon tilføyde den. Flere hundre år senere dro imidlertid greske styrker under Alexander den store mot Tyrus, som på den tiden lå på en øy om lag 800 meter fra fastlandet. Da innbyggerne nektet å overgi seg til Alexander, ble han rasende og lot sine menn samle sammen ruinene av byen på fastlandet og kaste dem i havet og derved lage en veifylling ut til øybyen. Deretter ble det utkjempet et sjøslag som førte til seier for Alexanders styrker. Etter en sju måneder lang beleiring inntok Alexanders menn øybyen. Da byens innbyggere gjorde voldsom motstand, ble det satt fyr på den. Det gikk slik som en annen profet, Sakarias, hadde forutsagt: «Det [skal] fortæres av ild.» — Sak. 9: 4.

Selv om byen Tyrus i århundrenes løp forsøkte å gjenvinne sin tidligere stilling, falt den gjentatte ganger for fiendtlige styrker, nøyaktig som det var blitt forutsagt av Guds profet. (Esek. 26: 3) Hvordan forholder det seg så i vår tid med Tyrus, som var en av de store sjømaktene i gammel tid? Ruiner og en liten havneby, Sur, ligger der den gamle byen lå. Nina Jidejian sier i sin bok Tyre Through the Ages (1969): «Havnebyen er i vår tid blitt en havn for fiskebåter og et sted til å bre ut fiskegarn,» nøyaktig som det var blitt profetert av Esekiel. — Esek. 26: 5, 14.

MEDO-PERSIA OG HELLAS SKULLE ETTERFØLGE BABYLON

I det sjette århundre før Kristus, da Babylon innehadde stillingen som den framherskende verdensmakt, fikk profeten Daniel et forunderlig syn angående to symbolske dyr. Det første var en vær som hadde to horn. «Og begge hornene var høye, men det ene høyere enn det andre, og det høyeste vokste sist fram.» (Dan. 8: 3) Hva var denne væren et bilde på? En engel ga Daniel følgende forklaring: «Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.» — Dan. 8: 20.

Daniel fikk her vite navnet på den verdensmakten som skulle etterfølge Babylon. Helt i samsvar med denne detaljerte beretningen falt Babylon for Medo-Persia. Mederne (det minste hornet) var til å begynne med de sterkeste, men perserne fikk senere overtaket (det høyeste hornet som vokste sist fram).

Hva så med det andre dyret i dette synet? Daniel forteller oss at det var «en geitebukk som kom fra vest og fór fram over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellom øynene». — Dan. 8: 5.

Geitebukken går til angrep på væren og overvinner den. (Dan. 8: 6, 7) Så skjer det noe merkelig. Daniel fortsetter: «Just som [geitebukken] hadde nådd sin fulle styrke, ble det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det opp fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.» — Dan. 8: 8.

Da Daniel spurte en engel om hva denne delen av hans symbolske syn betydde, fikk han dette svaret:

«Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellom dens øyne er den første konge. Og at dette horn ble avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.» — Dan. 8: 21, 22.

Her blir det forutsagt at Hellas skulle etterfølge Medo-Persia som verdensmakt.

Hva betyr så det at geitebukkens «store horn» ble brutt av, og at fire andre horn viste seg i stedet for det? Som det framgår av engelens forklaring, var det store hornet et bilde på den «første konge» Hellas hadde i egenskap av verdensmakt. Det var Alexander den store. Det er interessant å merke seg at etter Alexanders død ble med tiden hans rike delt mellom fire av hans generaler, «mot himmelens fire hjørner», slik det var blitt forutsagt. — Dan. 8: 8.

Ifølge Josephus ble Alexander gjort oppmerksom på denne profetien da han nærmet seg Jerusalem. Vi leser: «Da Daniels bok ble vist ham, der hvor [Daniel] hadde sagt at en av grekerne skulle ødelegge Perserriket, trodde han at det var ham det var tale om; og i sin glede lot han sine soldater midlertidig få tre av, men dagen etter kalte han dem sammen igjen og sa til dem at de kunne be om hvilke som helst gaver de måtte ønske seg.» — Antiquities of the Jews, bok XI, kapittel VIII, avsnitt 5.

Bare disse få detaljene i forbindelse med et profetisk syn viser således hvordan Daniels bok forteller om historiske begivenheter over 200 år før de fant sted. Og den samme boken i Bibelen omhandler noe som skulle finne sted på et enda senere tidspunkt. Hva er det vi har i tankene?

OMTALT 600 ÅR FØR DET FANT STED

En bemerkelsesverdig profeti som finnes i det niende kapittel i Daniels bok, inneholder en beretning om historiske begivenheter som først skulle finne sted 600 år etter at de ble omtalt. Profetien sier at «en salvet, en fyrste» skulle framstå 69 «uker . . . fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem», og at byen Jerusalem og dens tempel kort tid etter skulle bli ødelagt. (Dan. 9: 24—27) Hvordan fikk denne profetien sin oppfyllelse?

Perserkongen Artaxerxes Longimanus kom i sitt 20. regjeringsår med en befaling om å gjenreise og ombygge Jerusalem. Befalingen trådte i kraft om høsten i det året, som var 455 f. Kr. Når vi regner 69 årsuker (hver «uke» er på sju år), eller 483 år, fra 455 f. Kr., kommer vi fram til året 29 e. Kr. Dette var ifølge den bibelske beretning nøyaktig det året Jesus fra Nasaret ble døpt i elven Jordan og framsto som Messias. — Luk. 3: 21—23; 4: 16—21.

Den samme profetien sier at Messias skulle «utryddes . . . i midten av [den 70.] uken». (Dan. 9: 26, 27) Som en nøyaktig oppfyllelse av dette døde Jesus på påskedagen om våren i 33 e. Kr., akkurat en halv årsuke eller tre og et halvt år etter at han ved dåpen begynte sin løpebane som Messias. — Matt. 26: 2; Joh. 13: 1, 2.

Når det gjelder Jerusalems ødeleggelse, sier denne profetien angående den generasjon som ville leve da Messias skulle framstå og bli utryddet: «Og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.» (Dan. 9: 26) Fem dager før sin død redegjorde Jesus nærmere for dette, for vi leser:

«Og da han kom nær [Jerusalem] og så byen, gråt han over den og sa: Visste også du om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For de dager skal komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp om deg [bygge en befestning omkring deg med spisse staker, NW] og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, og slå deg til jorden og dine barn i deg, og ikke levne stein på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.» — Luk. 19: 41—44.

Angående den ’befestning med spisse staker’ som blir omtalt i profetien, sier Josephus at den romerske general Titus under det jødiske opprør gikk sterkt inn for å bygge en befestning rundt Jerusalem. Hans soldater ribbet landskapet for trær og reiste på bare tre dager et gjerde av staker som var åtte kilometer i omkrets. I den fryktelige ødeleggelsen som fulgte, omkom 1 100 000 av Jerusalems «barn». Noe som viser hvor nøyaktig disse profetiene angående byens ødeleggelse ble oppfylt, er at bare tre tårn og en del av vestmuren ble stående igjen. Josephus skriver: «Alle de andre befestningene som omga byen, ble så fullstendig jevnet med jorden at ingen som besøkte stedet, kunne tro at det noen gang hadde vært bebodd.»

Denne ødeleggelsen av Jerusalem fant sted i 70 e. Kr., omkring 605 år etter at Daniel skrev sin bibelske bok (om lag 536 f. Kr.). Hvor trosstyrkende er det ikke å se hvordan utførlige bibelske profetier ble oppfylt flere hundre år etter at de ble nedskrevet! Men de bibelske forutsigelser befatter seg ikke bare med en fjern fortid. Mange av dem blir på en bemerkelsesverdig måte oppfylt i vår tid, og de viser hvordan du kan ha håp om en lys og lykkelig framtid. Den neste artikkelen vil ta for seg noen av dem.

[Illustrasjon på side 7]

(Se den trykte publikasjonen)

455. f. Kr. 33. e. Kr. 70 e. Kr.

(våren)

29. e. Kr. 36. e. Kr.