En verdensomfattende trengselstid — hvorfor, og når?
«De som [Jehova] har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem opp og begrave dem.» — Jer. 25: 33.
1—3. Nevn noen eksempler på at folk ofte ignorerer advarsler og som følge av det må bøte med livet.
«DET skjer under hver eneste katastrofe. Det finnes mennesker — mange mennesker — som ikke vil gi akt på en advarsel. . . . De omkommer — i så stort antall og så unødig — fordi de ringeakter advarsler.» Dette sitatet er hentet fra en bok om katastrofer. Et av de mange, mange eksempler forfatteren trekker fram for å bevise sin påstand, er den oversvømmelsen som i 1953 la store områder av Nederland under vann. Han sier: «Mange av de 1835 offerne hadde ikke behøvd å omkomme. De kunne med letthet ha reddet livet. De hadde rikelig med tid.» Men de ga ikke akt på de advarsler som ble gitt. De mistet livet — men det hadde ikke vært nødvendig.
2 Under flomkatastrofen ved Big Thompson-demningen i Colorado i De forente stater den 31. juli i fjor var det minst 135 som omkom. Denver-avisen Post skrev om dette den 2. august: «Alle var blitt advart god tid i forveien av sheriffen.» Tre ganger hadde sheriffen sendt høyttalerbiler gjennom området og oppfordret folk til å forlate det. Det var bare de som ga akt på advarslene og flyktet, som overlevde.
3 Kinesiske vitenskapsmenn forutsa jordskjelvet i Hai Cheng i Liaoning-provinsen. Praktisk talt hele befolkningen ga akt på advarselen og reddet livet. Det var imidlertid en familie som ikke brydde seg om den, og tre av dens medlemmer måtte bøte med livet. — The Unesco Courier for mai 1976.
4. Hva kan være grunnen til at folk ofte ignorerer advarsler?
4 Hva er grunnen til at folk ofte ignorerer advarsler om at deres liv er i fare? Det kan være en medfødt likegyldighet, at de egentlig ikke verdsetter livet eller innser hvilken dyrebar skatt det er. Det kan også være at de setter materielle ting høyere enn livet. Noen ganger skyldes folks likegyldighet uten tvil også at tidligere advarsler har vist seg å være falske.
5. Hvor har enkelte forgjeves søkt hjelp?
5 På den annen side har folk ofte vendt seg til ting som ikke kan hjelpe dem, når de har vært truet av ulykke. I 1944, da Vesuv hadde utbrudd og det strømmet lava nedover fjellsidene, anbrakte overtroiske bønder religiøse statuer foran lavastrømmen, som om de skulle kunne stanse den. Og sommeren 1976, da skogbrann truet huset til en mann i California, sprang han omkring og holdt et helgenbilde inntil seg mens han ropte: «Det virker ikke!» Bildet kunne ikke gjøre noe for å stanse skogbrannen.
6, 7. a) Hvorfor er det så viktig å gi akt på Guds advarsel i dag? b) Hvilke spørsmål vil noen kanskje stille i betraktning av det foregående?
6 Det faktum at mange har mistet livet fordi de har ignorert advarsler, utgjør en vektig grunn til at vi gir akt på den advarsel som Gud, Skaperen, lar lyde gjennom sitt Ord, Bibelen. Ja, det er av største betydning at vi gjør det. Hvorfor? Jo, i dag er det ikke bare de som bor i et bestemt område eller en bestemt by, men hele menneskeheten som befinner seg i stor fare. Vi sikter ikke til truselen om atomkrig mellom verdens ledende nasjoner. Nei, den fare vi sikter til, er den store katastrofe som er forutsagt i Guds Ord. Det er en katastrofe som vil bli forårsaket av menneskenes store Skaper, Jehova Gud.
7 Men noen spør kanskje: Hvordan kan vi være så sikre på at Gud vil gripe inn i jordens og menneskenes anliggender? Hvordan kan vi vite at vi kan ta de løfter og advarsler vi finner i Bibelen, alvorlig? Og hvordan kan vi for den saks skyld vite med sikkerhet at Gud er til, og at Bibelen er hans åpenbaring til oss? Slike spørsmål får oss til å tenke på apostelen Paulus’ ord: «Troen er ikke alles sak.» — 2 Tess. 3: 2.
8, 9. a) Hvorfor kan vi være overbevist om at Bibelens profetier om en verdensomfattende trengselstid vil gå i oppfyllelse? b) Hva har Gud sagt om en slik tid gjennom Jeremias, Sefanias, Daniel og Jesus Kristus?
8 Fordi så mange av Bibelens profetier allerede er blitt oppfylt (som vist i den forrige artikkelen), kan vi være sikker på at de profetier som forutsier at det skal komme en verdenskatastrofe eller en verdensomfattende trengselstid, også vil bli oppfylt. Denne katastrofen vil bli forårsaket av Skaperen selv, Jehova Gud. I den forstand vil den bli lik den ødeleggelse som blir omtalt i Jeremias 25: 33, hvor det står: «De som [Jehova] har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem opp og begrave dem; til gjødsel utover jorden skal de bli.»
9 Profeten Sefanias ble inspirert til å skrive om denne katastrofen: «Derfor, bi på meg, sier [Jehova], på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.» (Sef. 3: 8) Og profeten Daniel sa under inspirasjon om denne tiden: «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid.» (Dan. 12: 1) Jesus Kristus henviste til denne tiden i sin store profeti om avslutningen på denne tingenes ordning. Han sa: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst.» (Matt. 24: 21, 22) Og Åpenbaringen forteller om krigen på Guds, den Allmektiges, store dag, som blir utkjempet i Harmageddon. — Åpb. 16: 14, 16; 19: 11, 19.
10, 11. a) Hvordan var forholdene på jorden etter de seks skapelsesdager? b) Hva er én grunn til at Gud vil gripe inn for å skape bedre forhold på jorden?
10 Men hvorfor skulle Skaperen ønske å føre en slik verdenskatastrofe over menneskene? Jo, som jordens Skaper og Eier er han sterkt interessert i denne planeten og menneskene på den. Da de seks skapelsesdager eller skapelsesperioder var omme, «så [Gud] på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt». (1 Mos. 1: 31) Om lag 3000 år senere sa kong Salomo: «Alt har han gjort skjønt i sin tid.» — Pred. 3: 11; Sl. 111: 2; 104: 5—27.
11 Hvordan er forholdene på jorden i dag? Vi opplever en mengde kriger og revolusjoner, alle former for urettferdighet, kriminalitet og korrupsjon, undertrykkelse og tyranni, foruten en mengde fysiske og mentale sykdommer, som forårsaker store lidelser blant menneskene. Men husk at Jesus Kristus, Guds Sønn, lærte oss å be om at Guds rike måtte komme, og at Guds vilje måtte skje på jorden som i himmelen. (Matt. 6: 10) For å kunne besvare denne bønnen må Gud fjerne all vold og ondskap på jorden sammen med alle mennesker og institusjoner som motarbeider hans overherredømme og ikke ønsker at Guds vilje skal skje på jorden. — Sl. 37: 10, 11.
12—14. a) Hvilke to egenskaper hos Gud gjør at vi kan være helt sikker på at han vil gripe inn? b) Hvorfor kan vi ha tillit til at Gud er i stand til å gjøre det han setter seg fore?
12 Jehova er dessuten en rettferdig Gud: «Klippen! — fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» (5 Mos. 32: 4) I tillegg til at han selv handler rettferdig til enhver tid, ønsker han også at rettferdigheten skal råde i hele hans skaperverk. Han er ikke mindre interessert i dem som lider urettferdig, enn Job var. Job sa om seg selv: «Jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.» (Job 29: 12) Gud vil ikke tolerere urettferdighet i det uendelige.
13 Har vi ikke dessuten lært at «Gud er kjærlighet»? (1 Joh. 4: 8) Og har vi ikke lært at «så har Gud elsket verden [menneskeverdenen] at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv»? (Joh. 3: 16) Selv om Jehova Gud er uendelig stor, har han empati; han setter seg i sine små, svake, jordiske skapningers sted. En av hans profeter viste det da han sa: «Under all deres lidelse» — det vil si, under Israels barns lidelse — «var det en lidelse for ham.» Det gjorde ham ondt å se sitt folk lide. Han utfridde derfor israelittene gjentatte ganger, fra Moses’ tid og framover. — Es. 63: 9, NW; 2 Mos. 2: 23, 24; Dom. 2: 18.
14 Guds rettferdighet og kjærlighet forsikrer oss om at han vil gå til handling til gagn for den undertrykte menneskehet. Men er han i stand til å ordne opp i forholdene på jorden? Ja! Hans makt er ubegrenset. Han er den Allmektige. (1 Mos. 17: 1; 18: 14, 25) I betraktning av den makt og visdom han la for dagen da han skapte universet, har vi ingen grunn til å tvile på at han kan forårsake en verdensomfattende katastrofe som vil gjøre ende på all ondskap og lidelse her på jorden. — Ordspr. 3: 19, 20.
15, 16. Hva er en enda vektigere grunn til at Jehova Gud kommer til å forårsake en verdenskatastrofe for å rense jorden for all ondskap?
15 Skaperen, Jehova Gud, har en enda vektigere grunn til å forårsake en slik katastrofe og fjerne alt det onde. Hvilken grunn er det? Jo, alt det onde representerer et opprør mot ham som den allmektige Overherre. All ondskap krenker ham, og han kan ikke tolerere det onde i det uendelige. Det er derfor Jesus begynte sin mønsterbønn med ordene: «Helliget vorde ditt navn.» — Matt. 6: 9.
16 Guds ord om Noahs dager viser at de onde forholdene på den tiden krenket ham, og han gikk derfor til handling. (1 Mos. 6: 3, 5, 6) Og nå har rettferdige mennesker i en årrekke stilt det samme spørsmål som profeten Habakuk stilte. De har spurt om hvorfor en rettferdig Gud tillater at de onde tilsynelatende seirer over de rettferdige. (Hab. 1: 13) Guds Ord sier derfor at han vil sette en stopper for all undertrykkelse og ondskap for at menneskene skal kjenne at han er universets suverene Herre. Bare i Esekiels profeti leser vi cirka 60 ganger at Gud kommer til å handle på en slik måte at ’menneskene skal kjenne at han er den sanne Gud, Jehova’. (Esek. 6: 7 til 39: 28) Salmisten ba også om at Gud måtte handle på en slik måte at ’folkene kunne kjenne at han alene har navnet Jehova, den Høyeste over all jorden’. (Sl. 83: 19) Ja, Jehova Gud har to vektige grunner til å forårsake en verdensomfattende katastrofe som vil gjøre ende på all ondskap og lidelse på jorden. Han vil gjøre det fordi han føler med den lidende menneskehet, og fordi hans overherredømme og hans navn er berørt.
NÅR?
17. Hva sa Jesus om å kjenne ’dagen eller timen’?
17 For mange er det viktigste spørsmålet: Når kommer denne ’store trengsel’, denne verdensomfattende katastrofe, til å finne sted? Når kommer Skaperen til å gripe inn i menneskenes anliggender, slik han gjorde i gammel tid, og gjøre slutt på de onde forholdene i verden? Selv om Guds tjenere har hatt et sterkt ønske om å få vite dette tidspunktet, er det én ting som er helt sikkert: Ikke noe menneske kan angi den nøyaktige dag og time. Jesus gjorde det helt klart da han sa: «Hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.» Han sa også at det ville skje ’i en time hans etterfølgere ikke tenkte’. — Mark. 13: 32; Luk. 12: 40.
18. Hva er det som viser at Jehova har fastsatt det tidspunkt da han skal gripe inn?
18 Men Jehova Gud har fastsatt den tid da det skal skje. Vi leser i hans Ord, Bibelen: «Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.» (Pred. 3: 1) På Noahs tid, da forholdene på jorden ble så ille at grensen for Jehova Guds tålmodighet ble nådd, lot Jehova den store vannflommen komme. (1 Mos. 6: 3, 5—7) Da hans folk, Israel, var i trelldom i Egypt, utfridde han dem til sin fastsatte tid. Beretningen sier: «Gud hørte deres sukk, og . . . Gud så til Israels barn» og førte dem ut ved hjelp av Moses. (2 Mos. 2: 24, 25) Senere, da Israels nasjon ved sitt frafall og sin ondskap fikk Guds tålmodighet til å briste, da «det ikke lenger var noen legedom», lot Gud Babylons konge «dra opp mot dem». (2 Krøn. 36: 15—17) Og «da tidens fylde kom», sendte Gud sin Sønn til jorden. — Gal. 4: 4.
19. Hvilken situasjon gir oss én grunn til å trekke den slutning at Gud kommer til å gå til handling snart?
19 Den tid da Gud skal gjøre ende på alt det onde på jorden, må nå være meget nær, for hvis ikke Skaperen setter en stopper for de onde forholdene, kommer selviske mennesker til å utslette alt liv på jorden, enten ved forurensning eller ved atomkrig. Ifølge økologene utgjør den tiltagende forurensningen av jorden, luften og i særdeleshet havet en alvorlig trusel mot hele menneskeslektens eksistens. Den nåværende onde tingenes ordning er i samsvar med Jesu Kristi ord et hus som har kommet i strid med seg selv; det kan følgelig ikke bli stående stort lenger. Og i samsvar med en annen bibelsk illustrasjon har nasjonene ’sådd vind og kommer til å høste storm’ i form av ødeleggelse. — Matt. 12: 25, 26; Hos. 8: 7.
20—22. a) Hvilke profetier som Jesus kom med, viser at den verdensomfattende trengselstid er nær? b) Hvordan viser Paulus’ ord at vi befinner oss i de «siste dager»?
20 Bibelske profetier som har gått i oppfyllelse, viser tydelig at vi lever i avslutningen på denne onde tingenes ordning. Som svar på et spørsmål apostlene stilte med hensyn til når «verdens ende» eller enden for denne tingenes ordning skulle komme, forutsa Jesus Kristus at det skulle bli store kriger, hungersnød, jordskjelv og pest i stor målestokk som et tegn på at enden var nær. I vår generasjon, særlig siden 1914, har vi sett alt dette skje i en utstrekning som savner sidestykke. — Matt. 24, 25; Mark. 13; Luk. 21.
21 Følgende profetiske ord av apostelen Paulus får også sin oppfyllelse i vår tid: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg fra.» (2 Tim. 3: 1—5) Hvem vil benekte at forholdene er slik i dag, og det i en utstrekning verden aldri har sett maken til? Ingen ærlige, velinformerte mennesker vil gjøre det.
22 Som en del av det sammensatte «tegnet» på enden for denne tingenes ordning forutsa Jesus at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme». (Matt. 24: 14) Denne profetien har også fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse, særlig i de siste 50 årene. Som den rettferdige og rettskafne Gud Jehova er, advarer han de onde før han går til handling mot dem. Han lot for eksempel sine profeter komme med kraftige advarsler før Jerusalem og dets tempel ble ødelagt i år 607 f. Kr. og igjen i år 70 e. Kr.
23. Hva betyr det for oss at disse begivenhetene er så nær forestående?
23 Hva betyr alt dette? Det betyr at det er mulig å overleve den kommende trengselstid, akkurat som det var mulig å overleve tidligere katastrofer som ble forårsaket av Skaperen, Jehova Gud. Det betyr også at det haster med å ta de nødvendige skritt for å få overleve, akkurat som det hastet på Lots tid og da de første kristne så romerske hærer omringe Jerusalem. Ja, det er nå høyst presserende å tilegne seg tro og handle i samsvar med den.