En levemåte som bringer lykke

LYKKE — når ønsker du å oppnå det? Nå med en gang, sier du kanskje. På hvilke betingelser? Det spiller ingen rolle, svarer du raskt. Så begynner du å tenke deg om. Du vet godt at lykke kan være overfladisk og føles intens i øyeblikket, men siden gi en flau smak i munnen eller frambringe en dårlig reaksjon eller varige arr. Etter å ha tenkt deg litt om sier du at du ønsker å oppnå den lykke som er velfundert og varig. Den er kanskje ikke så spennende som den midlertidige form for lykke, men den gir en dyp følelse av tilfredshet.

På dette punkt blir du kanskje fristet til å gi opp. Du sier kanskje med deg selv at slik forholdene er i verden, og slik din egen situasjon er, nytter det ikke å trakte etter noe som er uoppnåelig. Du mener at du må lære deg å være tilfreds med den lykke du kan oppnå på kort sikt.

Men er det nødvendig å gi opp så raskt? Hvorfor ikke følge med i denne drøftelsen og se om den kan gjøre deg kjent med en ny og annerledes levemåte, en levemåte som vil bringe sann og varig lykke? Tusener av mennesker i vår tid er blitt kjent med denne nye levemåte og bestreber seg på å følge den. Mange av dem fulgte tidligere en levemåte som var omtrent så dårlig som den kunne være — både i fysisk, mental og moralsk henseende.

Nødvendige skritt

Først og fremst må vi sørge for å bygge på den rette grunnvoll. Hvilken grunnvoll er det? Vi kan spørre: Hva er noen av de ting som uten videre gjør oss lykkelige? Det er ting som vi gleder oss over å se på, de mange vakre trekk ved Guds skaperverk, for ikke å snakke om det vi liker å spise, frukt og grønnsaker og andre av naturens produkter. Vi setter også stor pris på å være sammen med dem vi er glad i, dem som står oss nær. Livet og god helse er verdifulle eiendeler. Alt dette og mye mer peker i retning av en personlig Skaper, som har dannet oss på en slik måte at vi virkelig kan være lykkelige. Han har skapt alle ting med et bestemt formål for øye. Som han lot det bli nedskrevet i sin bok, Bibelen, er han den «som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg». (Es. 46: 10) Han fortjener å få all ære for det han har gjort. Det er nøyaktig dette Bibelen påpeker i Åpenbaringen 4: 11: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!»

Når vi nå er blitt klar over dette, hva er så det neste skritt vi må ta for å oppnå sann lykke? Det er bare logisk å trekke den slutning at ettersom vi hører med til de ting Gud har skapt, bør vi være svært interessert i hva som er Skaperens vilje eller hensikt med oss mennesker. Kan du ikke straks se at i dette ligger nøkkelen til sann og varig lykke?

La oss illustrere dette. Ville en bonde bli lykkelig hvis noen ga ham en veddeløpshest til å pløye med? Nei, det ville være en lite tilfredsstillende ordning både for ham og hesten. Ingen av dem ville klare å utføre oppgaven skikkelig. Det problem som oppsto i forbindelse med menneskene i Edens hage, hadde mye til felles med dette. Da Adam og Eva valgte å handle uavhengig av sin Skaper, kom de i en stilling som ikke var i harmoni med det formål de var blitt skapt med tanke på. De følte seg derfor utilpass. De var ikke lenger lykkelige. — 1 Mos. 3: 8—13.

Fikk dette noen innvirkning på Skaperens lykke? Nei. Han var naturligvis ikke fornøyd med det ulydige menneskepar, men han bestemte straks hva han skulle gjøre for å rette på situasjonen. I symbolske ordelag forutsa han at han skulle frambringe en «ætt» som skulle velsigne menneskeheten. (1 Mos. 3: 15) Siden viste han at denne «ætt» skulle komme i hans ’venns’, Abrahams, slektslinje, og at «alle jordens folk» skulle bli velsignet ved hjelp av denne «ætt». (1 Mos. 22: 18) Menneskeheten ville med andre ord få en ny anledning til å oppnå sann lykke, nemlig gjennom denne «ætt». Og hvem er så denne «ætt»? Galaterne 3: 16 svarer: «Nå ble løftene gitt Abraham og hans ætt; . . . Og din ætt, og dette er Kristus.»

Hemmeligheten ved sann lykke

Kristus Jesus kjente hemmeligheten ved sann lykke. Ja, han nevnte lykke ikke mindre enn ni ganger etter hverandre i begynnelsen av sin kjente bergpreken. Han sa:

«Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.

Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.

Lykkelige er de milde, for de skal arve jorden.

Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.

Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.

Lykkelige er de rene i hjertet, for de skal se Gud.

Lykkelige er de fredsommelige, for de skal bli kalt ’Guds sønner’.

Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike hører dem til.

Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier altslags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og spring av glede, for deres lønn er stor i himlene; for på den måten forfulgte de profetene før dere.» — Matt. 5: 3—12, NW.

Når du har lest disse ordene, sier du kanskje: For en merkelig oppskrift på lykke! Ikke desto mindre framholdt Jesus en levemåte som bringer lykke av det rette slag, sann og varig lykke. Se for eksempel på det første av de ni punktene han nevnte.

Er du ’klar over ditt åndelige behov’? Det finnes noen som har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, men som av en eller annen grunn har sluttet å studere og har drevet bort. Har den handlemåte de har valgt å følge, gjort dem lykkelige? Har de glemt alt det de hadde lært? Eller har de nå av egen erfaring fått merke at «Guds ord er levende og kraftig»? (Heb. 4: 12) Mange av disse menneskene har oppdaget at de bibelske sannheter de hadde lært, fikk dem til å føle seg ille til mote når de kom tilbake til den gamle verden og prøvde å være en del av den. Mange av dem har derfor igjen gjort seg anstrengelser for å begynne å gå på den rette vei og igjen komme sammen med Jehovas vitner og bli satt i klasse med dem.

Du ville sannsynligvis bli overrasket hvis du visste hvor mange det er av Jehovas vitner, særlig blant de yngre, som har opplevd akkurat dette. De hadde gjort visse framskritt med hensyn til å ta til seg kunnskap ut fra Guds sannhetsord, Bibelen, eller var blitt oppdratt i denne sannhet fra de var små, og så, kanskje da de kom opp i tenårene, slo de inn på en uavhengig vei. Noen av dem begynte å bruke narkotika, førte et løsaktig liv og kledde og oppførte seg som hippier, bare for å oppleve dyp skuffelse. De opplevde riktignok en viss spenning, men ikke virkelig lykke. Så tok de igjen kontakt med sine tidligere venner, som kunne gi dem praktisk hjelp og oppmuntring. De ble «klar over sitt åndelige behov». Dette førte til at de vendte om og begynte å leve et rent liv. Når en ser dem i dag — rene, iherdige og vennlige — skulle en ikke tro at de har hatt en slik bakgrunn. De føler seg ikke lenger utilpass eller ille til mote, men deltar med glede på møtene i den kristne menighet. De forstår hvorfor de er blitt skapt, og gir uttrykk for sin verdsettelse av det. De har gjenvunnet lykken.

Den første av de ni «saligprisninger» eller «lykkeligprisninger» i Jesu bergpreken framholder således et grunnleggende krav som vi må oppfylle for å oppnå sann lykke. De som er klar over sitt behov for åndelig veiledning, føler seg tilskyndt til å prøve å komme i et personlig forhold til Jehova. Etter hvert som dette forholdet blir sterkere, blir de Guds venner og opplever en indre fred og lykke som ingen kan ta fra dem. (Joh. 14: 27) De andre åtte punktene viser først og fremst hvilke egenskaper som vil bringe oss i et nærere forhold til Jehova, for eksempel å være milde, å hungre og tørste etter rettferdighet, å vise barmhjertighet, å være rene i hjertet og fredsommelige og å vise utholdenhet under forfølgelse.

De ni «lykkeligprisninger» er imidlertid bare innledningen til Jesu bergpreken, som begynner i Matteus 5: 3 og fortsetter til og med Matteus 7: 27. Hele denne prekenen har direkte tilknytning til emnet lykke. Etter innledningen viste Jesus tydelig hvilket oppdrag vi må utføre for å gjøre oss selv og andre lykkelige: «I er jordens salt . . . I er verdens lys.» (Matt. 5: 13—16) Akkurat som salt har en konserverende virkning, kan det gode budskap som vi forkynner, bevare liv. Og for en lykke vi oppnår når vi ’lar vårt lys skinne’ for andre ved vårt ord og vårt eksempel!

Jesus kom så med en rekke sammenligninger, som alle begynte med ordene: «I har hørt at det er sagt.» (Matt. 5: 21, 27, 33, 38) Her viste han at den kristne levemåte en sann disippel av ham må følge, er mer dyptgående og medfører større velsignelser og også større ansvar enn de krav som ble stilt i den lov Gud ga Israel gjennom Moses. De kristne er til og med forpliktet til å elske sine fiender og til å framelske den samme slags uselviske kjærlighet som den Gud har vist hele menneskeheten, og derved være fullkomne, liksom deres himmelske Far er fullkommen. Det vil gi dem sann lykke og hjelpe dem til å bli lik «den lykkelige Gud». — Matt. 5: 43—48; 1 Tim. 1: 11, NW.

Resten av Bergprekenen viser, for å si det kort, hvordan vi kan komme i et nært forhold til Jehova og bevare et slikt forhold. Vi må blant annet ikke legge vekt på ytre fromhet og ikke bekymre oss for «skatter på jorden» og slike ting som mat og klær. Bekymring og lykke går ikke hånd i hånd. «Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen!» sa Jesus, men «søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift»! — Matt. 6: 1—34.

Som vi har vært inne på, er det visse betingelser som må oppfylles. Den veien som fører til livet, er ikke nytelsessykens ’brede vei’, som ikke fører til lykke, men til ødeleggelse. Nei, Jesus sa: «Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 13, 14) Mange er ikke forberedt på å betale prisen og være helt ut uselviske og skyve sin egen vilje til side for å gå helhjertet inn for å gjøre hans vilje som har skapt dem. Men Jehova er i sannhet verdig «til å få prisen og æren og makten». — Åpb. 4: 11.

Vi kan naturligvis ikke kjøpe Jehovas gunst og forlange å få lykke igjen. Det er bare som følge av Jehovas ufortjente godhet at vi syndige skapninger kan framstille oss for ham i en godkjent stilling som hans innvigde tjenere og komme i et rett forhold til ham. Han har gjort dette mulig ved sin elskede Sønns gjenløsningsoffer. (1 Tim. 2: 3—6) Det er Jehova som har gitt oss rikelig av åndelig føde og opplysning og truffet alle andre foranstaltninger til gagn for oss, og han gir oss følgende innbydelse: «Kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! . . . Hør på meg! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede seg ved de fete retter. . . . Så skal eders sjel leve.» — Es. 55: 1—3.

Det er den levemåte som bringer lykke!

[Bilde på side 196]

I sin bergpreken viste Jesus hvilken levemåte det er som bringer sann lykke