Libanons majestetiske sedrer

LIBANONSEDEREN, Cedrus libani, er et eviggrønt tre. Det tilhører samme familie som atlassederen, som hører hjemme i Afrika, og himalayasederen. Den er også i slekt med mammuttrærne i California.

Sederen er nevnt cirka 70 ganger i Bibelen og har således fått en mer fremtredende plass der enn noe annet av skogens trær. Libanonsedrene vokser fremdeles på fjellskråningene på Libanon-fjellene, akkurat som i bibelsk tid, opptil 1800 meter over havet. Kong David og kong Salomo sendte bud til Libanon etter sedertømmer, og flere hundre år senere gjorde de «bortførte» det samme da de skulle gjenoppbygge Jehovas tempel etter at de hadde vendt tilbake fra Babylon. Fønikerne og egypterne brukte sedertre til mastene på skipene sine og også til selve skipene. — 2 Sam. 5: 11; 1 Kong. 5: 8; Esras 3: 7; Esek. 27: 5.

I oldtiden var det store skoger av sedertrær på Libanons fjell, men i dag er det bare noen få, små lunder igjen. De består av cirka 400 trær, som er mellom 200 og 1000 år gamle. Krigenes herjinger i gammel og ny tid, tyrkernes herredømme og geitene har bidratt til at de har gått så sterkt tilbake i antall. For å beskytte ungtrærne mot geitene har de libanesiske myndigheter bygd en beskyttende steinmur. — Es. 14: 5—8.

Ifølge tidsskriftet American Forests for januar 1969 utgjør libanonsederen kronen på verket i planteverdenen når det gjelder skjønnhet, statelighet og styrke. Bibelen omtaler sederen som et «herlig» og «majestetisk» tre. — Høys. 5: 15; Esek. 17: 23, NW.

Det hebraiske ordet for seder, ʼeʹrez, kommer fra et rotord som betyr «å være fast», og det må sies å være et høyst passende navn, i betraktning av sederens kraftige stamme og massive rotsystem. En seder kan bli hele 36 meter høy, og stammen kan ha en omkrets på over 14 meter. Greinene strekker seg utover nokså horisontalt opptil 15 meter fra stammen, slik at treets omkrets med greinene er 90 meter. Konglene er gyllenbrune og er cirka ti centimeter lange. Nålene er cirka 1, 3 centimeter lange.

Veden er velluktende, har en varm rødtone, er bemerkelsesverdig fri for kvister og er svært glansfull. Den er ideell til finere møbler. På grunn av dens høye innhold av harpiks råtner den ikke så lett og blir ikke angrepet av insekter. Vedens styrke skyldes tydeligvis at trærne vokser i stor høyde og i fjellendt terreng. Sedrer som er blitt plantet i parker i England, har nemlig på langt nær så god ved. På grunn av vedens styrke og skjønnhet brukte folk i oldtiden den til bjelker, stolper, panel og finér foruten til skipsmaster. — 1 Kong. 6: 9—20; 7: 2—12.

Bibelens symbolske bruk av Libanons sedrer er av spesiell interesse for de kristne. På grunn av sin høyde blir disse sedrene brukt som symboler på hovmodige, høybårne og mektige mennesker i denne verden som blir ydmyket av Jehova Gud. (Es. 2: 13; Jer. 22: 23; Esek. 31: 2, 3; Amos 2: 9; Sak. 11: 1, 2) Libanonsedrenes styrke blir understreket ved at de blir brukt for å vise hvor kraftig Jehovas røst er: «[Jehovas] røst lyder med kraft, [Jehovas] røst med herlighet. [Jehovas] røst bryter sedrer, [Jehova] sønderbryter Libanons sedrer, og han får dem til å hoppe som en kalv.» — Sl. 29: 4—6.

Den rettferdige blir også sammenlignet med en fast rotfestet seder på grunn av det Jehovas velsignelse fører til for ham: «Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.» (Sl. 92: 13) Da Guds ånd kom over Bileam, så han velsignet Israel, sa Bileam: «Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel! . . . som sedrer ved vannet!» (4 Mos. 24: 5, 6) Messias, Guds Sønn, blir også billedlig omtalt som en seder som Gud har plantet. — Esek. 17: 22.

De sedrene som vokser på Libanon-fjellene i dag, understreker hvor nøyaktig Bibelens beretning er. Den forsikrer oss om at denne verdens herskere, selv om de er majestetiske, høye og mektige som sedrer, vil bli ydmyket ved Jehova Guds mektige røst. Bibelens ord utgjør også en forsikring om at når Guds tjenere følger rettferdighetens vei, vil de være lik sedrene — sterke, utholdende og standhaftige og i stand til å motstå det press som omgivelsene øver. Ja, akkurat som sedrene er blitt sterke fordi de vokser i et fjellendt terreng, vil de kristne bli sterke når de holder ut under trengsler, og komme i en «godkjent tilstand» og få et sikkert håp. — Rom. 5: 3—5, NW.