Ta deg tid til å be hver dag
1. Hva bør en alltid gjøre før en spiser?
NÅR medlemmene av en familie kommer sammen for å spise, er det fint om de gjør det til en vane først å takke for maten. Tar du deg tid til å takke Gud for den maten du spiser? Du har kanskje selv kjøpt den, ja, du har kanskje selv dyrket råstoffene og tilberedt dem, men var det ikke vår Skaper som fra først av skaffet mat til veie? Som han sier i 1 Mosebok: «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.» — 1 Mos. 1: 29.
2. a) Hvorfor bør vi ikke ha det for travelt til å huske Ham som gir oss maten? b) Hva sa David og Kristus Jesus hva dette angår?
2 Jehova har tilveiebrakt en uendelig variasjon av velsmakende ting som menneskene kan spise, for eksempel korn, grønnsaker, frukt og kjøtt. Hvordan kan noen ha det for travelt til å huske Ham som har gitt oss noe så viktig som den maten vi spiser, som vi trenger for å få den nødvendige næring? Det krever ikke så mange ord å gi uttrykk for verdsettelse og takknemlighet hva dette angår. Også når det gjelder dette, kan vi etterligne Jesus Kristus, som lærte oss å be: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matt. 6: 11) Han ba en bønn da han på mirakuløst vis mettet flere tusen mennesker. (Matt. 14: 14—21) Vi kan ha tro på at Jehova ikke vil la sitt folk sulte. David viste at han hadde tillit til det, da han skrev: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» — Sl. 37: 25; Matt. 6: 31—33.
3. a) Hva er en viktig del av vår tilbedelse? b) Hvorfor bør vi komme tidsnok på møtene?
3 Bønner som blir bedt i menigheten, er en viktig del av vår tilbedelse. Det er et uttrykk for tilbørlig respekt å være til stede på de møter som blir arrangert for menigheten, så tidlig at en har funnet seg en plass og kan høre godt etter når den innledende bønnen blir bedt. En innvigd bror blir tatt ut til å representere gruppen i bønn. Lytt til det han sier når han ber til Gud. Hvis du er enig i de tanker som blir uttrykt, kan du av hjertet si «amen» (et hebraisk ord som betyr «sikkert»). — 1 Kor. 14: 16.
4. Hva betyr bønn for dem som er til stede på et møte?
4 Det er stimulerende å høre en annen gi uttrykk for lovprisning og takknemlighet overfor Jehova, Han som hører bønner, og be om hans ånd og veiledning. Hvor passende er det ikke å be når vi begynner og når vi avslutter de møter vi har for å studere Bibelen og få bibelsk opplæring! Bønn hjelper de tilstedeværende til å skyve distraherende tanker til side og bidrar til at det blir en mer alvorlig atmosfære. Både unge og gamle kan lytte og lære å frykte og adlyde Gud når de kommer sammen. (5 Mos. 31: 12) Den dyrebare foranstaltning i forbindelse med bønn som er blitt truffet på møtene, bidrar til å knytte brødrene sammen i kjærlighet og enhet og hjelper oss til å huske på dem som ikke har anledning til å være til stede. (Ap. gj. 12: 5) Det at menigheten ber i forening, knytter dens medlemmer sammen. Sammen med de andre åndelige velsignelsene på møtene oppgløder det alle til kjærlighet og gode gjerninger. — Heb. 10: 24, 25.
Personlige bønner
5, 6. a) Er det nødvendig å innta en spesiell stilling eller følge visse formaliteter når en ber? b) Hvorfor kan det være en hjelp å knele?
5 Vi bør ikke bare tale til Gud når vi skal spise, og på menighetens møter. Hver dag har vi mange anledninger til å vende oss til vår himmelske Far. Det er ikke nødvendig å innta noen spesiell stilling eller å følge spesielle formaliteter. Apostelen Paulus beskriver vår åndelige rustning og sier: «Idet I til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse». — Ef. 6: 18.
6 Det at en kneler når en ber, hjelper en til å bevare den rette sinnsinnstilling. Det er en respektfull måte å tre fram for universets Overherre på. (Ef. 3: 14) I noen land er det skikk og bruk å bøye seg for mennesker. Det vil derfor være svært passende å bøye seg for den Høyeste av alle. Salme 95: 6 sier: «Kom, la oss kaste oss ned og bøye kne, la oss knele for [Jehovas], vår skapers åsyn!» Det er vidunderlig å tenke på at vi ikke trenger å ha noen avtale. Når som helst og hvor som helst kan vi komme med en anmodning eller gi uttrykk for vår takknemlighet gjennom kanalen, Kristus Jesus. — Joh. 16: 23.
7. a) Nevn to viktige ting vi må ta i betraktning når vi taler til Gud. b) Hvorfor er det bra å være på et rolig sted?
7 Når vi skal tale til Gud, må vi engasjere både vårt hjerte og vårt sinn. Salmisten understreket dette da han sa: «Jeg roper av hele mitt hjerte; svar meg, [Jehova]!» (Sl. 119: 145) Det som teller, er ikke hvilken stilling du inntar, eller hvor du går for å be, men hva du sier, og hvilket motiv du har. Si ikke de samme tingene om og om igjen. Noen tror at det gjør en bønn mer virkningsfull. Men det var ikke det Jesus anbefalte. (Matt. 6: 7) Det er ikke forstandig å lære seg utenat hva en skal si når en ber. I en oppriktig bønn er det meningen og tankene som betyr mest. Vår tilbedelse må komme fra hjertet, ikke bare fra leppene. (Matt. 15: 8) Det kan være gagnlig å finne seg et rolig sted når en skal tale til Gud. Det hjelper en til å konsentrere seg. — Se Matteus 6: 6; Markus 1: 35; Lukas 9: 18.
8. Hvorfor bør vi bekjenne våre synder? På hvilket grunnlag bør vi gjøre det?
8 Bekjenner du dine synder, slik Bibelen sier at vi skal gjøre, foruten at du ber om å få dekket dine viktigste behov? Jehova har i sin kjærlige godhet og barmhjertighet gjort det mulig for oss å be om tilgivelse for våre synder på grunnlag av Kristi offer. (4 Mos. 14: 17—19) Det er en mellommann, Kristus Jesus, og det er gjennom ham vi må nærme oss Gud. (1 Joh. 1: 9; 1 Tim. 2: 5) Hvis vi ønsker å få tilgivelse, må vi naturligvis også selv være villige til å tilgi, slik det blir vist i Lukas 11: 4. Vi må huske at uansett hvor mange ganger vi tilgir andre, vil vi aldri kunne måle oss med Gud når det gjelder å tilgi.
9. a) På hvilken måte må vi være konsekvente for å bli vist barmhjertighet? b) Beskriv en kjærlig foranstaltning som er blitt truffet for å gi hjelp.
9 Det at en oppriktig bekjenner sine synder og feil, hjelper en til å få en bedre samvittighet. (Sl. 32: 5) Du må imidlertid ikke bekjenne dine synder og be om tilgivelse om kvelden hvis du ikke har tenkt å gjøre deg de nødvendige anstrengelser for å overvinne din svakhet dagen etter. Ordspråket sier: «Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner miskunnhet.» (Ordspr. 28: 13) Noen ganger kan det være nødvendig å be om hjelp fra de eldste i menigheten. En kan be dem om å framsi bønner på ens vegne, slik det blir vist i Jakob 5: 14—16. Denne kjærlige ordningen er en annen fin foranstaltning som er blitt truffet med tanke på vårt åndelige ve og vel.
10. Hvilket gagn vil en ha av å gjøre det å be til en vane.
10 Når en får nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen, vil en tillegge seg nye vaner etter hvert som en ikler seg den nye personlighet. (Kol. 3: 9, 10, NW) En av de ting en bør gjøre til en vane, er å be regelmessig. Det er godt å vende sitt hjerte og, når det passer slik, oppløfte sin røst til Jehova og tale til ham. Det kreves ikke en flom av ord. Når du ved dagens begynnelse ønsker å utrette en hel del, kan du la ham få vite det. Når du i løpet av dagen blir trett og trenger større styrke, kan du be om å få det. Når du ved dagens slutt har utrettet det du skulle, føler du deg tilfreds. Gi uttrykk for at du verdsetter det. Sørg for å stå i kontakt med Gud hele dagen og gi uttrykk for hva som bor i ditt hjerte. Gjør det til en vane å betro deg til din himmelske Far. Litt etter litt vil da bønn bli en del av ditt liv. Du vil glede deg over å ha fullt utbytte av dette privilegiet. «Vær derfor sunne i sinnet og vær årvåkne med hensyn til bønn.» «Be uavlatelig.» Gjør det til en god vane å tale til Gud. — 1 Pet. 4: 7 NW; 1 Tess. 5: 17.
11. Hva er påkallelse, og når er det nødvendig?
11 Bibelen taler om bønn og påkallelse. Påkallelse er en mer inderlig form for bønn til Gud. (Fil. 4: 6) Kristus Jesus ba for Peter om at hans tro ikke måtte svikte. (Luk. 22: 32) Jehova sto rede til å hjelpe sin egen Sønn i nødens stund. (Heb. 5: 7) Det oppstår situasjoner da en trenger hjelp — da det er slutt på ens fysiske styrke, da en føler seg mentalt utmattet, og da en har alvorlige problemer som må løses. Det er da en må stole på at Gud vil gi en hjelp, veiledning, visdom og styrke. Det gir stor trøst å vite at «[Jehovas] øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop». — Sl. 34: 16.
12. Hva har Jehova gitt oss som en hjelp i vår krigføring?
12 I betraktning av at våre fiender er mektigere enn vi er, er det ikke mulig å stå alene, uten hjelp utenfra. Gud har gitt oss en viktig åndelig rustning, som blir beskrevet i Efeserne 6: 11—17, og den foruten bønn og påkallelse (vers 18) vil hjelpe oss til å stå fast mot Djevelen og demonene. Iherdig studium, bønn, meditasjon og regelmessig samvær med våre kristne brødre og et ønske om å dele det gode budskap med andre vil hjelpe oss til å være sunne i troen, sterke og fast besluttet på å holde oss i sannheten. Når vi hver dag holder oss nær til vår himmelske Beskytter, vil vi bli minnet om å være årvåkne, slik at vi deltar i den rette form for krigføring. — 1 Tim. 6: 12.
13. Hva vil gjøre våre daglige byrder lettere?
13 Hvis du tar deg tid til å be, hvis du ikke har det for travelt til å be, kan du finne stor trøst i vissheten om at Jehova på mange måter hjelper oss med våre problemer og med ting som virker tyngende. Vi blir oppfordret til å kaste våre byrder og bekymringer på ham, for han forsikrer oss om at han har omsorg for oss. (Sl. 55: 23; 1 Pet. 5: 7) Når vi har bedt om noe, bør vi ha tro på at Gud vil ta seg av saken, det vil si, hvis vi handler i samsvar med det vi har bedt om. Vi blir oppfordret til ikke å være bekymret for noe. (Fil. 4: 6) Hvorfor ikke befri ditt sinn for ting som plager deg? La i alle ting dine begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.
Overvinn vanskeligheter ved hjelp av bønn
14. a) Hvordan kan vi komme seirende ut av trosprøver? b) Hvilket syn bør vi ha på den tid vi bruker til å tale til Gud?
14 Vi har kommet fram til en tid da vi står overfor den største krise i verdenshistorien. Vi blir stilt på trosprøver nå, og flere slike prøver vil komme i framtiden. Det er forstandig at vi stadig gir akt på oss selv og vår undervisning. (1 Tim. 4: 16) Dette er ikke en tid da en kan ta sjanser. Vi må ikke bare delta i løpet, men vi må følge de regler som er satt opp for dem som ønsker å vinne liv. En av reglene går ut på at vi skal være «årvåkne med hensyn til bønn». I velstandsland er det lett å falle i den snare å få kjærlighet til ting, slik at en setter jordiske skatter høyere enn himmelske. Det er også svært lett å bli påvirket av verdens levemåte. Be Jehova om styrke til å snakke om sannheten når det er nødvendig, og styrke til å tie når det er fare for at du skal røpe noe som du er betrodd. De mest dyrebare stunder hver dag kan være de stunder da du vender deg til Gud og ber ham om å hjelpe deg og vokte dine skritt på hans vei. (Sl. 37: 34) Be ikke bare om hjelp til å bli stående gjennom prøver og fristelse, men også om å oppnå Guds godkjennelse.
15. a) Hvorfor kan vi vente at Gud vil høre på oss? b) Bør vi uttrykke oss fritt og åpent overfor ham?
15 Den kjensgjerning at Gud sier at vi skal be, og at hans Ord inneholder mange eksempler på menn som ba regelmessig, burde overbevise oss om at vi kan vente at han vil høre våre bønner. Be om hjelp til å stå på den sikre siden, Jehovas side, i det store stridsspørsmål, og om at du må bevare den dype glede det gir å stå i et nært og vennskapelig forhold til ham. Hvis du ønsker å oppnå den velsignelse som det er å stå i et nært forhold til Gud, må du være konsekvent og leve nøye i harmoni med det du sier til ham. Når du må treffe avgjørelser, må du velge en handlemåte som vil føre til at din opplærte kristne samvittighet blir bevart ren. (1 Tim. 1: 5, 19) Du bør ikke tenke som så at ettersom Gud allerede kjenner våre innerste tanker, er det ikke nødvendig å si noe til ham. Du bør av hele ditt hjerte ønske å uttrykke deg fritt og utvungent overfor ham og til enhver tid stå i et best mulig forhold til ham.
16. a) Hvilken innstilling bør en kristen bevare? b) Bør en tale til Gud og samtidig tjene hans fiende?
16 Vi bør også be om å bevare en teokratisk innstilling, slik at vi ikke taler til Gud, mens vi i virkeligheten tjener hans største fiende. En som er innvigd til å gjøre Guds vilje og døpt, bør ikke tenke eller handle på samme måte som fienden gjør. Bibelen sier at en ikke kan tjene to herrer. (Matt. 6: 24) Vi kan heller ikke halte til to sider og dele vår tilbedelse og vår tjeneste mellom Jehovas organisasjon og Satans organisasjon. (1 Kor. 7: 23) Noen taler kanskje ikke direkte imot sannheten eller Guds måte å gjøre tingene på, men nekter å handle i samsvar med de gode ting de har lært, og vil således ikke gå framover. Når en bevarer et nært og personlig forhold til Gud og benytter seg av den åndelige bro som bønn er, vil en være mer påpasselig når det gjelder å være lojal og trofast mot Gud.
17. a) Hvordan kan en klare å utrette mer enn en tror en kan? b) Hvilken kilde til styrke bør vi benytte oss av?
17 Dine bønner må aldri bli en formalitet eller rutine. Fortsett å tre fram for den høyeste Gud i tro og be alltid om ting som er i samsvar med hans vilje. (1 Joh. 5: 14, 15) Tro er ikke en egenskap som bare de som levde i bibelsk tid, hadde. Vi kan be om å få mer tro, slik at vi kan utrette mer enn det vi tror vi kan. Det som står i Efeserne 3: 20, bør oppmuntre oss til mer regelmessig å dra nytte av dette usynlige forråd av ubegrenset hjelp til å gjøre Guds vilje: «Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det som vi ber eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss . . .» Føl deg fri til å be om å få dekket dine fysiske behov, om å oppnå åndelige velsignelser og om at rettferdigheten må seire. Be om hjelp til å bli et bedre og sterkere vitne og til å kunne komme med en fin, logisk forklaring av sannheten på et øyeblikks varsel.
18. a) Bør vi glemme å be? b) Hvorfor trenger vi å be?
18 La oss så, med trofasthets prinsipper og lojalitet mot Jehovas interesser rotfestet i vårt hjerte og sinn, stå fast i troen og være vedholdende i bønnen, slik at vi aldri viker av fra rettferdighetens vei. (Rom. 12: 12) Det skulle være utenkelig for oss å skyve Jehova Gud ut av vårt sinn en eneste dag av vårt innvigde liv. Tenk for et øyeblikk på den glede, styrke, trygghet og sikre fremtreden folket for Jehovas navn har, noe som skyldes at de vet hvordan de kan nå sin himmelske Far gjennom bønn. (Joh. 16: 24) Vi trenger å tenke over det dyrebare privilegium som bønn er, til stadighet, slik at vi holder fast ved den plass vi har fått tildelt i Jehovas organisasjon, som stadig er i utvidelse. Vi ønsker til enhver tid å være rede til å ta imot alt som blir tilveiebrakt som en hjelp til å bevare vår helhjertete hengivenhet overfor Ham som hører bønner.
19. Hvilken unnskyldning hører vi ofte når vi tar del i felttjenesten, og kan vi med rette bruke den som en unnskyldning for ikke å be?
19 Når vi forkynner Rikets budskap for andre, får vi ofte til svar: «Jeg har ikke tid.» Det er vanskelig å fatte at noen kan ha det for travelt til å lytte til Bibelens budskap. Følger vi på den annen side selv en handlemåte som er ensbetydende med at vi har det for travelt til å tale til Gud eller lytte til hans Ord ved å studere det regelmessig? Pass på at du ikke blir tvunget inn i en malstrøm av virksomhet som litt etter litt kveler din verdsettelse av det å kunne tale til Gud. Med andre ord, gjør aldri noe som får den åndelige broen til sann forståelse og til vennskap med Jehova Gud til å knekke.
20. Hvilken oppfordring bør vi følge hver dag?
20 Måtte vi alltid med glede følge oppfordringen fra Gud om å vende oss til ham i bønn: «[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.» (Sl. 145: 18) Vær forvisset om at Jehova er i stand til å høre deg gjennom bønnens mirakel. Det er virkelig et hellig og dyrebart privilegium å kunne tale til ham. Hvis du verdsetter dette, vil du be. Ta deg tid til å be hver dag.