Spørsmål fra leserne

● Er det i betraktning av at hedningene ofret blomster til de døde, riktig av en kristen å sende blomster til en begravelse eller å legge blomster på en grav? — G. T., USA.

Det er sant at hedningene i gammel tid ofret blomster til de døde. I verket How Did It Begin? av R. Brasch blir det sagt: «Å sende en krans til en begravelse og å legge den på kisten eller graven er en levning av gammel overtro og avgudsdyrkelse.»

Hva var hensikten med at de gjorde dette? Forfatteren til ovennevnte verk tilføyer: «Blomsterkransen er en levning av troen på at det var nødvendig å sørge for de dødes velbefinnende. Blomstene ble også, bokstavelig talt, betraktet som et blomsteroffer, et offer til de døde. Meningen var at de skulle gjøre dem lykkelige, slik at de ikke skulle gi sin misnøye til kjenne ved å oppsøke de etterlatte.» Det var altså på grunn av sin tro på sjelens udødelighet at hedningene æret de døde med blomsteroffer.

Men var det hedningene som skapte blomstene? Skal vi trekke den slutning at det er galt å bruke blomster ved slike anledninger bare fordi hedningene brukte blomster når de ofret til sine avdøde? Det er interessant å legge merke til hva Brasch sier i denne forbindelse: «En minnes ikke lenger noen av de forskjellige opprinnelsene. Det er ikke lenger noe magisk ved kransen, og ’å si det med blomster’ er blitt en velkjent skikk i den vestlige verden.»

I den vestlige verden gir en i alminnelighet ikke bort blomster for å blidgjøre de døde. De blir vanligvis gitt som et uttrykk for medfølelse med de etterlatte. Og blomster, som er skapt av Jehova for å glede menneskene, lyser opp i tilværelsen.

Hvis en person tror at han ærer den døde ved å sende blomster, da gjør han det samme som hedningene gjorde. Sett fra et kristent synspunkt er det galt å ha et slikt motiv. Men hvis han sender blomster for å trøste de sørgende, for å gjøre situasjonen litt lysere for dem, da er det på ingen måte noe galt i det.

Det bør imidlertid nevnes at selv om det er vanlig å sende blomster som et uttrykk for omtanke for de etterlatte, er en slett ikke forpliktet til å gjøre det. Det er andre ting en kan gjøre for den avdødes familie som kan være av større verdi. I stedet for å sende blomster kan en hjelpe familien ved å lage et måltid mat, siden familien ved denne triste anledningen er bebyrdet med mange andre oppgaver. Hvis det er små barn i familien, kan en vise kjærlighet ved å tilby seg å ta seg av dem inntil begravelsen er over. Etter begravelsen vil de som har stått den avdøde nær, føle seg ensomme. Det ville være omtenksomt å invitere slike til et måltid mat eller en utflukt. Da vil de forstå at de er ønsket, og at de har venner som vil være sammen med dem. Som Jakob 1: 27 sier: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.»

Selv om det ikke er galt å sende blomster når det blir gjort med et rett motiv, uten at det er hedenske trosoppfatninger som ligger til grunn for det, skjønner vi at det er andre, mer praktiske ting som kan gjøres. Og det blir kanskje også mer verdsatt enn det at en bare sender noen blomster, uten å tilby sin hjelp.

Blomster som er blitt sendt til en begravelse, blir ofte lagt på graven etterpå. Men det kan være at noen har lyst til å gjøre noe annet med disse blomstene. De vil kanskje gi dem til noen som sjelden får blomster, til syke eller til gamle. De ser det slik at de levende vil sette pris på blomstene, men at de tjener liten hensikt på gravplassen, ettersom den døde ikke kan glede seg over dem. — Pred. 9: 5.

Det kan selvfølgelig være noen som ønsker å legge blomster på graven for å forskjønne gravplassen og ikke for å ære den døde. Den enkelte må derfor selv avgjøre hvordan han skal forholde seg med hensyn til dette.

Hvis en har det rette motiv og forstår hva som skjer når et menneske dør, er det en personlig sak hva en vil gjøre med hensyn til blomster i forbindelse med en begravelse. Men vi ser at det er andre, nyttigere ting en kan gjøre for den avdødes familie enn å vise sin deltagelse ved å sende blomster, og at eventuelle blomster kan brukes på en mer hensiktsmessig måte enn å bli lagt på graven.