Er du en god nabo?

’SELVFØLGELIG er jeg en god nabo. Jeg passer mine egne saker og blander meg ikke opp i hva naboen gjør. Jo mindre jeg har med ham å gjøre, jo bedre.’

Det er svært vanlig at folk svarer slik når noen spør dem om de er gode naboer. Men er ikke det i virkeligheten et forsøk på å omgå spørsmålet? For å kunne være en god nabo er det uten tvil nødvendig å legge visse gode egenskaper for dagen. Det er ikke nok bare å unnlate å vise interesse for naboens private anliggender.

Det er sant at det finnes enkelte naboer som en ikke føler seg særlig tiltrukket av, for eksempel mennesker som farer med sladder, som er sjuskete og støyende, eller som gjerne vil gi inntrykk av at de er noe. Andre kan være gretne og lite meddelsomme og bare besvare en vennlig hilsen med et kaldt nikk eller et grynt. Det er lett å regne opp de feil ens naboer har, ikke sant?

Men stopp opp og tenk over dette litt nærmere. Legger du bare merke til de svake sider de har? Hva med deres gode egenskaper? Kanskje du burde forsøke å bli bedre kjent med naboene dine? Det betyr ikke at du skal gå til ytterligheter og praktisk talt bo i andres hjem. (Ordspr. 25: 17) Du kan imidlertid gjøre noe for å skape en vennligere atmosfære. Det betyr ikke at du må pleie omgang med dine naboer, men du kan kanskje snakke litt med dem av og til.

La oss for eksempel si at alle medlemmene av din familie ble syke samtidig og ikke kunne gå ut. Ville du ikke da bli meget takknemlig hvis noen, for eksempel en av naboene, kom for å få vite hvordan det sto til med dere, og tilbød seg å gå ærend for dere? De fleste av oss ville sette stor pris på en slik hjelpsomhet, men hvorfor ikke komme naboene dine i forkjøpet og vise en slik vennlighet overfor dem først?

Hvis innbruddstyver forsøkte å skaffe seg adgang til ditt hjem eller det brøt ut brann mens du var borte, ville du ikke da bli takknemlig hvis en av naboene var så interessert i ditt ve og vel at han ringte til politiet eller til brannvesenet? En slik hjelpsomhet ville kunne spare deg for store utgifter og mange ubehageligheter. Men kan du med rette vente å få slik hjelp hvis du er avvisende overfor dine naboer eller ikke viser den samme interesse for deres ve og vel? Som vismannen skrev i Ordspråkene 27: 10: «En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.»

Det er ingen tvil om at du av praktiske grunner bør sørge for å stå i et godt forhold til dine naboer, hvis det da ikke er tydelig at de hater Gud og alt som er godt.

Du vil imidlertid finne at de fleste ikke gjør det, og at mange vil ha stort utbytte av å snakke med deg. Ja, noen vil kanskje med tiden få den samme tro på Gud og hans Ord som du har.

Det er også noe annet du bør tenke over. Er det ikke av stor betydning å ta i betraktning hvordan Gud ser på dette spørsmålet? Vi trenger ikke å gjette oss til hva han krever av de kristne i denne henseende. Det blir tydelig vist i Bibelen. La oss se hva den sier om dette.

Da Jesus ble spurt: «Hvilket bud er det første av alle [av størst betydning]?», svarte han: «Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Større enn disse er intet annet bud.» (Mark. 12: 28—31) Og dette kravet om å elske Gud og ens neste gjelder også i den kristne tingenes ordning, noe som framgår av det Jesu disipler skrev. — 1 Joh. 5: 3; Jak. 2: 8.

Men hvem er så din neste? Jesus forklarte selv dette uttrykket. Han fortalte om en mann som ble slått, røvet og etterlatt halvdød ved veikanten. To menn gikk forbi uten å bry seg om ham. Til slutt kom det en mann forbi som hadde medfølelse med ham og stoppet opp og hjalp ham. Jesus spurte så den som hadde stilt spørsmålet: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som den manns neste som var falt iblant røverne?» — Luk. 10: 29—37.

Du kan vise deg som dine naboers neste når de trenger hjelp. Du kan kanskje gi dem noe frukt eller noen blomster når de må holde sengen, eller tilby deg å utføre husarbeid eller gå noen ærend for dem. En oppbyggende samtale vil kanskje hjelpe dem til å få et lysere syn på framtiden. Det kan også være at en taktfull samtale vil hjelpe dem til å legge av dårlige vaner. Hvis de har barn som er bråkete og uregjerlige, kan du for eksempel på et passende tidspunkt forklare hvordan du oppdrar dine barn i samsvar med bibelske prinsipper. Det er riktignok slik at noen naboer vil mislike og unngå dem som anvender kristne prinsipper i sitt liv. En kan ikke tvinge slike mennesker til å gjengjelde den vennlighet de blir vist. Andre vil imidlertid sette pris på den vennlighet de blir vist, og gjengjelde den, og som en kristen vil du kanskje kunne overbringe dem det beste som finnes, nemlig kunnskap om og verdsettelse av Jehova Guds hensikter.

En som er reservert og lite meddelsom, vil ikke kunne være en god nabo. De kristne har fått følgende befaling: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!» (Rom. 12: 17) Som en god nabo kan også du legge vinn på det som godt er, ved å trøste dem som trenger trøst, og føre oppbyggende samtaler med dem som setter pris på det, og derved være til velsignelse for dem av dine naboer som gjør seg fortjent til det.