Kjenn din bibel
HVIS du har en bibel, er du virkelig heldig stilt, og enda heldigere er du hvis du vet noe om den. Mange mennesker vet ikke engang når, hvordan, hvorfor og av hvem Bibelen ble skrevet. Denne boken, den viktigste av alle bøker, vil imidlertid være til størst glede og gagn for deg når du forstår det som står i den.
Denne Bøkenes bok er den eldste bok som finnes. Den har fått større utbredelse enn noen annen bok og er fremdeles «verdens bestseller». Den foreligger på over 1300 språk, flere språk enn folk flest noen gang har hørt om. Ingen annen bok er blitt oversatt til så mange språk. Bibelen er i virkeligheten et helt bibliotek av 66 små bøker. I den autoriserte engelske oversettelsen av Bibelen er det 1189 kapitler, 31 173 vers og 773 746 ord.
Men det som i første rekke skiller Bibelen ut fra alle andre bøker, er at Jehova er dens Forfatter, at den er hans inspirerte Ord, som han har gitt menneskene for at de skal kunne få veiledning og rettledning. Ikke desto mindre har Bibelen hatt flere fiender enn noen annen bok. Det at Bibelen er blitt bevart, til tross for at Guds fiender har benyttet seg av alle tenkelige metoder for å utrydde den, er et av de kraftigste beviser for at den er Jehovas Bok, slik det står skrevet: «Gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens ord blir evinnelig.» — 1 Pet. 1: 24, 25.
Én forfatter — mange skribenter
De som nedskrev Bibelen, har ikke forfattet den. En boks forfatter kan diktere stoffet og la en rekke sekretærer skrive det ned. Det er omtrent slik Bibelen ble til. Dens forfatter er Jehova Gud, som ved sin hellige ånd inspirerte nærmere 40 menn til å skrive opplysningene ned. «Den hele Skrift er innblest [inspirert, NW] av Gud.» Dette gjelder både apostlenes skrifter og «de andre skrifter». (2 Tim. 3: 16; 2 Pet. 3: 15, 16) Det greske ordet som blir oversatt med «inspirert av Gud», er The.o’pneu.stos, som bokstavelig betyr «Gud-åndet». Når Guds ånd eller usynlige, virksomme kraft virket på bibelskribentene og fikk dem til å skrive ned det Jehova dikterte, var det som om han åndet på dem for å hjelpe dem til å utføre sin oppgave. Som det står skrevet: «Aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» — 2 Pet. 1: 21; Joh. 20: 21, 22.
Guds usynlige, hellige ånd blir også billedlig omtalt som Guds «finger». Da egypterne så de overnaturlige tegn Moses gjorde, utbrøt de for eksempel: «Dette er Guds finger.» (2 Mos. 8: 18, 19; se til sammenligning Jesu ord i Matteus 12: 22, 28; Luk. 11: 20.) Det var «Guds finger», Guds virksomme kraft, som skrev De ti bud på steintavlene. — 2 Mos. 31: 18; 5 Mos. 9: 10.
Det var derfor en enkel sak for Jehova å velge menn blant hyrdene, bøndene, fiskerne, teltmakerne, prestene, kongene, profetene, legene og skatteoppkreverne til å skrive etter hans diktat. Det spilte ingen rolle for den store Forfatter om skribenten var opplært ved Faraos hoff, eller om han bare var en ’ulærd og leg’ mann. (Ap. gj. 7: 22; 4: 13) Noen ganger gjentok disse Guds menn ganske enkelt det Jehova hadde sagt, ord for ord, men andre ganger innplantet Guds virksomme kraft Guds tanker i deres sinn og lot dem så selv få velge ordene. Dette gjorde Bibelen meget fargerik, for den ble preget av de enkelte skribenters individuelle stil og uttrykksform — sanger, bønner, prosa og poesi. Bibelen er ikke desto mindre fullstendig harmonisk, og det samme temaet knytter alle dens bøker sammen.
Ettersom Bibelen gjenspeiler Jehovas tanker og Jehovas vilje, overgår den ethvert verk som mennesker kan forfatte. Den er skrevet i et enkelt, lett forståelig språk, som kan oversettes til praktisk talt ethvert språk. Lærde mennesker betrakter den som et mesterverk. Den bruker enkle, men likevel kraftfulle og beskrivende ord, for eksempel «Gud», «menneske», «liv», «død», «ild», «is», «synge», «gråte», «stanse» og «løpe».
Noe annet som vitner om at Bibelen har bare én forfatter, er at den som et hele er preget av systematisk orden. Den kommer ikke inn på en mengde ting som ikke har noe med hverandre å gjøre, noe som ville ha vært tilfelle hvis den hadde hatt mange forfattere. Nei, alle de emnene som blir behandlet, er nøye forbundet med hverandre og gjenspeiler Skaperens, Forfatterens, tanker. Bibelen viser seg å være en bok med organisasjonsinstrukser, enten den omhandler patriarkene, Israels folk, riket under David og hans etterkommere eller den kristne menighet.
Lær den å kjenne fra 1 Mosebok til Åpenbaringen
Du synes kanskje det må være vanskelig å lære hvor i Bibelen de forskjellige bøkene er, og hvem som har skrevet dem. Det er imidlertid forholdsvis enkelt. Dette skyldes at bøkene i de mest alminnelige oversettelsene er ordnet i følgende systematiske rekkefølge.
De første tre fjerdedeler av Bibelen inneholder de 39 bøkene fra og med 1 Mosebok til og med Malakias («Det gamle testamente») og kalles med rette de hebraiske skrifter, ettersom det meste av disse skriftene opprinnelig ble skrevet på hebraisk. De hebraiske skrifter kan igjen inndeles slik: 1) Den historiske del (17 bøker), fra 1 Mosebok til Ester; 2) den poetiske del (fem bøker), fra Job til Salomos høysang; 3) den profetiske del (17 bøker), fra Esaias til Malakias. Det er naturligvis en svært generell inndeling, for i hver av de tre delene kan en også finne noe av det som er karakteristisk for de andre to.
De første fem bøkene i den historiske delen (Mosebøkene) blir også kalt Pentatevken, som betyr «femboken». Disse bøkene ble skrevet av Moses. Etter dem følger Josva, Dommerne, Rut, 1 og 2 Samuel, 1 og 2 Kongebok, 1 og 2 Krønikebok, Esras, Nehemias og Ester, til sammen 17 bøker. De fem poetiske bøkene er: Job, Salmene, Ordspråkene, Predikeren og Høysangen. De 17 bøkene i den profetiske delen omfatter de «store» profetene, nemlig Esaias, Jeremias (som også skrev Klagesangene), Esekiel og Daniel, og de 12 «små» profetene, Hoseas, Joel, Amos, Obadias, Jonas, Mika, Nahum, Habakuk, Sefanias, Haggai, Sakarias og Malakias.
De siste 27 bøkene i Bibelen, fra Matteus til Åpenbaringen («Det nye testamente»), ble skrevet på gresk og kalles de kristne greske skrifter. De er også ordnet i en logisk rekkefølge i samsvar med de emner de behandler: 1) De fem historiske bøkene, som består av evangeliene (Matteus, Markus, Lukas og Johannes) og Apostlenes gjerninger; 2) de 21 brevene og 3) Åpenbaringen. De 21 brevene omfatter 14 brev som ble skrevet av Paulus (Romerne, 1 og 2 Korintierne, Galaterne, Efeserne, Filippenserne, Kolossenserne, 1 og 2 Tessalonikerne, 1 og 2 Timoteus, Titus, Filemon og Hebreerne), og sju andre brev som har fått navn etter dem som skrev dem (Jakob, 1 og 2 Peter, 1, 2 og 3 Johannes og Judas).
Legg merke til at ingen av de såkalte apokryfiske skrifter, hvis opprinnelse det er tvil om, er tatt med på denne listen over inspirerte bøker. Når en sammenligner de 66 ovennevnte bøkene med de apokryfiske skrifter, vil en forstå hvorfor. De apokryfiske skrifter inneholder ingen beviser for at de er inspirert av Gud. Det som avgjør hvorvidt en bok tilhører Bibelens kanon, er ikke at den er gammel, at mange tror på den, eller at den er blitt godtatt eller forkastet av et råd eller en komité. Menneskers uttalelser har bare verdi som vitnesbyrd om det Gud allerede har godkjent, beskyttet og bevart som kanonisk.
Det største vitnesbyrd om at de hebraiske skrifters 39 bøker er kanoniske, har vi i de uangripelige uttalelser Jesus Kristus og de som skrev de kristne greske skrifter, kom med. Jesus klaget for eksempel ikke over at de apokryfiske skrifter ikke var tatt med i den hebraiske kanon, men han ville ganske sikkert ha protestert hvis noen hadde foretatt forandringer for å «ta noe fra» det som var inspirert av Gud. (5 Mos. 4: 2; Åpb. 22: 18, 19) Nei, Jesus godtok den hebraiske kanon slik den var på hans tid. — Luk. 24: 44.
Det er ingen annen bok det har tatt så lang tid å skrive som Bibelen. Moses begynte nedskrivningen i 1513 f. Kr., og i over 1000 år etter hans tid kom cirka 30 andre skribenter med bidrag til den hebraiske kanon. Blant disse var Josva, Samuel, David, Salomo, Esaias, Jeremias, Esekiel, Daniel, Esras og Nehemias. Nehemias’ og Malakias’ bok ble fullført en tid etter 443 f. Kr. Så gikk det nesten 500 år da det ikke ble skrevet noe. Etter denne tiden skrev apostelen Matteus sin historiske evangelieberetning. Nesten 60 år senere, omkring år 98 e. Kr., fullførte Johannes, den siste av apostlene, Bibelens kanon. Dette betyr at nedskrivningen av Bibelen alt i alt tok cirka 1610 år. Vi bør også merke oss at alle bibelskribentene var jøder, for det var disse Abrahams etterkommere ’Guds ord var blitt betrodd’. — Rom. 3: 2.
Hvordan den er blitt bevart til gagn for deg
I dag har vi ikke noen av de opprinnelige bibelmanuskriptene, men Jehova sørget for at det ble tatt avskrifter av dem. Noen av disse avskriftene fantes i form av oversettelser. Ja, den første bok av betydning som ble oversatt til et annet språk, var de hebraiske skrifter. I dag finnes det over 1700 håndskrevne avskrifter av de hebraiske skrifter på forskjellige språk. De eldste av disse håndskriftene er fra det annet og det første århundre før Kristus. De fleste av dem ble laget av profesjonelle avskrivere som var kjent for sin nøyaktighet. Esras var en slik mann, «en dyktig avskriver av Mose lov, som Jehova, Israels Gud, hadde gitt». (Esras 7: 6, NW) Det finnes dessuten over 13 600 papyrus- og pergament-håndskrifter av samtlige eller deler av de kristne greske skrifter. Disse daterer seg fra tidsperioden fra det annet til det 15. århundre.
Over 1900 år etter Esras’ tid ble boktrykkerkunsten oppfunnet i Europa. Det er interessant å tenke på at den første boken Gutenberg trykte, var Bibelen. I og med denne oppfinnelsen ble det mulig å utbre Bibelen på det språk folket talte, og inntil nå er det blitt distribuert nesten tre milliarder av denne Bøkenes bok.
Denne fantastiske utbredelsen av Bibelen har imidlertid ikke funnet sted uten motstand. Til og med paver og kirkemøter har forbudt folk å lese Bibelen og truet dem som overtrådte forbudet, med bannlysning og dødsstraff. I århundrenes løp var det tusener av mennesker som ble drept fordi de elsket Bibelen, mens tusenvis av eksemplarer av denne boken ble brent av uvitende og intolerante mennesker. Bare dette skulle være grunn nok til å skape i oss et ønske om å få vite hva det er som står i denne boken, som ikke bare ble møtt med en slik fanatisk motstand, men som også så mange mennesker var villige til å dø for.
Kortfattet sammendrag av innholdet
Det finnes ingen annen bok som åpenbarer fortiden, forklarer den nåværende tid og forutsier framtiden, slik Bibelen gjør det. Det er naturligvis bare han som fra begynnelsen kjenner enden, som kan gi slike opplysninger. (Es. 46: 10) Bibelen begynner med en omfattende beretning om hvordan jorden ble beredt til bolig for menneskene ved at plante- og dyrelivet ble frambrakt. Den gir så en detaljert beskrivelse av hvordan mannen og kvinnen ble skapt i paradiset, i Edens hage. (1 Mosebok, kapitlene 1 og 2) I det neste kapitlet får vi høre om syndefallet, dødsdommen og profetien om ’kvinnens ætt’, som er knyttet til det viktigste tema som går igjen i hele Bibelen, nemlig helliggjørelsen og opphøyelsen av Jehovas ord og navn. — 1 Mos. 3: 15.
Over 2000 år senere ble dette løftet om en «ætt» gjentatt for Abraham. (1 Mos. 22: 18) Cirka 800 år etter dette ble tilliten til løftet styrket ved den forsikring som ble gitt kong David. (2 Sam. 7: 12, 16) Det gikk enda 1100 år (over 4000 år etter at profetien ble uttalt i Eden), og så sto den lovte Ætt, Jesus Kristus, fram. (Luk. 1: 31—33; 3: 21—23; Gal. 3: 16) Ættens hæl ble knust ved at Satan, Slangen, fikk Jesus drept. Ved å gi sitt liv tilveiebrakte Jesus et gjenløsningsoffer for menneskeheten, og han ble så oppreist fra de døde for å vente til Guds fastsatte tid var inne til at han skulle ødelegge Satan for bestandig. I Bibelens siste bok blir det storslagne tema som ble kunngjort i den første boken, brakt til en enestående klimaks i profetiene om hvordan Guds seirende rike vil gjenopprette det paradis som gikk tapt. — Åpb. 11: 15; 12: 1—12, 17; 19: 11—16; 20: 1—3, 7—10; 21: 1—5; 22: 3—5.
Hvis vi ikke hadde hatt Bibelen, ville vi ikke hatt kjennskap til det store stridsspørsmål som ble reist i Eden, og som forklarer hvorfor Gud har tillatt det onde i nesten 6000 år. Hvis vi ikke hadde hatt Bibelen, ville vi ikke ha visst noe om Jehova, ikke engang om hans navn, som forekommer 7199 ganger i den moderne bibeloversettelsen New World Translation (den forkortede formen «Jah» ikke medregnet). Hvis vi ikke hadde hatt Bibelen, ville vi ikke hatt kjennskap til Kristi gjenløsningsoffer, til Harmageddon, som nå nærmer seg med raske skritt, eller til de krav vi må oppfylle for å få leve evig i eller under Guds rike. — Joh. 3: 16, 36; 17: 3.
Jo bedre kjent du blir med Bibelen, jo bedre vil du forstå at den virkelig er en praktisk bok nå i «endens tid». Den gir oss gode råd om hvordan vi kan fornye vårt sinn og vår personlighet, slik at vi ikke er i samsvar med denne tingenes ordning, som snart vil bli ødelagt. (Rom. 12: 2; Ef. 4: 23, 24; Fil. 2: 5—8, NW; Kol. 3: 5—10) Vi kan lære å leve slik nå som vi må leve under Guds rike for å kunne få fortsette å leve da. Vi kan lære å framelske Guds ånds frukt, som er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet». — Gal. 5: 22; Kol. 3: 12—14.
Bibelens lover er så fullstendige at Bibelen kunne være en fyllestgjørende lovbok for en hel nasjon, hvis det ikke fantes noen andre bestemmelser. Hvis alle mennesker fulgte Bibelen, og bare den, ville de være forpliktet til å elske, tilbe og adlyde Jehova og til å behandle sine medmennesker på en rettferdig, kjærlig og hensynsfull måte. Alle ville arbeide flittig. Hva ville resultatene bli? Det ville bli slutt på drukkenskap, selviskhet og utukt! Ingen ville lyve, stjele eller bedra! Ingen ville gå i krig og drepe sine medmennesker! Hvilken praktisk og god levemåte ville ikke dette være til og med nå, i en verden som er full av hat og opprør! Jesus sammenfattet alle byene i Bibelen i to store bud, nemlig budene om å elske Gud og å elske sin neste. Kjærligheten er oppfyllelsen av alle Guds lover. — Matt. 22: 37—40; Rom. 13: 9, 10.
Bli kjent med Bibelen ved å lese den
Ettersom det er Gud som er Bibelens forfatter, og Bibelens innhold er av så stor betydning, er denne boken i sannhet en av de største skatter et menneske kan eie. Som Abraham Lincoln sa: «Jeg tror at Bibelen er den beste gave Gud noensinne har gitt menneskene.» Eller som Patrick Henry sa: «Bibelen er verdt like meget som alle andre bøker som noen gang er blitt trykt, til sammen.» Henry van Dyke beskrev Bibelen på følgende måte:
«Bibelen ble født i Østen og ble iført en orientalsk språkdrakt, men den følger alle verdens veier som en kjentmann, kommer inn i det ene landet etter det andre og gjør seg gjeldende overalt. Den har lært å tale til menneskenes hjerte på mange hundre språk. Barn lytter til dens fortellinger med undring og fryd, og vise menn grunner over dem, idet de betrakter dem som lignelser hentet fra det virkelige liv. De onde og de stolte skjelver på grunn av dens advarsler, men overfor de sårede og de angerfulle har den en mors røst. Den har kommet inn i våre kjæreste drømmer, slik at kjærlighet, vennskap, medfølelse, hengivenhet, erindring og håp ikler seg dens høyt verdsatte og vakre språkdrakt. Ingen mann som eier denne skatten, er fattig eller ensom og forlatt.»
Hvordan forholder det seg med deg? Du må lese og studere Bibelen selv for å kunne sette den høyere enn alle andre bøker. Jehovas vitner vil med glede vise deg hvordan du kan studere Bibelen på en systematisk måte. De vil gjøre det uten noen forpliktelser for deg og uten at det skal koste deg noe. Det eneste du behøver å gjøre, er å si at du gjerne vil ha et gratis hjemmebibelstudium, neste gang et av Jehovas vitner besøker deg. Det vil ikke gå lang tid før du betrakter Bibelen som «et lys som skinner på et mørkt sted». (2 Pet. 1: 19; Sl. 119: 105) Vær lik den mann som «har sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt». Da vil det også gå deg vel. (Sl. 1: 1, 2; Jos. 1: 8) Du vil synes at Jehovas lover, vitnesbyrd, befalinger og bud, som alle finnes i Bibelen, er «søtere enn honning», og du vil betrakte den visdom de gir deg, som noe som er «kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde», for de vil hjelpe deg til å vinne livet. — Sl. 19: 8—11; Ordspr. 3: 13—18.