Den kristne moral
«Det å feste sitt sinn på kjødet betyr død, men det å feste sitt sinn på ånden betyr liv og fred.» — Rom. 8: 6, NW.
1. Hvilken stor forandring fant sted da Jehova sendte sin elskede Sønn til jorden, og hvorfor?
FORDI Abrahams kjødelige etterkommere til stadighet unnlot å følge de normer for oppførsel Jehova hadde fastsatt for dem, forkastet Jehova dem som sin spesielle eiendom og begynte å samle inn andre mennesker, som skulle utgjøre et nytt folk som skulle prise ham. Han samlet ikke inn dette nye folket ved hjelp av en alminnelig, jordisk tjener som Moses, men ved hjelp av sin egen Sønn, som ble sendt fra himmelen og ned til jorden «i syndig kjøds lignelse». (Rom. 8: 3) Gjennom Jesus tilveiebrakte han den gjenløsning som skulle utfri menneskene av synd og død, og det fullkomne eksempel som andre skulle etterfølge. — 1 Pet. 2: 21.
2. Hva betydde det at Jesus kom «i syndig kjøds lignelse», og hvordan var dette i samsvar med Guds hensikt?
2 Det at Guds Sønn kom «i syndig kjøds lignelse», betyr ikke at «to absolutte motsetninger, nemlig jordisk uvitenhet og ufullkommenhet og guddommelig allvitenhet og fullkommenhet» ble forent i Kristus Jesus, slik den romersk-katolske kirkefader Thomas av Aquino hevdet. Nei, Jesus var ikke et gudmenneske. «Han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker,» men han var «uskyldig, ren, skilt fra syndere». (Fil. 2: 7, NW; Heb. 7: 26) Som et fullkomment menneske var Jesus i den stilling at han kunne bli satt på den samme lydighetsprøve som Adam og Eva ble satt på, for å bevise sin lydighet og ulastelighet. Den handlemåte han fulgte, ville vise hvilken innstilling han hadde til Jehovas rettferdige normer.
3. Hva slags herredømme hadde menneskene i lang tid vært underlagt før Jesu komme?
3 Da Jesus trådte fram, hadde menneskene i lang tid vært underlagt syndens herredømme. ’Synden hersket i deres dødelige legeme,’ som den kristne apostelen Paulus uttrykte det. (Rom. 6: 12) Det kan neppe være nødvendig å bevise at de dødelige legemer med deres følelser eller sanser kan dominere og også dominerer de fleste menneskers tenkemåte og handlinger. Tenk bare på den mektige innflytelse de sanseorganer som har å gjøre med det å føle, smake, lukte, se og høre, øver i et menneskes liv!
4. Hvilken innflytelse kan sansene øve på ufullkomne mennesker hvis de ikke blir holdt under kontroll?
4 Et menneske som ikke holder sansene under kontroll, kan bli en fråtser, en dranker og en som elsker luksus og makelighet. Det finnes også øyne som aldri blir mette, øyne som ønsker å få alt de ser, og som fører sin eier inn på materialismens vei. (Pred. 4: 8) Hvis en lar følesansen dominere sin tenkemåte, kan en bli forledet til å begå utuktige, urene handlinger. (Matt. 5: 30) Til og med ørene kan villede oss ved bare å ville lytte til det som er behagelig å høre på, og ved å gjøre seg døve overfor de skarpere toner i form av fornuftig veiledning og sunn opplæring. — Sak. 7: 11.
5. Hva har Gud gitt menneskene foruten sansene, og hva var hensikten med det?
5 Den vise Skaper har naturligvis ikke utstyrt oss med slike sanser for at de skulle dirigere vår handlemåte. Jehova, som var klar over hvilken mektig innflytelse sansene ville øve på menneskene, utstyrte menneskene med en forstand som når den blir næret med guddommelig visdom, virker som en motvekt. Han kommer derfor med følgende formaning i sitt Ord: «Min sønn! Akt på min visdom, bøy ditt øre til min forstand, slik at du kan beskytte tenkeevnen. Og måtte dine lepper verne om kunnskap.» — Ordspr. 5: 1, 2, vers 2 fra NW.
Jesus satte det rette eksempel
6. a) Hva var Satans hensikt da han fristet det fullkomne menneske Jesus? b) Hva ble resultatet?
6 Fristeren Satan kjente godt til hvordan mennesker kunne bli påvirket gjennom sine sanser. Da han forsøkte å få Jesus til å bryte sin ulastelighet overfor Gud, foreslo han derfor overfor den sultne Guds Sønn at denne skulle gjøre bruk av de mirakuløse evner han hadde fra sin Far, for å stille sin sult. Ville Jesus nå feste sitt sinn på kjødet, det vil si, rette sin oppmerksomhet mot dets krav med tanke på å etterkomme dem? Eller ville han feste sitt sinn på ånden, det vil si, rette sin oppmerksomhet mot den åndelige veiledning fra sin himmelske Far? Til Satans ergrelse valgte han det siste, og sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Jesus innordnet seg under de rette moralske normer.
7. Hvordan viste Jesus at han forsto menneskenes svakheter?
7 Jesus viste at han var klar over at menneskekroppens lemmer og organer kan øve en farlig innflytelse på et menneske, da han sa: «Jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete [Gehenna, NW] [hvorfra det ikke er noen oppstandelse]. Og dersom din høyre hånd frister deg, da hogg den av og kast den fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvete [Gehenna, NW] — Matt. 5: 28—30.
8. Hvorfor kan vi være sikre på at Jesus ikke her snakket om selvlemlestelse?
8 Det er helt tydelig at Jesus ikke her snakket om selvlemlestelse, for det ville ha vært i strid med prinsippene i den lov Gud hadde gitt jødene. Men han visste at øyet er i stand til å vekke begjær, og at hånden kan brukes til å tilrettelegge tingene slik at en tilfredsstiller sin selviskhet. Jesus visste også at både øyet og hånden kan komme til nytte i mange gudfryktige handlinger når de blir holdt under kontroll av et sinn som er blitt næret med guddommelige læresetninger. Det bør ikke være de kjødelige lemmene som dirigerer ens tenkemåte. Sinnet bør ha disse lemmene under kontroll.
9. Hvordan viste Jesus ved en annen anledning hva som var den verste form for urenhet?
9 Ved en annen anledning gjorde Jesus sine etterfølgere oppmerksom på at «ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent». (Matt. 15: 11) Da de ba om å få dette nærmere forklart, sa han: «Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse. Dette er det som gjør mennesket urent.» — Matt. 15: 17—20.
10. Hvordan kommer dårlige ting inn i hjertet, og hva blir de forferdelige følger av det?
10 Dårlige ting kommer på den annen side inn i et menneskes hjerte og sinn gjennom dets sanseorganer, øyet, hånden, tungen og så videre. Ikke så å forstå at disse organene i seg selv er dårlige, men når de får kontrollen over ens tenkeevne, fortrenger de Guds gode veiledning fra ens sinn, og en blir forledet til å følge en umoralsk handlemåte, en lovstridig handlemåte, for «det å feste sitt sinn på kjødet, betyr fiendskap mot Gud, for det er ikke lydig mot Guds lov». — Rom. 8: 7, NW.
11. Hvordan forklarte Jakob den prosess som fører til døden, og hva er det derfor viktig for ethvert gudfryktig menneske å gjøre?
11 Jakob, en av Guds bibelskribenter, beskrev den prosess som fører til denne lovløse og dødbringende handlemåte: «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» (Jak. 1: 14, 15) En ond handlemåte har således sin rot i et hjerte (setet for hengivenhet) som er under innflytelse av kroppens sanseorganer. Hvor viktig er det ikke å bevare vårt hjerte og nære det med Guds kostelige tanker, tanker som han har gjort tilgjengelige i rikt mål i sitt skrevne Ord!
Apostlene holdt fast ved Jesu lære
12. Hva formaner apostelen Paulus til, og på grunn av hvilken tilbøyelighet?
12 Apostelen Paulus oppfordrer dem som ønsker å holde seg fri fra det forderv og den umoral som gjennomsyrer denne verden, til å fylle sitt sinn med gode ting, deriblant «alt som er rent». (Fil. 4: 8) Dette betyr at en må bruke mer og mer tid til å studere Bibelen, for det er innholdet av denne enestående boken som er «nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet». (2 Tim. 3: 16) På grunn av kjødets tilbøyelighet til å gjøre det som er ondt, trenger vi alle til stadighet en slik rettledning og opptuktelse.
13. I hva bør en være som barn, og i hva bør en være fullvoksen?
13 For å vise hvor nødvendig det er å nære sitt sinn med gode ting, kommer apostelen med følgende formaning: «Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!» (1 Kor. 14: 20) Det er nok så at vi har kommet til verden med et handikap i form av ufullkommenhet og egensindighet som vi har arvet fra våre forfedre, men vi behøver ikke av den grunn handle i samsvar med denne onde verdens levemåte. Vi kan unngå dette ved å godta den veiledning som finnes i Guds Ord, som er fylt med Guds ånd.
14. Hva advarer apostelen Paulus sine medkristne mot, og hvorfor?
14 Apostelen var også oppmerksom på den innvirkning ens omgang har på en, at den får en til enten å «feste sitt sinn på kjødet» eller å «feste sitt sinn på ånden». Han advarte sine medkristne: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Hvor sant er ikke dette, enten vi nå direkte omgås mennesker hvis gud er buken, eller omgås dem ved å lese hva de skriver, eller se dem på film! (Fil. 3: 19) Ja, hvis vi adlyder formaningen om ikke å omgås mennesker som har gjort sine kjødelige lyster til sin gud, da kan vi heller ikke lese hva de skriver, eller være tilskuer til deres handlinger, for det kan føre til at vi blir påvirket av deres tenkemåte.
15. Forklar hvorfor det er farlig å tro om seg selv at en i åndelig henseende er så sterk at en kan utsette seg for dårlig omgang.
15 Vi bør heller ikke ha den oppfatning at vi i åndelig henseende er så sterke at vi kan utsette oss for verdslig omgang uten å ta skade av det. Apostlene formante ikke bare sine unge kristne brødre til å fly fra avgudsdyrkelse og ungdommens lyster, men de avholdt seg også selv fra slike ting. Apostelen Paulus sa: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 12) Apostelen var klar over at han, selv om han var en moden kristen, hadde sine begrensninger. Da han talte om belønningen for trofasthet, sa han: «Brødre! jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet [den].» Nei, han var klar over at han også selv måtte passe på at han ikke brøt sin ulastelighet og begikk umoralske handlinger. — Fil. 3: 13.
16. Hvilken formaning kommer apostelen Peter med, og hvilke spørsmål bør en stille seg selv?
16 Peter, en annen av Jesu apostler, hadde gjort den erfaring at en som bestemmer seg for å la seg lede av Guds ånd i stedet for av kjødet og dets lyster, vil bli som en fremmed for kjødeligsinnete mennesker. Han kunne derfor med rette si til sine medtilbedere av Gud: «Jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.» (1 Pet. 2: 11) En bør derfor alltid være på vakt mot å gi etter for sine kjødelige lyster. En bør spørre seg selv: Er de i strid med rettferdige prinsipper? Legger de hindringer i veien for min tjeneste for Jehova? Virker de som en tilskyndelse til å begå umoralske handlinger? For å beskytte oss selv bør vi holde slike kjødelige lyster under streng kontroll.
17. Hva betyr det å «komme i besittelse av sitt eget kar», og hva blir resultatet hvis en ikke gjør det?
17 Det å ha kontroll over sitt legemes lemmer og lede sitt legeme i samsvar med de rettferdige normer for oppførsel Gud har fastsatt, blir også omtalt som det å «komme i besittelse av sitt eget kar». Paulus kommer således med en alvorlig formaning til dem som fortsatt ønsker å være Kristi sanne etterfølgere: «Dette er hva Gud vil, deres [brødres og søstres] helliggjørelse, at dere avholder dere fra utukt; at enhver av dere bør vite hvordan han skal komme i besittelse av sitt eget kar i helligelse og ære, ikke i begjærlig seksuell lyst som også de folkeslag har som ikke kjenner Gud.» (1 Tess. 4: 3—5, NW) Fordi de fleste mennesker ikke har gitt akt på denne bibelske veiledningen, har de utsatt seg for Djevelens listige angrep. Ved å appellere til deres kjødelige lyster forsøker han å få dem i sin makt, akkurat som han forsøkte å få Jesus i sin makt.
Nasjonene forkaster den kristne moral
18. Hva insisterer gudløse mennesker på, og hva er fruktene av en slik handlemåte?
18 I løpet av de siste tiår har forbrytelser og umoral grepet mer og mer om seg verden over. Fruktene av dette har tydelig gitt seg til kjenne i den store økning av kjønnssykdommer, bedragerier, tyverier, mord og seksuelle utskeielser. Akkurat som på apostlenes tid farer menneskene fram «i løsaktig oppførsel, lyster, overdreven nytelse av vin, turing, drikkelag og lovstridig avgudsdyrkelse» og synker ned i det som apostelen Peter kaller en «sump av utsvevelser». (1 Pet. 4: 3, 4, NW) I mange land finnes det en mengde mennesker som hevder at de er kristne, men som likevel tilsidesetter Guds rettferdige normer. De insisterer på å få gjøre akkurat som de selv har lyst til. De ønsker å frigjøre seg fra det de betrakter som gammeldagse moralnormer.
19—21. Hvordan blir gutter og piker under oppveksten påvirket av denne verdens innstilling til den kristne moral?
19 Intervjuer med en gruppe britiske gutter og piker viste at én av fem gutter og én av ti piker i en alder av 15 år hadde gjort sine erfaringer på det seksuelle område. I en by i den nordlige delen av England ble det rapportert at 700 piker hadde gonoré. I et av landets store industriområder har kjønnssykdommene i løpet av de siste ti år steget med 58 prosent blant unge menn og 346 prosent blant unge kvinner. For hele Storbritannias vedkommende er to tredjedeler av alle de barn som blir født av kvinner under 20 år, unnfanget utenfor ekteskap.
20 Undersøkelser som ble foretatt i Sverige, viste at omkring 80 prosent av guttene og 67 prosent av pikene hadde hatt kjønnslig omgang før de hadde fylt 18 år, og nesten halvparten av alle førstefødte barn blir født utenfor ekteskap. Nesten 90 prosent av det svenske samfunn godtar nå at forlovede par har kjønnslig omgang. I Tsjekkoslovakia er ett av tre førstefødte barn blitt unnfanget før ekteskapet. I Vest-Tyskland og Danmark er hvert annet førstefødte barn unnfanget før ekteskapet. I De forente stater har, ifølge de beste statistikker en har til rådighet for landet, mellom 40 og 65 prosent av alle piker hatt kjønnslig omgang før de gifter seg.
21 I mange land blir det foretatt et stort antall svangerskapsavbrytelser, noe som til en viss grad begrenser antallet av illegitime barn. I Ungarn overstiger antallet av legale aborter i virkeligheten antallet av fødsler. Det er blitt anslått at det i visse deler av Hellas blir foretatt så mange som 50 svangerskapsavbrytelser for hver 100 levendefødte barn. I Japan får en million kvinner hvert år innvilget legal abort. I De forente stater blir det hvert år foretatt eller gjort forsøk på å foreta over 1,2 millioner svangerskapsavbrytelser.
22—24. Hvordan stiller kristenhetens presteskap seg til verdens stadig synkende moral?
22 Hverken i den østlige eller i den vestlige verden er det bare de som hevder at de er ateister, som forkaster de kristne moralnormer. Det er noe til og med prester og akademikere som hevder de er kristne, oppmuntrer andre til. En unitarprest i De forente stater hevder for eksempel at «staten ikke bør forby eller straffe frivillige førekteskapelige forbindelser mellom personer som har nådd myndighetsalderen». En professor i morallære ved et teologisk seminar sa: «Kjønnslige forbindelser mellom personer som samtykker i det, bør ikke forbys, såfremt det ikke dreier seg om forførelse av mindreårige eller er til offentlig forargelse.»
23 En studiegruppe innen det britiske kirkeråd utarbeidet en spesiell rapport angående «Sex og moral», og i denne avslo de å fordømme ekteskapsbrudd og godtok det syn at løse forbindelser kan være «gledebringende og kan ha en viss gagnlig virkning helsemessig sett». I den samme rapporten ble det sagt angående onani: «Vi kan ikke forstå at det kan ha noen som helst skadelig virkning når det, i mangel av andre muligheter, blir anvendt for å gi utløsning for fysisk anspenthet.»
24 I Sverige sa en redaktør for et religiøst tidsskrift at «det er mange unge mennesker som ennå ikke er gift, som lever sammen, og de oppfører seg ikke umoralsk». Han sa videre at han ikke hadde noe å innvende mot det han kalte «førekteskapelig monogami», som i virkeligheten er det samme som å leve sammen som mann og hustru uten å ha inngått ekteskap.
25. Hvordan undertrykker menneskene sannheten på en urettferdig måte, og hva fører det til for dem selv?
25 I alle nasjoner i vår tid blir sannheten om Guds rene, rettferdige moralnormer undertrykt både på den ene og den andre måten. Noen latterliggjør disse normene og sier at de er gammeldagse og upraktiske i vår moderne tid. Andre tåkelegger dem med religiøse tradisjoner som har en tendens til å bringe dem i miskreditt. I noen land blir de fullstendig forkastet som en autoritativ veiledning. Det er derfor apostelen Paulus sier at Guds vrede er over de «mennesker som undertrykker sannheten på en urettferdig måte». Paulus sier videre: «Derfor overga Gud dem til skammelige kjønnslige lyster, for både byttet deres kvinner bort den naturlige bruk av seg selv mot en som er i strid med naturen, og likeså forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brant voldsomt av begjær etter hverandre.» — Rom. 1: 18, 26, 27, NW.
26. Hva fører det til at nasjonene ’fester sitt sinn på kjødet’?
26 Alle disse nasjonene har foretrukket å «feste sitt sinn på kjødet» i stedet for å «feste sitt sinn på ånden», og de må derfor være forberedt på å gi avkall på liv og fred. Døden ligger foran dem. Ved å følge sitt kjød har de gjort seg selv til fiender av Gud, den eneste kilden til liv og fred. Den tid da Gud har tillatt deres urene og vanærende handlemåte, er snart slutt. Den store vannflommen på Noahs tid, som førte ødeleggelse over en umoralsk generasjon, er et bilde på hva Jehova vil gjøre med vår tids moralsk fordervede generasjon.
Hvordan vi kan oppnå liv og fred
27. Hvilken urett handlemåte må alle Jehovas tjenere fullstendig avholde seg fra, og hvordan kan de bli hjulpet til det?
27 Hvor viktig er det ikke derfor at vi avholder oss fra å følge en slik umoralsk handlemåte som disse dødsdømte nasjonene følger! Det er bare ved å gjøre det at vi kan unngå å bli rammet av den samme ødeleggelse som de. Det betyr at vi må rense vårt sinn for alle de usunne tanker vi pleide å ha til felles med verdens kjødeligsinnete mennesker. Apostelen Paulus visste at mange av dem som hadde omvendt seg til kristendommen, «en gang vandret i samsvar med tingenes ordning i denne verden», og at de hadde praktisert kjønnslig umoral og gjort seg skyldig i andre synder. Han formante dem derfor til å ’bli forvandlet ved fornyelsen av sitt sinn, så de kunne prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne’. — Ef. 2: 2, NW; Rom. 12: 2.
28. Hvilket eksempel kan de følge i alle situasjoner og under alle forhold?
28 Som Kristi etterfølgere må vi følge nøye i hans fotspor, idet vi handler, taler og tenker som han gjorde da han var her på jorden. Når vi kommer opp i en vanskelig situasjon, eller når vi skal treffe en rett avgjørelse i en sak, bør vi spørre oss selv: «Hvordan ville Jesus ha reagert? Hvilken avgjørelse ville han ha truffet?» Da han for eksempel forkynte budskapet om Riket for kvinnen i Sykar, forsøkte han da å bagatellisere det at hun hadde unnlatt å leve et rent liv? Nei, han holdt fast ved Guds rettferdige normer. — Joh. 4: 16—18.
29. Hvordan framsatte Jesus Jehovas krav til gifte mennesker?
29 Legg også merke til at Jesus sa at gifte mennesker «ikke lenger [er] to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille». (Matt. 19: 6) Det finnes ikke noe i denne uttalelsen som gir rom for spissfindige begrunnelser for å oppnå skilsmisse. «Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» (Matt. 19: 9, NW) Jesus sa videre at «den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra en ektemann [av andre grunner enn utukt], begår ekteskapsbrudd». (Luk. 16: 18, NW) Jesus støttet ikke på noen måte en utvanning av Jehovas rettferdige normer for trofasthet i ekteskapet.
30. Hvordan kan en følge de to store bud?
30 Jesus understreket betydningen av å holde de to store bud, idet han oppsummerte hele Moseloven og Guds profeters lære. Han sa: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. . . . Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 37, 39) En legger ikke kjærlighet til Gud for dagen ved å ignorere og unnlate å følge hans rettferdige normer for oppførsel. Nei, en gjør det ved å følge det eksempel på en rett livsførsel som Jesus Kristus satte. En gjør det ved å gi mer akt på Guds hellige ånds veiledning enn på sitt ufullkomne kjøds ønsker.
31. Hvordan avgjør vi hvem som er vår neste?
31 For at vi skulle få den rette forståelse av hvem vår neste er, fortalte Jesus lignelsen om den gode samaritan. Ved slutten av denne lignelsen stilte han følgende spørsmål: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som den manns neste som var falt iblant røverne?» (Luk. 10: 36) Vi bør derfor vise oss som alle våre medmenneskers neste, for de har alle på en eller annen måte behov for vår hjelp. Hva slags neste viser vi oss som overfor en eller annen persons far, bror eller ektefelle hvis vi gjør oss skyldig i utukt eller ekteskapsbrudd? Hva slags neste viser vi oss som overfor den person vi berøver selvrespekten ved slike urettmessige kjønnslige forbindelser? Svarene på disse spørsmålene er innlysende.
32. Er det noen tvil om hva som er den sanne kristne moral? Forklar.
32 Da Guds Sønn var på jorden, viste han ved sin levemåte hvilke moralnormer hans etterfølgere skulle følge. Det nytter ikke noe å kalle seg «kristen» og så følge andre normer enn dem Jesus fulgte. Det vil bare gjøre en til en hykler. Hvis en lærer og praktiserer noe som er i strid med den lære Jesus mottok fra sin himmelske Far, gjør en seg selv til en fiende av Gud, og en slik handlemåte kan bare føre til døden.
33. Hvordan kan Jesu etterfølgere være hellige, liksom deres Gud er hellig?
33 Hvis vi på den annen side har lært Gud og Kristus å kjenne, er det forstandig å gi akt på følgende alvorlige formaning: «Vær lydige barn, og følg ikke lenger de lyster dere levde etter den gang dere var uvitende! Vær hellige i alt dere gjør, slik han som kalte dere, er hellig. For det står skrevet: ’Hellige skal dere være, for jeg er hellig.’» (1 Pet. 1: 14—16, UO) Trass i våre kjødelige svakheter og den synd vi har arvet fra Adam, kan vi bli hellige. Gud forlanger ikke det umulige av oss. Og hvis vi med hans hjelp fortsetter å ’feste vårt sinn på ånden’, kan vi ha fred med Gud nå og oppnå liv og fred i hans nye ordning.
[Bilde på side 255]
Vannflommen — et forbilde på hva Gud vil gjøre med denne umoralske generasjon