Følg de trofaste hyrder med det evige liv for øyet

1. Hvordan og hvorfor må troen til dem som skal få det evige livs gave, bli prøvd?

I SAMSVAR med Jehovas hensikt vil det snart bli mulig for lydige mennesker å oppnå frihet og evig liv på jorden. I vår generasjon vil nemlig ting av avgjørende betydning i forbindelse med Jehovas hensikt finne sted, ettersom den nåværende tingenes ordning vil bli ødelagt og etterfulgt av Kristi tusenårige, fredelige styre. Ingen av oss vil imidlertid oppnå liv uten å gjøre oss visse anstrengelser. Ikke slik å forstå at vi kan oppnå frelse ved gjerninger alene. Jakob skrev til den kristne menighet i det første århundre og sa: «Troen: har den ikke gjerninger, er den død i seg selv. For liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» (Jak. 2: 17, 26) Det betyr at vi må vise at vi tror, ved den handlemåte vi følger, ved de ting vi gjør. Det betyr at vi må oppfylle de rettferdige krav Kongen Jesus Kristus stiller.

2. Hvordan blir det nå sørget for åndelig veiledning, og hva viser det at dette er en effektiv ordning?

² Gjennom sin synlige teokratiske organisasjon sørger Jehova Gud i vår tid for at det blir gitt åndelig veiledning, noe som fører til at de mennesker som har en rett hjertetilstand, blir funnet og hjulpet til å bringe sin livsførsel i samsvar med de prinsipper som vil bli fulgt under hans konges rettferdige styre. Det at dette viser seg å være en effektiv ordning idet den fører til økning og større åndelig modenhet, er noe som viser at de nåværende forferdelige tilstander på jorden vil forsvinne sammen med denne gamle ordning, og at Kristi rettferdige styre vil utøse sine velsignelser over hele jorden. Hvor vil du befinne deg når den tiden kommer?

3. Hvilken handlemåte må vi følge for fullt ut å anerkjenne Jehovas synlige organisasjon?

³ Det er nå på høy tid at du blir klar over hvilken organisasjon som er Jehova Guds synlige teokratiske organisasjon og representerer Kongen Jesus Kristus. Det er noe du må bli hvis du skal oppnå evig liv. Du må så fullt ut anerkjenne organisasjonen. Vi kan ikke si at vi elsker Gud, og samtidig fornekte hans Ord og kanal for meddelelse. Vi kan ikke godta apostlenes lære og samtidig unnlate å undervise andre og dermed nekte å fullføre vårt oppdrag. Vi kan ikke ta del i arbeidet fra hus til hus og samtidig ignorere Guds moralnormer i det daglige liv. Vi kan ikke leve et eksemplarisk liv og samtidig stille oss likegyldige til det stridsspørsmål som snart vil bli avgjort. Vi kan ikke forkynne at denne tingenes ordning vil ende, og samtidig gå inn for å skaffe oss alt det denne verden har å tilby av materielle goder. Jehovas synlige organisasjon er bygd på 12 grunnsteiner, på ’Lammets apostler’, og på hjørnesteinen, Jesus Kristus. (Åpb. 21: 14, 19, 20; Ef. 2: 20—22) Det at vi underordner oss under Jehovas synlige teokratiske organisasjon, innebærer derfor at vi godtar alle ting i forbindelse med dens apostoliske framgangsmåte, og at vi fullt ut respekterer de apostoliske krav den stiller.

Enheten blir bevart ved at alle underordner seg

4. Hvorfor behøver en ikke å frykte for at en ved å underordne seg under Jehovas organisasjon skal miste sin personlighet eller sin frihet?

⁴ Frykt ikke for at du ved å underordne deg skal miste din personlighet eller din frihet. Medlemmene av den kristne menighet i det første århundre underordnet seg villig og fulgte organisasjonens ledelse gjennom det styrende organ. Til og med apostlene Peter og Paulus gjorde det. Når stridsspørsmål oppsto, henvendte en seg til alle de 12 apostlene og de eldste i menigheten i Jerusalem for at de skulle treffe en avgjørelse. Et eksempel på dette er noe som fant sted i år 49 e. Kr. Paulus og Barnabas, som virket som misjonærer i de romerske provinser i Lilleasia, hadde døpt uomskårne hedninger som var blitt omvendt til kristendommen. Da dette ble kjent i menigheten i Antiokia i Syria, den menighet som de var blitt sendt ut fra, var det noen menn fra Judea som kom med innvendinger mot dette og sa: «Dersom I ikke blir omskåret etter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.» (Ap. gj. 15: 1) Spørsmålet ble drøftet fram og tilbake uten at en kom til noe resultat, og derfor dro Paulus, som ikke gjorde krav på noen spesielle rettigheter i egenskap av apostel, til Jerusalem og la fram saken for det styrende organ. Etter at spørsmålet var blitt grundig drøftet, ble det under Guds hellige ånds veiledning truffet en avgjørelse, og en meddelelse om beslutningen ble sendt i et brev som noen menn som representerte det styrende organ, hadde med til menigheten i Antiokia. En var således ikke lenger i tvil om hva som var riktig, og freden i menigheten ble gjenopprettet. — Ap. gj. 15: 2—31.

5. a) Hva førte det at den første menighet underordnet seg, til? b) Hvordan blir enheten bevart i organisasjonen i vår tid?

⁵ Det at Paulus og det styrende organ handlet så raskt, hadde således en gagnlig virkning og førte til at menighetene vokste i antall. Senere, da Paulus og hans reisefeller «dro fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. Så ble da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag». (Ap. gj. 16: 4, 5) I vår tid virker på lignende måte det styrende organ for den kristne menighet til gagn for hele organisasjonen. Løsninger på problemer som oppstår på ett sted, blir gjort kjent også for andre, slik at freden og enheten kan bli bevart i hele organisasjonen.

6. Hvem hjelper i vår tid det styrende organ, og hvilken oppgave har de?

⁶ Det er imidlertid ikke bare det styrende organ som sørger for at de foranstaltninger Jehova har truffet, blir til velsignelse for den enkelte og tjener til å beskytte menighetene og bevare enheten i dem. Som Esaias forutsa: «Og fyrstene skal styre etter rett.» (Es. 32: 1) De ’fyrster’ det her er tale om, er ikke fyrster i politisk forstand, for disse som blir kalt ’fyrster’ (hebraisk: sarim), er ikke noen del av denne onde tingenes ordning, som snart skal bli ødelagt. I samsvar med det hebraiske ordets betydning er de som blir omtalt i Esaias’ profeti, ledende menn i den teokratiske organisasjon som fører tilsyn med grupper på 1000, på 100 eller på 50, ja, til og med grupper på ti. Kongen Jesus Kristus har således satt både menn som tilhører den «tro og kloke tjener»-klasse, og menn som tilhører den ’store skare’, som har håp om å oppnå evig liv på jorden, over menigheter og over grupper av menigheter og også over mindre grupper og gitt dem tilsvarende ansvar. De er på den måten blitt slike «hyrder» som Jeremias 23: 4 taler om. — Åpb. 7: 9—12.

La oss etterfølge deres tro

7. a) Hvorfor blir slike «hyrder» omtalt som tjenere? b) Hvordan er disse ansvarlige overfor Jehova, og hva blir krevd av «fårene»?

⁷ De som på den måten er blitt utnevnt, blir imidlertid ikke kalt ’fyrster’ eller «hyrder», men blir vanligvis omtalt som tjenere. Dette understreker deres forhold til organisasjonen og det ansvar de har i forbindelse med dem de er blitt satt over. Jesus gjorde det klart for sine apostler hvilken stilling disse menn skulle ha. «Jesus kalte dem til seg og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. Så skal det ikke være blant eder; men den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blant eder, han skal være eders trell.» (Matt. 20: 25—27) Akkurat som en trell eller tjener er en som tjener og sørger for at hans herre eller arbeidsgiver får sine behov dekket, er de som har ansvarsfulle stillinger i menigheten, «tjenere», slike som villig tjener dem i menigheten som trenger hjelp. De venter ikke at andre skal tjene dem. De følger derved Jesu eksempel. Han sa: «Liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) Slike tjenere er ikke bare ansvarlige overfor dem de har i sin varetekt, men de er også ansvarlige overfor Jehova Gud, som venter av dem at de skal ha «fårenes» ve og vel i tankene. Det er derfor bare rimelig at Jehova krever at disse fårene underordner seg under hyrdene. «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.» — Heb. 13: 17.

8. I hvilken forstand følger «fårene» dem som er «hyrder»?

⁸ Det at det kreves av deg at du underordner deg under Jehovas synlige organisasjon, hvor slike tjenere har ledende stillinger, betyr imidlertid ikke at det kreves eller ventes av deg at du skal følge mennesker. Paulus ga følgende råd: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro!» (Heb. 13: 7) Det er disse menns tro du skal etterfølge, og det er deres ferd du skal gi akt på.

9. Under hvem og hvordan må de som er «hyrder», selv underordne seg?

⁹ Til tross for at disse menn har ansvarsfulle, ledende stillinger, anerkjenner de dessuten selv den «tro og kloke tjener» og underordner seg under denne tjener, som er blitt satt over dem. De viser derved at de er snare til å lytte til den formaning Peter, en av de første medlemmene av denne tjenerklasse, kom med. Han sa: «Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye eder i sin tid.» (1 Pet. 5: 6) De er klar over at det påhviler dem et stort ansvar ettersom de handler på vegne av den «tro og kloke tjener» og dermed representerer det himmelske rikes styre, og de søker derfor stadig Jehovas ånds veiledning for at de skal kunne ivareta sin oppgave på rette måte, for at de skal kunne «styre etter rett», i harmoni med Jesu Kristi rettferdige styre, og de ønsker ikke å inngå kompromiss for å søke sine egne interesser eller opphøye seg selv. (Ap. gj. 8: 4—17) Viser kjensgjerningene at den «tro og kloke tjener» i vår tid har hatt en slik omsorg for Jehovas «får» nå i de siste dager? Et kort tilbakeblikk vil forvisse oss om det.

Vår tids Elias rydder vei

10. a) Hvem var Elias? b) Hva forutsa Malakias angående Elias, og hvem var Elias et forbilde på?

¹⁰ Siden 1919 er det blitt gjort store framskritt hva teokratisk framgangsmåte angår. Dette ble billedlig framstilt ved det profetiske drama som ble utspilt i forbindelse med den tjeneste profetene Elias og Elisa utførte i det gamle Israel. Som Malakias forutsa: «Se, jeg sender eder Elias, profeten, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige; og han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.» (Mal. 4: 5, 6) Den opprinnelige Elias, som var et fremtredende vitne for Jehova, levde i det tiende århundre før Kristus, fem århundrer før Malakias kom med denne profetien. Profetien om den Elias som skulle komme, fikk en oppfyllelse i liten målestokk på døperen Johannes, men den Elias som Malakias omtalte i sin profeti, skulle i virkeligheten tre fram i vår skjebnesvangre tid, like før og under endens tid for denne tingenes ordning. I samsvar med denne profetien har den «tro og kloke tjener» trådt fram i vår tid for å gjøre den gjerning som det var forutsagt at Elias skulle utføre.

11. Hvilken administrativ forandring fant sted i den kristne menighet da Jesus ble innsatt på tronen, og hvilken parallell til dette finner vi i det gamle Israel?

¹¹ Dermed begynte en periode i menighetens historie i nyere tid da det ble lagt større vekt på Jehovas rettferdige krav, en periode som kan sammenlignes med Israels første tid i det lovte land. Selv om nasjonen var forent under en teokratisk lov og teokratiske dommere, var det til å begynne med slik at «hver mann gjorde hva rett var i hans øyne». Hvorfor var de organisasjonsmessige forhold så dårlige? Beretningen sier: «I de dager var det ingen konge i Israel.» (Dom. 21: 25) Lignende tilstander eksisterte til å begynne med i den teokratiske organisasjon i nyere tid. Et avgjort skritt framover mot en rettferdig administrering ble imidlertid under Jehovas ledelse tatt i og med at den kristne menighet vendte tilbake til apostlenes lære. Men før Kongen, Jesus Kristus, ble innsatt på tronen, i 1914, var det ikke noen fast ledelse i organisasjonen. Hver «ecclesia» eller menighet ble ledet lokalt av valgte «eldste» og «diakoner». Men i 1914 innsatte Jehova sin konge, Jesus Kristus, på tronen, og fra 1919 av var tiden kommet til at Jeremias’ profeti skulle få sin oppfyllelse: «Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal være fruktbare og bli mange. Og jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem; og de skal ikke frykte mer og ikke forferdes, og ingen av dem skal savnes, sier [Jehova].» — Jer. 23: 3, 4.

12. a) Hvilke skritt henimot en gjeninnføring av den teokratiske ordning ble tatt i løpet av den tid da Elias-gjerningen ble fullført? b) Hva utgjorde dette en forsikring om?

¹² Disse godene av en teokratisk administrering kom ikke på én gang. I 1932 ble de «valgte eldste» i menigheten erstattet med en utnevnt «arbeidsdirektør», som ble assistert av en gruppe modne medlemmer av menigheten som var blitt valgt til sine stillinger på demokratisk måte. Men ikke før i 1938 ble en helt og holdent teokratisk ordning innført. Det året ble det i bladet Vakttårnet ut fra Bibelen vist at myndigheten til å utnevne tjenere i menighetene med rette ligger hos det styrende organ av den «tro og kloke tjener», som blir ledet av Jesus Kristus fra Jehovas tempel.a Dette viktige skritt framover mot en gjenopprettelse av den teokratiske ordning utgjorde en forsikring om at Jehovas «får» ikke igjen ville bli atskilt i uavhengige «hjorder» av samvittighetsløse «hyrder». De hyrder som Jehova gjennom Jeremias lovte skulle framstå, ville være slike som ville anerkjenne Jesu ord om at «det skal bli én hjord, én hyrde». — Joh. 10: 16.

Utvidelse og framskritt under Elisa-perioden

13. Hvorfor var det påkrevd at den teokratiske ordning ble gjeninnført?

¹³ Den kristne menighet ble på den måten styrket for å kunne holde stand under de vanskelige dager som skulle komme. Disse teokratisk utnevnte hyrder, som Jehova oppreiste i menigheten, skulle være som «et skjul for været [vinden, NW] og et ly mot regnskyll». De som tilhørte Guds synlige organisasjon, skulle ikke bare bli utsatt for forfølgelse og dermed gå en vanskelig tid i møte, men de skulle også «være fruktbare og bli mange», noe som betydde at et stort undervisningsprogram lå foran dem.

14. Når og med hvilken virksomhet begynte Elisa-gjerningen?

¹⁴ I 1942 fant det sted en forandring. Midt under den annen verdenskrig, i og med at det fant sted en administrativ forandring da Selskapet Vakttårnet fikk sin tredje president, var Elias-gjerningen fullført til Jehovas pris. Virksomheten var blitt ledet fram til påbegynnelsen av arbeidet med å skille den symbolske Jordan-elvens vann, med å skille det symbolske vann, folkeslagene, og samle de «andre får» eller den ’store skare’ på den regjerende Konges, Jesu Kristi, høyre side. (2 Kong. 2: 8; Matt. 25: 31—46) Da Elisa-klassen tok opp «Elias’ kappe» idet den fikk det guddommelige oppdrag som Elias-klassen hadde hatt, begynte en tid med utvidelse uten sidestykke. Dette er blitt bekreftet av de gjerninger som i årene siden 1942 er blitt utført av den salvede Elisa-klasse, som er blitt hjulpet av et stadig voksende antall mennesker som tilhører den ’store skare’. — Åpb. 7: 9—17.

15, 16. Hvilke omfattende tiltak til fremme av den teokratiske virksomhet er blitt truffet av Elisa-klassen som en parallell til de mirakler Elisa utførte?

¹⁵ Som en parallell til de mange mirakler Elisa utførte, 16 i alt, mens Elias hadde utført åtte, begynte Elisa-klassen straks å treffe tiltak med tanke på å tilveiebringe bedre forkynnere av Rikets budskap for at profetien i Matteus 24: 14 kunne få en mer omfattende oppfyllelse. Den 1. februar 1943 ble Vakttårnets bibelskole Gilead innvigd. Hensikten med denne skolen var å utdanne misjonærer og spesielle representanter for Selskapet Vakttårnet som skulle tjene i alle deler av verden. Samme år, 1943, ble et nytt tiltak med tanke på opplæringen av forkynnerne truffet i og med at en teokratisk tjenesteskole ble opprettet i alle Jehovas vitners menigheter. Til å begynne med var det bare menn som ble innmeldt på denne skolen, men i 1958 fikk også kvinnene i menighetene anledning til å melde seg inn på den og delta.

¹⁶ Etter hvert som virksomheten ble utvidet, ble nye menigheter opprettet, og det ble behov for flere tjenere som kunne føre tilsyn med forkynnelsen av det gode budskap om Riket. For å forbedre deres tjeneste ble det i 1959 satt i verk et nytt tiltak, et fire ukers kurs i Rikets tjeneste. Alle som ble innbudt til å gjennomgå dette kurset, fikk undervisningen gratis. Året etter ble dette kurset satt i gang i forskjellige land, noe som har resultert i at det kan føres bedre tilsyn med menighetene over hele verden. — 1 Tim. 3: 1—7; Tit. 1: 5—9.

17. Hvordan har Elisa-gjerningen betydd liv i åndelig forstand for utallige mennesker?

¹⁷ Fortidens Elisa oppvekte sønnen til den sunamittiske kvinnen som viste velvilje mot ham, fra de døde. På lignende måte har Elisa-gjerningen betydd liv i åndelig forstand for utallige mennesker. (2 Kong. 4: 17—37) Hundretusenvis av mennesker som befant seg i en dødlignende tilstand og var under Guds fordømmelse, er blitt oppreist til et lykkelig liv i Jehovas tjeneste og gleder seg over utsiktene til å få evig liv under Riket etter at den nåværende ordning er blitt ødelagt i Harmageddon. Dette innsamlingsarbeidet er blitt utvidet siden 1942. De ufullstendige rapporter som ble samlet inn for dette kristiske år under den annen verdenskrig, viste at det da var godt og vel 106 000 mennesker som forkynte det gode budskap. På grunn av den regjerende Konges kjærlige administrering og de anstrengelser den «tro og kloke tjener», den ’store skare’ og de utnevnte «hyrder» hele tiden har gjort seg, har det vært stadig vekst, slik at det i 1967, bare 25 år senere, var 1 150 000 som tok aktivt del i forkynnelsen av Rikets budskap.

De kristne normer for oppførsel er blitt fulgt

18, 19. Hvordan ble det lagt større vekt på kravene i forbindelse med kristen oppførsel?

¹⁸ Det at den teokratiske oppbygning på den måten er blitt styrket, har ført til at det er blitt mulig å føre nøyere tilsyn med at de som er knyttet til organisasjonen, oppfyller de bibelske krav hva oppførsel angår. Den «tro og kloke tjener» har alltid anerkjent de kristne normer og holdt dem fram for menigheten som noe de kristne må følge i sitt liv. Allerede så tidlig som i 1904 viste Selskapet Vakttårnets første president i sin bok The New Creation (Den nye Skabning) hvilken bibelsk handlemåte som skulle bli fulgt i forbindelse med en overtreder, at en i enkelte tilfelle til og med skulle gå så langt at menigheten skulle unnlate å ha «samfunn med ham og ikke vise ham noe som helst tegn på brorskap».b Et slikt alvorlig skritt som å gå til utstøtelse ble imidlertid ikke tatt overalt i menighetene og var ikke et krav som ble stilt til menighetene før i 1952.c En kristens oppførsel kunne ikke lenger betraktes som noe som bare gjaldt den eller de personer som ble berørt av den. Paulus skrev til menigheten i Korint i forbindelse med et tilfelle av utstøtelse i menigheten i det første århundre: «Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?» (1 Kor. 5: 1—6) De som handlet slik som hedningene eller folkeslagene handlet, kunne ikke lenger få lov til å komme inn i menigheten, og de i menigheten som begynte å følge en slik handlemåte, kunne ikke få lov til å fortsette å være i den.

¹⁹ Vi ser således at den teokratiske organisasjon av hyrder for Guds hjord bare har Rikets interesser og Guds «fårs» ve og vel i tankene. Som de som «våker over eders sjeler», er de klar over at de «skal gjøre regnskap». For at de skal kunne vise at de ivaretar Rikets interesser på rette måte, må ’ingen av fårene savnes’. Det er av den grunn viktig at du blir opplært til å følge følgende formaning: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» — Matt. 6: 33.

20, 21. Hvordan kan vi underordne oss på rette måte i vanskelige situasjoner?

²⁰ Et slikt teokratisk syn på tingene vil hjelpe deg til alltid å holde tritt med organisasjonen, til hverken å løpe foran den eller ligge langt baketter den. Du vil undertiden komme opp i vanskelige situasjoner. La ikke vanskeligheter ta motet fra deg. Vent på Jehova og sett ditt håp til ham. (Sl. 37: 34; 27: 14) Det kan til sine tider bli nødvendig for deg å ta imot tukt. Ta da ikke anstøt. Hvis du gjør det, tar du uten tvil deg selv altfor høytidelig og forstår ikke hvorfor du blir tuktet. Du bør heller ikke si til deg selv at du ikke er til noen nytte for organisasjonen, og forlate den bare fordi du blir gjort oppmerksom på en eller annen feil. Følg i stedet følgende råd: «Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.» — Heb. 12: 5, 6.

²¹ Det kan på den annen side være at du hurtig gjør framskritt. Vær da på vakt mot å bli for stor i dine egne øyne. Det kan bli en snare for deg. Du bør ikke synes at andre i menigheten er trege og deg underlegne. Hvis du gjør det, kan det til og med gå så langt at du blir utålmodig med organisasjonen. Se i stedet hen til det eksempel Moses satte. Da noen i organisasjonen var troløse og syndet mot Jehova og førte hans vrede over hele menigheten, bønnfalt Moses Jehova om å spare sitt forbilledlige teokratiske folk. (2 Mos. 32: 1—14) Du bør heller ikke vente at andre alltid skal lede deg i den teokratiske virksomhet. Vær villig til å påta deg ansvar og finn ut hvordan du kan fremme Rikets interesser i samsvar med det program som er blitt utformet av den «tro og kloke tjener».

22. Hvorfor bør vi så holde oss nær til Jehovas synlige organisasjon og være lojal mot den?

²² Bibelen tilskynder og oppmuntrer enhver av oss til å se hen til den teokratiske organisasjon, til å godta ethvert trekk ved den og lojalt stå på dens side. Den teokratiske virksomhet blir stadig større. Når tiden er inne til det, vil Jehova åpenbare hva han ennå vil kreve av sine trofaste tjenere på jorden før Harmageddon. Det er bare ved å holde oss nær til hans synlige teokratiske organisasjon at vi vil få vite hva det vil være. Når du har identifisert denne organisasjonen og sett hvordan Gud gjør sine rettferdige krav kjent gjennom sin kanal, bør du aldri forlate den. Følg Jehovas trofaste hyrder, for «liksom synden hersket som konge sammen med døden, så skulle den ufortjente godhet likeledes herske som konge ved rettferdigheten med det evige liv for øye ved Jesus Kristus, vår Herre». — Rom. 5: 21, NW.

«Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.» — 2 Tim. 4: 7, 8.

[Fotnoter]