Oppnå modenhet og glede ved personlig studium
«Visdom . . . er god og fordelaktig . . . visdommen holder sine eiere i live.» — Pred. 7: 11, 12, NW.
1. Hva må en gjøre for å oppnå modenhet?
DET å bestrebe seg på å oppnå modenhet gir en kristen større tilfredshet enn noe annet. Modenhet er ikke en nedarvet egenskap, men er, som Paulus’ ord i Efeserne 4: 12, 13 (NW) viser, et resultat av at en blir opplært eller oppbygd helt til en når det fulle mål av vekst, helt til en i åndelig forstand blir fullvoksen: «Opplæringen . . . for å bygge opp Kristi legeme, . . . til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde.» En må ta til seg kunnskap for å oppnå modenhet, og det betyr at en må studere. Personlig studium er absolutt nødvendig for at en skal kunne oppnå modenhet. Det er noe som gir stor tilfredshet og glede.
2. a) Hvilke egenskaper gjenspeiler modenhet? b) Hva vil en oppnå når en stadig går framover mot modenhet?
2 Ettersom vi skal etterligne Kristus, må vi sørge for at vårt sinn får rikelig næring i form av åndelig føde, slik at vi kan framelske de egenskaper som gjenspeiler modenhet, for eksempel hengivenhet, kjærlighet, pålitelighet og åndelig skjelneevne. I sine bestrebelser for å oppnå modenhet må de kristne gjennomgå et spesielt opplæringsprogram og oppøve sine sanser omhyggelig. Hvis de stadig har målet klart for seg og bevarer den rette sinnsinnstilling, vil de finne stor glede i personlig studium.
3. a) Hvilken innstilling har noen til det å studere? b) Er det anstrengelsene vel verdt å studere? Begrunn svaret.
3 Noen synes kanskje at det er kjedelig og vanskelig å studere. Hvis det er tilfelle med deg, hvorfor ikke da gjøre noe for å forandre på det, slik at du kan finne glede i å studere, ja, slik at studium kan bli en del av ditt liv og noe du er like påpasselig med som å spise? Andre sier kanskje: ’Det ligger simpelthen ikke for meg å studere. Jeg liker ikke å studere eller å lese.’ Kan det ikke være at det skyldes åndelig latskap? Selv om en må anstrenge seg litt for å spise, vil en vel ikke unnlate å gjøre det og derved sulte i hjel? All nyttig virksomhet, særlig den som har med vårt evige liv å gjøre, krever store anstrengelser, men den vil bringe gode resultater og gi oss fred, glede og tilfredshet.
4. Hva kan være grunnen til at en ikke får tid til å studere?
4 Mange ganger hører en noen si: ’Jeg har simpelthen ikke tid til å studere.’ Du får ikke tid til det hvis du planlegger å gjøre alle andre ting først og deretter studere hvis det er noe tid til overs. Er du like lite påpasselig med å spise? Eller tar du deg tid til å spise regelmessig? Selvfølgelig gjør du det, og det er en fornøyelse å spise. Hvis du gjør det til en vane å studere regelmessig, vil du finne like stor glede i det som i å nyte et godt måltid.
Oppnå framgang ved studium
5. a) Hva må en gjøre for å ha framgang? b) Hvilken innstilling bør vi ha til det å forstå Guds Ord, slik det framgår av Ordspråkene 7: 1, 2 og 1: 5, 6?
5 Uansett hva en er opptatt med, ønsker en å ha framgang. Det ble sagt til Josva: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke [framgang, NW] på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» (Jos. 1: 8) De kristne har framgang når de handler i samsvar med Guds vilje. Hvis en regelmessig tar til seg kunnskap, kan en vente å oppnå den indre tilfredshet som bringer virkelig glede. Det er derfor av største betydning at vi tar vare på de bud som Jehova har gitt. ’Vi må bevare dem, så skal vi leve.’ Følgende skriftsted bringer straks tankene hen på studium: «Et vist menneske vil lytte og ta til seg mer lærdom, og en forstandig mann er den som skaffer seg kyndig veiledning, slik at han kan forstå et ordspråk.» Å «lytte» betyr ikke bare å høre en stemme og ta til seg kunnskap gjennom høresansen. Vi kan også «lytte» ved å lese og studere det skrevne ord og ta til oss lærdom gjennom synssansen. På den måten «lytter» vi til ham som har skrevet ordene, og lærer av ham. Vi får da stadig større forståelse og går framover mot modenhet. — Ordspr. 7: 1, 2; 1: 5, 6, NW.
6. a) Hvilke anstrengelser må vi gjøre oss for å få kunnskap? b) Hvordan følte disiplene det etter at Jesus hadde forklart dem de skriftstedene som var skrevet om ham?
6 Vi bør ha et brennende ønske om å lete og «grave» etter kunnskap, akkurat som en skjerper som har et brennende ønske om å grave etter edle metaller. Ordspråket sier: «Dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud.» I likhet med en diamant som har mange fasetter, har studium av Guds Ord mange sider. Vi bør føle det slik i vårt indre som Jesu disipler følte det etter at Jesus hadde utlagt «for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham», mens de gikk den om lag 12 kilometer lange veien til Emmaus. De sa: «Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss?» Vårt hjerte bør også ’brenne i oss’ når vi studerer sammen med Guds menighet. Vår glede blir stadig større når vi er forvisset om at vi behager Gud. — Ordspr. 2: 4, 5; Luk. 24: 13, 27, 32; Rom. 11: 33.
Meditasjon
7. a) Hva vil det si å meditere? Nevn et eksempel. b) Under hvilke omstendigheter kan det være den eneste måten en kan bevare sin åndelige sunnhet på?
7 Meditasjon utvikler tenkeevnen. Er det ikke nettopp dette Paulus viser når han sier: «Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren»? (1 Tim. 4: 15, 16) Å meditere betyr ikke å hengi seg til dagdrømmerier eller la tankene flakke planløst omkring, men det betyr å grunne på et bestemt emne. Når en for eksempel skal tenke over profetier som peker hen på det viktige årstallet 1914, vil en kanskje forsøke å huske så mange som mulig av de skriftstedene som peker hen på det. Dette vil være stimulerende og gledebringende og kommer inn under samme kategori som personlig studium. David viste at han mediterte på denne måten: «Jeg vil ettertenke [meditere over, NW] alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne.» (Sl. 77: 13) Under visse omstendigheter kan dette være den eneste måten en kan studere på, for eksempel hvis en blir satt i fengsel og ikke får lov til å ha en bibel eller komme i kontakt med andre. Under slike forhold er en nødt til å meditere hvis en skal kunne bevare sin åndelige sunnhet og oppnå modenhet.
Få uvedkommende tanker ut av sinnet
8. Hva er nødvendig for at ens studium skal være effektivt?
8 Når en skal studere, er det viktig at en får alle uvedkommende tanker ut av sinnet, slik at en kan konsentrere seg og fordype seg i emnet. Når du leser Bibelen, Guds Ord, så «tenk stadig over det» du leser. Da «[vil Herren] i sannhet gi deg innsikt i alle ting», og åndelig skjelneevne eller innsikt er nødvendig for at en skal kunne gå framover mot modenhet. På denne måten hjelper Jehova sine tjenere til å «samle praktisk visdom; . . . og han vil vokte sine lojales vei». Vi bør derfor trakte etter å oppnå åndelig modenhet ved å holde vårt sinn våkent og aktivt, noe som kan sammenlignes med det en idrettsmann gjør for å trene opp kroppen sin. — 2 Tim. 2: 7; Ordspr. 2: 7, 8, NW.
9. Hva kan hindre oss i å huske det vi leser?
9 Hvor ofte hender det ikke at vi setter oss ned for å studere, men så merker at våre tanker fortsatt er opptatt med dagens forskjellige gjøremål? Vi er kanskje fremdeles oppspilt over noe som har skjedd på arbeidsplassen, eller irritert over en eller annen hendelse som har funnet sted i løpet av dagen. Vi setter oss kanskje ned for å studere Vakttårnet. Vi leser et øyeblikk og tenker så: ’Hva var det jeg leste i dette avsnittet?’ Vi må skyve alle andre ting til side når vi studerer spesielle emner. Det er sant at vi lett kan bli distrahert av forskjellige ting, men det er noe som hindrer oss i vårt studium og berøver oss gleden ved det. Vi må ikke slappe så fullstendig av at vi blir søvnige så snart vi begynner å lese.
Stoffkilder
10. Nevn noen stoffkilder og hvordan de kan brukes.
10 Det finnes mange stoffkilder som kan være til stor hjelp for oss i våre bestrebelser for å oppnå modenhet. Noen av de viktigste kildene er studieartiklene i hvert nummer av Vakttårnet. Men Vakttårnet inneholder også mange kortere artikler og redegjørelser for forskjellige spørsmål som er av stor verdi for oss. Unnlater vi å studere dem? Eller leser vi dem bare ganske overfladisk? Gir vi akt på temaet? Husker vi hovedpunktene og de viktigste skriftstedene etter at vi har studert en artikkel? Tar vi imot de råd som blir gitt kristne forkynnere i disse artiklene, og anvender vi dem i vårt liv? Har vi tillit til at de tanker som kommer til uttrykk i Vakttårnet, er i samsvar med Guds tanker? Salmisten sa: «Du skal kunngjøre meg livets vei.» (Sl. 16: 11) Har vi en slik innstilling? Hvis vi har det, kan det sies at Guds tanker former våre tanker. Og hvordan forholder det seg med bladet Våkn opp!? Leser vi det og drar nytte av dets veiledning? Studerer vi de andre av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, for eksempel de nyeste bøkene? Benytter vi oss også av andre bibelske hjelpemidler? De kan gi oss nyttige bakgrunnsopplysninger og kan således være gode hjelpemidler for oss i vårt personlige studium, såfremt vi betrakter det de sier, ut fra et teokratisk synspunkt. Bibelordbøker er også av stor verdi, særlig hvis en skal studere spesielle emner. Emne- og skriftstedsregistret i Selskapet Vakttårnets publikasjoner er til stor hjelp når vi skal finne stoff. Hvis vi for eksempel slår opp på ordet «Studium» i emneregistret i årgangen av Vakttårnet for 1963, vil vi finne en henvisning til sidene 513 og 514 under «Studium, nødvendig for å oppnå modenhet». I emneregistret i boken Kvalifisert til å være Ordets tjenere finner vi også en rekke henvisninger under ordet «Studium».
11. a) Hva må en gjøre for å kunne studere effektivt? b) Hvor ofte bør vi studere Bibelen?
11 Hvor mye en lærer, avhenger av hvor mye tid en bruker til å studere, og hvor grundig en gjør det. En skoleelev som er flittig og oppmerksom i timene i de årene han går på skolen, lærer mye. Fordi han konsentrerer seg om undervisningen, blir han mye flinkere enn de som bare hører etter «med et halvt øre». Slik er det også med en som studerer Bibelen. Ja, hvis han sår rikelig, vil han med tiden høste rikelig i form av åndelige rikdommer. Det er tydelig at en bør kjøpe den beleilige tid til å studere Bibelen. Den beste måten å gjøre det på er å sette av en bestemt tid til studium. Jehovas vitner bestreber seg på å lese i Guds Ord, Bibelen, hver dag, og de oppfordrer også andre til å gjøre det.
Guds Ords verdi
12. a) Hvorfor er Bibelen så verdifull for oss? b) Hva vil vi bli beskyttet mot ved å «lytte» til Paulus’ råd til kolossenserne?
12 Når vi leser Bibelen, blir vi kjent med tankene til vise menn som er kjent for sin ulastelighet. Det er en stor fordel for oss å få opplysninger fra dem. Vi blir imidlertid ikke undervist bare av mennesker, for Bibelen er inspirert av Jehova Gud, slik at når vi leser den, «lytter» vi i virkeligheten til ham. Finnes det noen bedre måte å bruke tiden på? Det er tydelig at vi må vokte oss for å ha en passiv innstilling. Vi må følge denne oppfordringen: «Vandre i ham [Kristus], så I er rotfestet og blir oppbygd i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.» Det vil beskytte oss mot denne verdens flom av propaganda og hjelpe oss til ikke å kaste bort vår tid ved å ta til oss den bedragerske kunnskap som er dårskap for Gud. Paulus sier videre i sitt råd til kolossenserne: «Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lære, etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus.» Ja, det finnes uendelig mye bedragersk kunnskap som denne verdens mennesker fyller sitt sinn med, men ved å studere Bibelen kan en sørge for at en ikke blir påvirket av den, og derved unngå å følge en handlemåte som vil føre til sorg, smerte og ødeleggelse. I kapittel 1, versene 9 og 10, i det samme brevet sier Paulus at han ber om at kolossenserne må fylles med nøyaktig kunnskap. Hør hva han sier: «Vi [holder] . . . ikke opp med å gjøre bønn for eder og be at I må fylles med kunnskap [den nøyaktige kunnskap, NW] om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, så I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen [den nøyaktige kunnskap, NW] om Gud.» — Kol. 2: 6—10.
13. Hva vil det at en får forståelse av Guds Ord, føre til?
13 Det er oppmuntrende å ta til seg kunnskap og få forståelse av Guds Ord. Det gleder en kristens hjerte og virker like forfriskende som vann på vegetasjonen, slik det blir vist i 5 Mosebok 32: 2, hvor det står: «Som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress!» Dette frambringer vekst. Med glede kommer også tilfredshet og en indre ro, som er noe alle mennesker ønsker å oppnå. En blir med andre ord befridd for denne verdens engstelser og bekymringer. Jesus uttrykte det på en treffende måte da han sa: «Dersom I blir i mitt ord, . . . [skal I] kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» (Joh. 8: 31, 32) Det er utelukkende ved stadig å gå framover mot kristen modenhet at en kan oppnå en slik glede.
Hvordan en bør studere Bibelen
14. Nevn en måte å studere Bibelen på.
14 Den første tanken som slår en når en blir oppfordret til å studere Bibelen, er kanskje: ’Hvor skal jeg begynne?’ Hvis en ikke har lest gjennom hele Bibelen, passer det utmerket å begynne med det. Det vil føre til at en får bedre forståelse av de forskjellige hendelser som har inntruffet.
15, 16. a) Hva er kanskje den beste måten å studere Bibelen på? b) Vis ved hjelp av et eksempel hvordan en kan forsøke å se for seg en begivenhet.
15 Den beste måten å studere Bibelen på er kanskje å studere den ved hjelp av emnemetoden. Hvis en forsøker å se for seg en begivenhet en leser om, og i tankene prøver å danne seg et bilde av det som fant sted, vil det være lettere å forstå det hele. Hvis du for eksempel leser om den 14. nisan i 1513 f. Kr., så prøv å forestille deg det som fant sted denne kritiske kvelden etter solnedgang. Himmelen er skyfri, og det er fullmåne. Du ser en israelittisk husfar som sammen med sin familie slakter et lytefritt, årsgammelt lam. Blodet blir samlet i et kar og strøket på dørstolpene og det øverste dørtre i huset. Gatene er folketomme, og dørene er lukket. Tenk også hvordan det må føles for en egypter å gå gjennom en av disse stille, øde gatene i Gosen denne kvelden og se blodet som drypper fra dørstolpene. Inne i husene spiser familiene lammet sammen med urter og usyret brød. Denne gangen ligger de ikke ved bordet, slik som de pleier. De står oppreist med ombundne lender, stav i hånd og sko på føttene, klar til å dra på et øyeblikks varsel. Det nærmer seg midnatt. Det er farlig å være ute på gatene i Egypt. I alle de egyptiske hjemmene i landet lyder voldsomme skrik etter hvert som de førstefødte blir drept. Ja, landets stolthet, alle de førstefødte både av mennesker og dyr, fra kongens sønn og nedover, blir slått i hjel.
16 Like etter midnatt drar israelittene ut. Forestill deg det! Flere millioner mennesker haster ut av Gosen, men det hersker ingen forvirring, og ingen blir tråkket ned eller klemt i mengden. Unge og gamle, menn og kvinner, ja, til og med små barn og spebarn er med. For et usedvanlig syn dette er! Et helt folk er i bevegelse og blir befridd av Jehova fra trelldommen under egypterne! La disse tingene bli en virkelighet for deg når du leser beretningen i 2 Mosebok, kapitlene 11 til 15. Da vil du se hele bildet klart for deg.
17. Hva kan hjelpe oss til å huske Babylons ødeleggelse, som er beskrevet i Daniel, kapittel 5?
17 En kan også lese beretningen om hvordan Babylon ble ødelagt den natten kongen hadde et løssloppent gjestebud. Forestill deg hvor skrekkslagne alle sammen må ha blitt da Daniel tolket skriften på veggen og fortalte om den ødeleggelsen som ganske snart skulle komme. Se for deg de mediske og persiske hærer idet de kommer inn gjennom de åpne portene i byen og plyndrer og inntar den. (Daniel 5) Det at vi prøver å danne oss et levende bilde av disse hendelsene i vårt sinn, vil være til stor hjelp for oss når vi leser om Babylons ødeleggelse.
Gjør god bruk av tiden
18. a) Hvordan bør vi planlegge vår tid? b) Hva vil gi oss størst tilfredshet og glede?
18 Det er så mange ting en kan bruke tiden til, og vi må derfor passe på at vi bruker den på en forstandig måte og ikke kaster den bort. Vi må planlegge tiden slik at ikke viktige ting blir skjøvet i bakgrunnen. Ta for eksempel en kristen forkynner som arbeider 40 timer i uken for å sørge for sin familie. Hans tid blir nøye planlagt av hans arbeidsgiver, som legger beslag på disse åtte timene hver dag i fem dager hver uke. Hvordan er det så med den tiden vi setter av til vårt personlige studium? Er det ikke like viktig å ta til seg åndelig føde ved regelmessig å lese og studere Bibelen, som det er å ta til seg materiell føde? Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er å skue inn i den fullkomne lov regelmessig. Jakob sier: «Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning.» (Jak. 1: 25) Hvis en stadig tilegner seg opplysninger, slik at en ikke blir en glemsom hører, vil en oppnå virkelig tilfredshet og glede og gå framover mot modenhet. Lykke er ikke noe en oppnår ved bare å ta til seg kunnskap, men også ved at en blir i stand til å fortelle andre det en vet, slik at de kan erfare den samme glede som en selv. Ens glede blir større når en deler den med andre. En kristen tjener som har gjort et godt arbeid når det gjelder å dele sannheten med andre, blir for eksempel belønnet med mer arbeid og større ansvar og oppnår derved større glede.
En vedvarende prosess
19. a) Hva vil hjelpe oss til å gå framover mot modenhet? b) Nevn et eksempel.
19 Det at en regelmessig tar til seg åndelig føde ved personlig studium, øker ens evne til å forstå tingene klart og bidrar til at en stadig vokser i modenhet. Når vi planlegger vår tid, må vi også sette av tid til å forkynne sannheten for andre. Legg merke til hva Paulus sier om å tale om sannheten i Efeserne 4: 15 (NW): «La oss, idet vi taler sannheten, ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» Det er interessant å legge merke til at når vi taler om sannheten og forklarer et spesielt punkt i Guds Ord for andre, får vi selv en bedre forståelse av det. Har du noen gang lagt merke til hvor mye bedre du husker tankene i en studieartikkel i Vakttårnet når du har gitt kommentar til et av avsnittene? Tanken i avsnittet fester seg bedre i ditt sinn da enn når du bare sitter og hører på andres kommentarer. Vi lærer selvfølgelig mye av de andres kommentarer også, men ikke på langt nær så mye som når vi selv uttaler oss. Et godt eksempel på det ser vi når en moden forkynner holder en forelesning på den teokratiske tjenesteskolen. Tilhørerne kan lære mye av den, men taleren selv lærer enda mer, for han har gått grundig gjennom den og øvd seg på den flere ganger, slik at stoffet er blitt hans eget. Av og til hender det at en taler sier følgende etter at han har holdt en slik forelesning: ’Jeg skulle ønske at jeg var like godt inne i alle emner som det emnet jeg hadde forelesning over!’ Det å utarbeide og innøve en slik oppgave med tanke på å undervise andre er anstrengelsene vel verdt, for det vil føre en et skritt videre på vei mot modenhet.
20. a) Hva sa Paulus om hvorvidt han hadde nådd det fulle mål av modenhet, og hvilken oppfordring kom han med? b) Hvordan kan en stadig gå framover mot modenhet i årenes løp, og hva vil det føre til?
20 Vi er alle klar over at apostelen Paulus var en moden tjener for Gud, men de tanker som han ga uttrykk for i sitt brev til filippenserne, viser at han ikke hadde nådd det fulle mål av modenhet. Han viste hvordan det å strebe etter å oppnå modenhet er en vedvarende, fremadskridende prosess: «Jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. La oss da, så mange som er fullkomne [modne, NW], ha dette sinn; og om I er annerledes sinnet i noe, da skal Gud også åpenbare eder dette; bare at vi, så langt som vi er kommet, holder fram i samme spor!» (Fil. 3: 13—16) Ja, gjennom hele livet kan vi strebe etter å oppnå større modenhet. Se for eksempel på en mann som nå er 30 år, og som helt fra han var ganske ung, har vært flittig og omhyggelig med å studere. Gjennom sitt årelange personlige studium har han tilegnet seg en god del kunnskap. Han blir kanskje regnet for å være en moden mann. Han kan for eksempel være område- eller seksjonstjener, eller kanskje han fører tilsyn med et av avdelingskontorene. Men tenk hvor moden han er blitt når han har studert i ti år til! Ja, tenk hvor moden han er blitt når han er blitt 50 og 60 år, hvis han stadig fortsetter å gjøre framskritt! Etter hvert som han blir mer moden, får han også større glede og verdsettelse og blir mer tilfreds, og det samme er tilfelle med alle som flittig og omhyggelig studerer og aldri holder opp med det. De blir til slutt ’fullvoksne mennesker’.