La oss fortsette å vokse under Jehovas ånds innflytelse
«Derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.» — 1 Kor. 3: 7.
1. Hva er det at noe vokser, et vitnesbyrd om, og hva må til for at vi skal kunne iaktta en slik vekst?
DET er forunderlig å iaktta hvordan noe vokser. Det er fascinerende. Det stimulerer vår interesse på mange måter. Det er et mirakel som vi stadig kan betrakte, en prosess som det må stå en enestående Konstruktør bak. Hva er det som får noe til å vokse? Hva er det som kontrollerer veksten, slik at det endelige resultat blir preget av likevekt? Hva er det som får veksten til å opphøre, slik at alt i naturen bevarer den rette størrelse og ikke mister sitt særpreg? På en plante vokser for eksempel alle deler til de når den rette størrelse og planten kan blomstre og frambringe frø og frukt. Dette er imidlertid noe som foregår gradvis, og hvis du er interessert i å følge med i denne prosessen, må du naturligvis legge tålmodighet for dagen. «Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som én av dem.» (Luk. 12: 27) Det vil ta en hel vekstperiode før du får se denne skjønnhet, dette resultat av vekst.
2. Vis hvordan tiden spiller en viktig rolle i forbindelse med vekst, og hvorfor det er på sin plass å advare mot å bli utålmodig.
2 Et barn blir født. Familien får et nytt medlem. Det har allerede vokst en tid. «Like så lite som du vet hva vei vinden farer, eller hvorledes beinene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like så lite vet du hva Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen.» (Pred. 11: 5) Men nå kan du se og høre hvordan det utvikler seg. I løpet av noen måneder lærer det å gå og snakke. Før du vet ordet av det, har det begynt på skolen, og så tar det eksamen. Det får seg et arbeid, gifter seg, og så kommer det et nytt barn. Ja, det vokser, men det tar likevel tid. Kan du framskynde, stanse eller regulere denne veksten? Noen ganger kan du kanskje bli utålmodig med deg selv eller andre fordi det ser ut til at veksten foregår så langsomt. Dette er spesielt tilfelle når det gjelder åndelig vekst. Hvis du regelmessig i løpet av flere år gir et barn nærende føde, vil resultatet bli en ung mann eller kvinne. «Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.» (Mark. 4: 28) Hvis du gir en nyinteressert person åndelig føde fra Guds Ord, Bibelen, den boken som er et produkt av Guds ånd, vil resultatet i sin tid bli en Ordets tjener. Det er imidlertid i denne forbindelse på sin plass med en advarsel. Hvis foreldre ikke kan forstå at deres barn etter hvert vokser, og derfor fortsetter å gi det spebarnmat og putter den inn i munnen på det, vil barnet kanskje hva størrelsen angår, se ut som en ung mann, men det vil i virkeligheten være hjelpeløst og fullstendig avhengig av sine foreldre. Det har ikke begynt å vokse mentalt sett. Det forholder seg på lignende måte med en som er et barn i åndelig henseende. Hvis vi ikke lar ham få bruke kunnskapen, hvis vi ikke lar Guds ånd få drive ham til å gjøre rette gjerninger, vil han aldri bli en moden Ordets tjener, men vil alltid være et hjelpeløst barn hva åndelige ting angår.
3. Hvordan kan vi sørge for at vi fortsetter å vokse i åndelig henseende, og hvordan kan vi unngå å vandre bort fra det sted hvor Jehovas ånd virker?
3 Hvis en slutter å vokse i åndelig henseende, er det et tegn på at det er noe alvorlig i veien med en. Dette kan skyldes at en har holdt opp med å ta til seg åndelig føde, for det er noe som straks vil føre til at ens åndelige vekst stopper opp. For at du ikke på grunn av for lite studium og uregelmessig møtedeltagelse og felttjeneste skal komme til å vandre bort fra det sted hvor Guds ånd virker, bør du derfor sørge for at du vokser hver dag, ved å studere tilstrekkelig og ved regelmessig å gå på møtene og ta del i tjenesten. Peter skriver: «Ettersom dere, elskede, har denne fremskredne kunnskap, så vær på vakt så dere ikke blir ledet på avveier med dem ved villfarelsen hos de mennesker som trosser loven, slik at dere mister deres egen standhaftighet. Nei, men fortsett å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap.» — 2 Pet. 3: 17, 18, NW.
4. a) Hvilket bibelsk prinsipp fjerner eventuelle feilaktige tanker med hensyn til hvem som gir oss styrke til å fortsette å vokse? b) Hva er hensikten med at vi skal fortsette å vokse?
4 Det at det sies at det er «Gud som gir vekst», fjerner imidlertid eventuelle feilaktige tanker med hensyn til hvem som gir oss styrke til å fortsette å vokse. Det at en etter å ha studert Bibelen en tid vender seg til Gud, innvier sitt liv til ham og så blir døpt i vann, kan ikke i seg selv bringe orden i hele ens liv, og det utgjør ikke noen garanti for at en vil komme til å fortsette å bevare sin trofasthet. Det at en med begeistring begynner i heltidstjenesten, vil heller ikke føre til at en fortsetter å vokse, hvis en ikke hele tiden tar til seg åndelig føde. Å være til stede på Jehovas vitners stevner og møter vil være meget oppbyggende, men er ikke tilstrekkelig til at en kan fortsette å vokse. En får ikke all den åndelige næring en trenger for å kunne gå framover mot modenhet, ved å være sammen med andre som er nidkjære tjenere for Gud. Et slikt samvær med mennesker som arbeider iherdig i tjenesten for Gud, vil alltid være oppbyggende, men la oss huske at det i seg selv ikke kan gi noen evig liv, at evig liv ikke overføres fra en person til en annen. Livet kommer fra Gud gjennom hans Sønn Kristus Jesus. Enten vinner en det, eller så taper en det. Det finnes ikke noen snarveier en kan gå for å oppnå evig liv, ikke noen lett måte å ta til seg og fordøye åndelig føde på. Å tjene Jehova er ikke noe for late mennesker. Det er ikke som en kveldstur eller en utflukt i week-enden som en foretar for sin fornøyelses skyld. For å kunne forandre seg og ikle seg «den nye personlighet» må en ta til seg «nøyaktig kunnskap». (Kol. 3: 10, NW) Paulus var meget glad for at brødrene i Tessalonika fortsatte å vokse, og han skrev til dem: «Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblant eder alle.» (2 Tess. 1: 3) Disse brødrenes vekst var således nøye forbundet med at deres kjærlighet tiltok, og at deres tro vokste. Troen kommer gjennom nøyaktig kunnskap, slik som det blir vist i Efeserne 4: 13 (NW), hvor det sies: «Inntil vi alle når fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn.» Det er Jehova Gud som gjennom Kristus Jesus har gjort det mulig for menneskene å vokse på denne måten. «Han som I ikke har kjent og dog elsker, han som I nå ikke ser og dog tror på, og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede, når I vinner fram til endemålet for eders tro, sjelenes frelse.» (1 Pet. 1: 8, 9) Ha dette i tankene når du nå leser i Peter 2: 2, hvor hele din vekst som en tjener for Gud blir beskrevet i én setning: «Lenges som nyfødte barn etter den åndelige uforfalskede melk, for at I kan vokse ved den til frelse.»
Et liv i tilfredshet
5. Hva er det som bør få oss til å tjene Jehova under alle forhold, og spesielt når vi ikke er utsatt for prøvelser og vanskeligheter?
5 Det er også noe annet vi må forstå, nemlig hva det er som får ydmyke menn og kvinner til å tjene Jehova. Er det frykt? Det kan nok være at noen begynner å tjene Gud på grunn av frykt, men hvis de ikke framelsker nok kjærlighet til at den kan drive frykten ut, vil de snart slutte å vokse i åndelig henseende, og de vil ikke lenger ha noe håp om evig liv. (1 Joh. 4: 18) Forbud mot forkynnelsen fra en regjerings side eller motstand fra religiøse organisasjoner kan oppildne noen og få dem til å være travelt opptatt i tjenesten for Gud. Til og med en utfordring på grunn av ekstraordinære værforhold eller en stor omveltning i et land kan for noen tjene som en spore og få dem til midlertidig å gjøre en innsats i tjenesten. Men hvis alle hindringer og vanskeligheter blir ryddet av veien, vil det da være noen som ønsker å tjene Jehova Gud dag etter dag, år ut og år inn, i generasjoner, ja, i all evighet? Vil tjenesten for den sanne Gud, Jehova, være tilfredsstillende for dem og gi deres liv innhold og mening? Det er nødvendig å ha det rette syn på dette, for etter Harmageddon vil de som ønsker å gjøre Jehovas vilje, ikke møte noen motstand. — Se Matteus 5: 5; Salme 37: 10, 11; Esaias 65: 21—23; Åpenbaringen 21: 3, 4.
6, 7. a) Vis forskjellen mellom den utålmodige innstilling enkelte legger for dagen, og den innstilling de har som er blitt opplært ved studium av Bibelen. b) På hvilken måte virker Guds Ord?
6 Det er mange ting vi må ta i betraktning i denne forbindelse. Menneskene er glad i livet og vil gjerne vite hvordan de kan forlenge sitt liv. Det er derfor naturlig at de er interessert i det håp Bibelen holder fram om evig liv for lydige mennesker. Mange mennesker som får en bedre forståelse av hvordan det som står i Bibelen, får sin anvendelse i vår tid, vokser i kunnskap og blir derved tilskyndet til å komme sammen med Jehovas vitner, som er kjent som mennesker som studerer Bibelen. Noen går videre. De blir klar over hvilket stort privilegium det er å kunne bære Guds navn som hans vitner og ta del i den forkynnelse av det som nå pågår jorden over, og de ønsker derfor å være med på å hevde og opphøye Jehovas navn. Når sannheten virker slik på menneskene, skjer det stille, slik som Moses sa om Guds Ord: «Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress!» (5 Mos. 32: 2) Salme 72: 7 viser hvilken virkning det har at kunnskapen fra Jehova kommer til menneskene på en slik måte: «Den rettferdige [skal] blomstre.» Guds Ord har således i likhet med mildt, fint regn frambrakt vekst.
7 Noen utålmodige mennesker ønsker kanskje at Gud ville skremme menneskene inn i sin organisasjon ved hjelp av jordskjelv og tidevannsbølger og andre store katastrofer som bokstavelig talt ryster jorden. Det er imidlertid dåraktig å vente at Gud skal ryste himlene under fryktinngytende bulder for på den måten å bevege menneskene til å søke hen til hans organisasjon. Når et slikt bulder kommer, vil det bety at Harmageddon har kommet. Da vil det være for sent å begynne å spire og vokse og bli en tjener for Gud. Det var ikke et kraftig trompetstøt fra himmelen som helbredet Na’aman for hans spedalskhet, men det at han badet seg sju ganger i Jordan-elven. (2 Kong. 5: 1, 14) Hvordan ble templet på Salomos tid oppført? Stille. (1 Kong. 6: 7) Hvordan utvalgte Jesus sine 12 apostler? Han gjorde det i all stillhet. (Mark. 3: 13—15) Det er i sannhet et privilegium å kunne kaste et blikk tilbake og iaktta hvordan Guds trofaste tjenere har vokst. Det er en ubeskrivelig velsignelse å se hvordan ydmyke mennesker i vår tid vokser og begynner å ta del i tjenesten. Esaias 55: 10, 11 viser imidlertid at det også er en annen ting en må ta i betraktning i forbindelse med denne vekst. Det sies der: «For liksom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød, således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.»
Vi må anerkjenne Guds ånds kraft
8. a) Hvordan understreker Esaias 55: 10, 11 hvordan Jehovas Ord virker? b) Hvordan bør derfor kristne Ordets tjenere undervise andre om hva Gud krever av dem, og hvilken innstilling bør de legge for dagen?
8 Det er viktig å anerkjenne den kraft som står bak Guds Ord, og være klar over hva som er hensikten med det som står der. Guds Ord er «ladet» med Guds ånd. I betraktning av dette vil en som er forstandig, tålmodig vente på at Guds Ord og Guds ånd skal frambringe resultater. Han vil ikke forstyrre eller hindre ånden i dens virksomhet. Det er grunnen til at vi ikke kan bestemme hvordan andre mennesker skal leve. Vi hjelper dem riktignok ved å gi dem råd og veiledning fra Bibelen, men når vi på den måten har sådd sæden, må vi la Guds ånd virke på det som er blitt sådd, slik at den kan frambringe de ønskede resultater. «For hver skal bære sin egen byrde.» (Gal. 6: 5) Stol på Jehova når du sår sannhetens sæd, og ha alltid det prinsipp som står i Salme 118: 8, i tankene: «Det er bedre å sette sin lit til [Jehova] enn å stole på mennesker.» Dette er noe vi bør tenke på når vi leder bibelstudier med interesserte mennesker. Vi ønsker inderlig at de skal få del i de velsignelser som Gud har lovt, og vi oppfordrer dem til å la seg døpe. Hvis de så gjør det for å behage oss, er ikke det et resultat av at Guds ånd har virket på dem. Guds ånd virker på hjertet. «Med hjertet tror en til rettferdighet.» (Rom. 10: 10) «La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve.» (Ordspr. 4: 4) Forviss deg om at du utfører den oppgave som hviler på deg, og som består i å så Bibelens sannheter. Vis litt etter litt dem du studerer med, hva Guds Ord har å si angående forskjellige lærespørsmål, forklar dem hvordan Guds organisasjon arbeider og hvor nødvendig det er å leve et rent liv, og fortell dem om de velsignelser tjenesten bringer. Dette er imidlertid ikke alltid lett, for vi møter mange hindringer. Det kan være språkvanskeligheter eller fysiske handikap, for eksempel døvhet eller blindhet. Mange mennesker er det vanskelig å få kontakt med på grunn av slike hindringer som religiøse fordommer, rasestolthet, nasjonalisme og klasseforskjell. Men hvis du nøyer deg med å fortelle menneskene én ting om gangen fra Bibelen, vil ånden få det som du på den måten har sådd, til å spire. Guds ånd har i århundrer stimulert en slik vekst, og det er derfor ingen grunn til å tvile på at den også nå kan gjøre det. Da Peter kom til Jerusalem og avla en rapport om hvordan mennesker fra folkeslagene tok imot Guds Ord, begynte noen a «[gå] i rette med ham». (Ap. gj. 11: 2) De måtte imidlertid godta det ugjendrivelige argument Peter kom med. Han sa: «Ga nå altså Gud dem den samme gave som han ga oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?» — Ap. gj. 11: 17.
9. Hvordan kan vi si at Guds ånd virker på Guds organisasjon av Ordets tjenere?
9 Åpenbaringen 14: 6 viser at Jehovas engler leder den verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap. (Matt. 24: 14, NW) Det betyr at Gud ved sin ånd støtter denne virksomheten. Det er et arbeid som skal utføres, og menneskene på jorden blir nå opplært for at de skal kunne ta del i det. Dette arbeidet blir sammenlignet med høstarbeid. (Matt. 9: 37) Vi bør derfor vokse i åndelig henseende sammen med den organisasjon av flittige arbeidere som nå finnes på jorden, samarbeide med den og i lydighet la oss lede av Guds ånd. La oss etterligne ham som blir beskrevet i Salme 26: 12: «Min fot står på jevn jord; i forsamlingene skal jeg love [Jehova].» Ja, la oss samarbeide med våre brødre i organisasjonen og på den måten bli ledet av englene og av Jehovas ånd.
Jehovas ånd bringer resultater
10. a) Vis hvordan organisasjonen løste problemer på de første kristnes tid, og forklar hvordan Guds ånd virket på menighetsorganisasjonen. b) Finnes det en organisasjon i vår tid som er opptatt med det samme arbeid, og som på lignende måte blir ledet av Guds ånd?
10 Guds ånd virket på menighetsorganisasjonen på de første kristnes tid. Forskjellige spørsmål og problemer ble lagt fram for det styrende organ i Jerusalem. Den beslutning det traff, ble så meddelt menighetene på følgende måte: «Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge noen menn iblant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høyt aktede menn blant brødrene.» (Ap. gj. 15: 22) Innen kort tid fikk så menighetene vite hvordan de skulle stille seg til omskjærelse, utukt og bruken av blod. Når vi leser Apostlenes gjerninger 16: 4, 5, ser vi hvordan Guds ånd deretter ga vekst. Beretningen sier: «Etter som de nå dro fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. Så ble da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.» I vår tid gir Jehovas organisasjon på lignende måte bibelsk veiledning i forbindelse med problemer som brødrene blir stilt overfor. Den har blant annet modne tjenere som besøker menighetene for å hjelpe brødrene. Over en million vitner for Jehova går dessuten fra hus til hus og kan i løpet av noen uker opplyse millioner av mennesker jorden over om viktige ting, om hva Guds navn er, og om hva slike uttrykk som Harmageddon-krigen og Babylon den store står for. Hva har dette ført til? Det har ført til at tusenvis av mennesker har tatt imot budskapet, begynt å vokse i åndelig henseende og derved fått håp om evig liv. Bare i fjor, i 1965, ble 64 393 personer døpt og begynte dermed et glederikt liv i tjenesten for Jehova. (Se Jehovas vitners årbok for 1966.) Det Jehovas vitner har utrettet i løpet av de siste 50 årene, er ikke noe som kan tilskrives menneskelig styrke eller visdom. Det er Guds ånd som har virket på dem, og de har villig rettet seg etter Jehovas veiledning. De har bedt om å bli veiledet, og deres bønner er blitt besvart, akkurat som Davids bønn i Salme 143: 10 ble besvart: «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede meg på jevnt land!» Den nye verdens samfunn av Jehovas vitner er i vår tid en i åndelig henseende blomstrende, lykkelig organisasjon, og Jehova velsigner den ved å støtte den.
11. Hva må vi anerkjenne når vi hjelper andre til å vokse, og hva omfatter denne vekst?
11 Vi må også anerkjenne Jehovas ånds evne til å virke på våre brødres hjerter. Når en person innvier sitt liv til tjenesten for Jehova Gud, ønsker han å vokse. Han er villig til å påta seg det ansvar som følger med å hjelpe andre mennesker og ivareta noen av de mange plikter som knytter seg til en menighets virksomhet. Ikke alle lærer like fort, og Jehovas ånd presser ikke en person, slik at han blir skuffet og gir opp. Tilsynsmennene i menighetene må derfor være overbærende og legge tålmodighet for dagen. Hvis du som er tilsynsmann, forsøker å legge merke til hvordan dine brødre vokser hva det å påta seg ansvar angår, vil det bli mye lettere for deg å utføre din oppgave, og ditt arbeid vil bringe deg virkelig glede. Det at du lærer opp andre til å utføre forskjellige ting, vil kanskje føre til at du ikke får gjort arbeidet så hurtig som tidligere, og det blir kanskje heller ikke så godt gjort som det pleier, men i sin tid vil ånden frambringe mennesker som kan være til virkelig hjelp for deg. Bekymring og engstelse kan ikke framskynde virkningen av Guds ånd. Lær dem og vis dem hva de skal gjøre, og la dem så få vokse og utvikle seg. Når de kommer til kort eller gjør tingene på en gal måte, undersøk da det de har gjort, og prøv å se om de ikke har gjort noen små framskritt siden forrige gang. Hvis du gikk tilbake til et tre hver dag, ville du da kunne oppdage hvor mye det hadde vokst? Husk at din bror skal vokse i mer enn én retning, for å si det slik. Du som er en moden Ordets tjener, gir ham kanskje opplæring i tjenesten fra hus til hus. Du setter deg kanskje ned og forbereder prekener sammen med ham og tar ham så med deg ut på feltet. Du oppfordrer ham til å tilrettelegge sine gjøremål slik at han kan bruke mer tid i denne tjenesten og bli moden med hensyn til å legge fram det gode budskap fra Guds Ord. Når det så ser ut til at hans innsats i tjenesten ikke er blitt så mye større, kan det være at du blir motløs. Noe du ikke kan se, er imidlertid at han er blitt en bedre far for sine barn, at han bruker mer tid sammen med dem, at han daglig underviser dem ut fra Guds Ord og i hvert fall én gang i uken har et bibelstudium med sin familie. Han utfører dessuten et bedre arbeid på sin verdslige arbeidsplass, ja, han gjør sitt aller beste, slik at hans arbeidsgiver ikke har noe å utsette på ham. Han vokser i modenhet. Han bestreber seg nå på å følge oppfordringen i Romerne 13: 8: «Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre!»
Oppmuntring
12. Hva kan gi oss oppmuntring når vi synes at vi ikke kan spore noen vekst hos oss selv eller andre?
12 Vil du gi opp og trekke den slutning at den personen som du studerer med, ikke gjør noen som helst framskritt? Vil du slutte med å undervise din bror fordi du mener at opplæringen av ham går altfor langsomt? Er du misfornøyd med deg selv og tenker at Jehova ikke har noen plass for deg? Sier du: ’Jeg vokser ikke i det hele tatt, og jeg kan ikke gjøre tingene så godt som andre’? Stopp da opp og tenk over følgende: Jehova sendte ut sin virksomme kraft, sin ånd, og resultatet ble en vakker planet, en edelstein, en smaragd i universet som er fruktbar og full av rike skatter, og som tjener som bolig for fisker, fugler, dyr og’ mennesker. Skulle da ikke ånden med letthet kunne drive et menneske til å foreta visse forandringer i sitt liv og vokse i åndelig henseende? Jo, selvfølgelig. Det er imidlertid noe vi bør huske. For det første er dette noe som tar tid. Predikeren 3: 11 sier: «Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.» For det annet er dette noe som finner sted i hjertet. Jeremias 31: 33 sier: «Dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier [Jehova]: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Og 2 Korintierne 3: 3 sier: «Det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.» For det tredje er dette ikke noe som kan finne sted ved hjelp av tvang, men det er et resultat av at en person villig lar seg lede av ånden. «Som lydige barn skal I ikke skikke eder etter de forrige lyster i eders vankundighet.» (1 Pet. 1: 14) «Bøy ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!» — Ordspr. 23: 12.
13. Har jordens beskaffenhet noen betydning for veksten, og hvilken type jord er den beste?
13 For å få bedre forståelse av hvordan denne veksten foregår, kan vi ta jordens beskaffenhet i betraktning. La oss lese en lignelse Jesus brukte i en tale som er gjengitt i Lukas 8: 5—15: «Da han sådde, falt noe ved veien; og det ble trådt ned, . . . Og noe falt på steingrunn; og da det var vokst opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Og noe falt midt iblant torner; og tornene vokste opp med og kvalte det. Og noe falt i god jord; og det vokste opp og bar frukt i hundre fold.» Hvordan var jorden, grobunnen? Vi ser at noe av sæden falt på den harde veien, noe på steingrunn, noe blant torner og noe i god jord. Den gode jord blir ytterligere beskrevet i vers 15: «Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.» Må vi trekke den slutning at det er forutbestemt hva slags hjerte en person skal ha, om det skal kunne sammenlignes ’med jord som er hard eller steinet eller tornebevokst eller med god jord? Nei, det ville ikke være riktig. Den harde jorden kan bearbeides og dyrkes, steinene kan skiftes ut med fruktbar jord, og tornene kan trekkes opp og brennes. Alt sammen avhenger av eierens ønske.
14. Vis hvorfor den enkeltes ønske eller mål i livet er av avgjørende betydning for at han skal kunne vokse under Jehovas ånds innflytelse.
14 Hvilket ønske har du? Du har fått en menneskealder til rådighet, og den har du nå delvis brukt opp. Hvordan ønsker du å bruke den tid du har igjen? Hvis du virkelig vil tjene Gud og tilbe ham, bør du nå bestrebe deg på å vokse. Ja, du bør gå inn for å vokse under Guds ånds gagnlige innflytelse. Overalt hvor Guds Ord vokser, er det økning. (Ap. gj. 6: 7, NW) Din vekst har med ditt ønske, ditt mål i livet, å gjøre, for hvis du skal kunne vokse, må du virkelig gå inn for å bearbeide jorden, vanne den og passe den med omhu og tålmodighet. Du må være ivrig etter å benytte vekstperioden på beste måte. Hvis du gjør alt for å hindre at torner får slå rot i jorden, vil du sette Gud på førsteplassen i ditt liv. I Salme 92: 13—16 blir et liv som er preget av en slik vekst og omsorg, beskrevet på denne måten: «Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han. De er plantet i [Jehovas] hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at [Jehova] er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.»
La oss fortsette å vokse
15. Er det at vi har begynt å vokse, noen garanti for at vi vil oppnå evig liv? Begrunn svaret.
15 Det som fant sted i løpet av den tid da Joas, Amasja og Ussias regjerte som konger i Juda, fra 903 f. Kr. til 774 f. Kr., viser på en treffende måte nødvendigheten av å fortsette å vokse. Disse kongene begynte godt, men de sluttet snart å vokse, og så begynte vanskelighetene å vokse i stedet. Joas drepte en av Guds profeter, og hans egne tjenere sammensvor seg mot ham og tok hans liv. Jehova grep ikke inn, for han hadde «forlatt [Jehova]». (2 Krøn. 24: 24) Amasja forlot Jehova og begynte å tilbe edomittenes avguder. Ussias ble overmodig og stolt og ble til sist slått med spedalskhet. (2 Krøn. 24: 1—26: 23) Skriver vårt ønske om å tjene Jehova seg fra begynnelsen av fra et selvisk motiv, eller er det slik at vi virkelig gleder oss over å kunne fortsette å vokse og følge oppfordringen i Ordspråkene 4: 4, 22: «La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve. For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme»?
16. Hvilken innvirkning har det at Jehovas tjenere har vokst i åndelig henseende, hatt på deres liv, og hvilke velsignelser vil det bringe dem i framtiden?
16 Tenk på hvordan det var den gang du først drakk av sannhetens vann og begynte å spire. Litt etter litt gjorde du framskritt. Til å begynne med lyttet du bare, men så begynte du å tale med andre. Du tok ikke lenger bare imot, men du begynte å gi. Du vokste i likhet med et lite frø som blir til et fruktbærende tre. Du foretok målbevisst visse forandringer i ditt liv. Du ble mer moderat i dine spise- og drikkevaner, noe som ikke førte til at du følte det som om din frihet var blitt begrenset, men ga deg virkelig tilfredshet og glede. Du anerkjente Bibelens høye moralnormer og fikk mange venner, mennesker som levde et rent liv. I stedet for å trette deg ut ved stadig å søke å tilfredsstille din trang til moro og atspredelse, noe som bare fører til skuffelser, satte du nå av tid til å studere Guds Ord og til å ta del i møter sammen med andre Ordets tjenere som også bestreber seg på å vokse i åndelig henseende. Du gikk inn for å ha en andel i den offentlige forkynnelse av Guds rike, og du sørget for å ta del i en eller annen form for virkelig oppbyggende og gledebringende avkobling. Er så dette alt? På ingen måte. Dette kan finne sted i løpet av ett eller to år. Røttene kan imidlertid vokse dypere ned i jorden, stammen kan bli større, greinene sterkere og frukten bedre. Årene ligger foran oss, ja, en tid uten ende. Vi vil alltid, i all evighet, kunne fortsette å vokse. Hver gang vi leser Bibelen om igjen, vil vår innsikt øke og vår verdsettelse bli dypere. Så lenge vi lar oss lede av Guds ånd, vil vi, sier Paulus, finne at «Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud». (1 Kor. 2: 10) Når vi tar et tilbakeblikk på vårt liv, står det tydeligere enn noensinne klart for oss at vi helt siden vi først ble kjent med Guds vilje og hensikter, har fått erfare sannheten i ordene i Salme 1. La oss derfor også i framtiden handle slik at vi med salmisten kan si: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til. For [Jehova] kjenner de rettferdiges vei.» — Sl. 1: 1—3, 6.