Misjonærer som blir utsendt for å tjene hvor behovet er stort
HAR du noen gang ønsket at en eller annen kunne sette seg ned sammen med deg i ditt hjem og hjelpe deg til å forstå Bibelen? Kunne du ha lyst til å bli bedre kjent med Jesu Kristi liv og lære? Undrer du deg ofte over hva Bibelen sier om vår nåværende vanskelige tid og utsiktene for framtiden?
Hvis du ikke kjenner Bibelen så godt som du skulle ønske, er du ikke alene om det. Mange mennesker som har gått i kirken hele sitt liv, er ikke blitt tilstrekkelig undervist ut fra Bibelen. I Christianity Today for 18. februar 1966 ble det sagt følgende angående dette:
«Professorer i teologi vet at det er nytteløst for dem å vente at deres nye studenter som hele sitt liv er blitt undervist av kirken, skal ha en tilnærmelsesvis nøyaktig kjennskap til hovedinnholdet i Bibelen. . . . Som profeten Amos sa til Israel, er det en hunger i landet, en hunger etter å høre Guds Ord.»
Kristenhetens religionssamfunn har sviktet når det gjelder å sørge for bibelsk undervisning for sine medlemmer, og det har ført til at det er blitt et stort behov for mennesker som kan undervise ut fra Guds Ord. For å dekke dette behovet besøker Jehovas vitner — det er nå verden over mer enn én million av dem — overalt folks hjem regelmessig og tilbyr seg å studere Bibelen gratis med interesserte personer i deres eget hjem. Med tanke på dette behovet ble også Vakttårnets bibelskole Gilead opprettet i februar 1943, og den sender nå ut hver sjette måned omkring 100 spesielt opplærte misjonærer til en rekke land. Søndag den 27. februar ble skolens 41. klasse på 103 elever uteksaminert.
Under eksamenshøytiden, som ble holdt i Jehovas vitners store stevnehall i New York, var 1905 personer samlet for å høre på de formanende avskjedsordene til elevene.
Selskapet Vakttårnets visepresident, F. W. Franz, begynte sin tale med å gå tilbake til tiden midt under den annen verdenskrig, til september 1942, da Selskapets president talte til en stor forsamling i Cleveland i Ohio over emnet: «Freden — blir den varig?» Franz spurte: «Var foredragsholderen, Nathan H. Knorr, gal? Visste han ikke hvordan forholdene i verden var?»
Franz fortsatte med å forklare at foredragsholderen fullt ut hadde dekning for det han sa, for Guds Ord forutså at det skulle bli slutt på den annen verdenskrig, og at det skulle komme en fredstid, som ikke skulle bli varig. «Vi er nå,» fortsatte Franz, «i det 21. år av denne fredstiden etter den annen verdenskrig, og profetien sier at denne freden ikke vil bli varig. . . . Det skulle få dere til å se hvor nødvendig det er,» sa Franz til elevene, «at dere har klart for dere at de siste sandkornene i timeglasset er i ferd med å renne ut, og at den tid nærmer seg da det vil bli slutt på det arbeid som må bli utført før denne fredstiden ender.»
«Legg merke til hva det er som ligger foran menneskene i dag,» framholdt Franz. «Det behøver ikke akkurat å være en tredje verdenskrig, en krig mellom mennesker, nei, men det som ligger både foran dere og foran menneskene i deres tildelte distrikt, blir forutsagt i Guds Ord.» Han henledet så forsamlingens oppmerksomhet på Esaias 66: 15—18, hvor det blir vist at det som ligger foran menneskene, er det at Jehova kommer «i ild» for å utøse sin vrede over alt kjød.
«Hva vil dere så gjøre?» spurte Franz. «Hvordan vil dere benytte den fredstiden som vi fremdeles befinner oss i, inntil den ender . . . i Harmageddon?» Han oppfordret deretter elevene til å tjene som «et tegn» for alle «folkeslagene» og lede mennesker til Guds organisasjon, som i Bibelen blir framstilt som «Jerusalem». — Es. 66: 19—24, NW; 2: 2, 3.
Selskapet Vakttårnets president, N. H. Knorr, avsluttet så formiddagsprogrammet ved å gi praktiske råd for hvordan en kan oppnå lykke i livet. Han viste at nøkkelen til et lykkelig liv blir gitt i Predikeren 3: 12, 13, og understreket: «Det er en slik enkel levemåte, og den sammenfatter hva hver og en av oss gjør hver dag i vårt liv.» Skriftstedet lyder: «Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede seg og å gjøre seg til gode i livet; men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.»
«Gud har gitt oss mat og drikke og en gjerning vi skal utføre,» forklarte Knorr. Ved å spise, drikke og utføre et hardt arbeid kan vi derfor glede oss over det gode vi utretter. «Hver dag i vårt liv skulle vi kunne gå til ro om kvelden glade og lykkelige for at vi har fått leve den dag som har gått, for vi skulle kunne se tilbake på det gode vi har utført ved vårt harde arbeid.»
«Da Jesus var på jorden, arbeidet han», påpekte Knorr. Han fullførte Guds gjerning. (Joh. 4: 34) Jehova Gud hadde gitt det løfte at en befrier skulle framstå for å utslette Satans organisasjon, opprette fred på jorden og fjerne synden. Jesus ble sendt til jorden for å opphøye Jehovas navn og skaffe til veie et gjenløsningsoffer, for at synden kunne bli borttatt. «Jesus kom derfor for å fullføre det som Jehova Gud hadde satt i gang,» forklarte Knorr. «Han gjorde også det. Han kjøpte hele menneskeslekten, og han satte seg ved sin Fars høyre hånd i himmelen for å vente til det tidspunkt da det skulle bli opprettet en rettferdig regjering som ville bringe fred og velstand til alle som elsket livet.»
Ved å henlede oppmerksomheten til den misjonærklassen som nå ble uteksaminert, på det arbeid som lå foran den, sa Knorr at det var mye arbeid å utføre. «Det er millioner av mennesker på jorden som trenger hjelp til å forstå Guds Ord,» sa han. «Det er grunnen til at hele verden er svak i åndelig henseende; den har ikke kjennskap til hva Guds Ord sier.» Knorr understreket derfor: «Arbeid hardt, og dere vil så kunne glede dere over det dere utfører.»
Etter at de 103 elevene hadde fått vite hvor de skulle virke som misjonærer, leste en representant for elevene en resolusjon hvor de ga uttrykk for at de var villige til å dra til et hvilket som helst sted i verden. «Da vi begynte her på skolen, var vi lik Esaias, som sa: ’Her er jeg.’ Nå når vi har høstet de velsignelser det gir å få gå på Gilead-skolen, . . . sier vi av hele vårt hjerte: ’Send meg,’ ja, send oss ut, for at vi kan ha en andel i å kunngjøre vår Guds og Fars, Jehovas, store navn.»
Hvis en av disse misjonærene eller et annet av Jehovas vitner besøker deg i ditt hjem og tilbyr seg å studere Bibelen med deg, så ta imot deres hjelp. Lær om og godta Guds storslagne foranstaltninger for evig liv i lykke.