Gledebringende opplevelser i pionertjenesten
TYPISK for de gledebringende opplevelser en kan ha i pionertjenesten, er denne opplevelsen som blir fortalt av en pionersøster i Quebec i Canada:
«I november tok fru A. . . imot en brosjyre. På det første gjenbesøket vi foretok, oppmuntret vi henne til å lese i Bibelen. Da vi foretok det andre gjenbesøket, hadde hun et stort ark med bibelske spørsmål som hun ønsket å få besvart. På det tredje gjenbesøket leverte vi bøkene ’Gud er sanndru’ og Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis, og vi avtalte å begynne et systematisk bibelstudium i ’Gud er sanndru’. Dagen etter ringte hun for å bestille ’Paradis-boken’ og en bibel for sin søster, fru B. . . .
«Da vi kom for å holde vårt første bibelstudium med henne, tok hun oss, før vi så mye som hadde fått tatt av oss kåpene, med bort til pianoet hvor hun hadde stilt opp alle sine krusifikser, rosenkranser, bønnebøker og sin store katolske bibel, som hadde kostet 35 dollar. ’Hva bør jeg beholde av alt dette, og hva bør jeg ødelegge?’ spurte hun. Vi rådet henne til å beholde Bibelen, og katekismen, slik at hun kunne sammenligne dem med hverandre.
«I mellomtiden hadde et vitne i vår menighet besøkt fru B. . . og truffet en avtale om å komme tilbake en kveld når hennes mann var hjemme. Vitnet ba meg være med ettersom mannen bare snakket engelsk. Vi startet et studium i ’Dette gode budskap om riket’ og leverte litteratur.
«Uken etter stilte herr B. . . mange spørsmål. Han sa så: ’Ikke besøk meg på to uker. Det er ingen tvil om at vi vil bli Jehovas vitner, men jeg må først tenke meget og lese meget. Vi har fått en stor sjanse; og jeg ønsker å forvisse meg om at jeg gjør det rette’. Min hustru kan fortsette å studere med dere, men jeg ønsker å vente i to uker.’
«I løpet av disse to ukene skulle Selskapets film vises i Rikets sal, og herr og fru B. . . og fru A. . . kom for å se den. Filmen gjorde et dypt inntrykk på dem, også på herr B. . ., til tross for at han ikke kunne forstå kommentaren som ble lest på fransk. Han har allerede spurt om hvor han kan overvære møter som blir holdt på engelsk.
«I løpet av disse to ukene måtte han reise en tur for sitt firma. Han tok med seg bibeloversettelsen New World Translation, ’Sannheten skal frigjøre eder’ og ’Paradis-boken’, ’som han leste ut. Da han skulle reise, ville hans lille datter gi ham en amulett, og hun sa: ’Denne vil bringe deg lykke og hell, far.’ Han sa: ’Vi trenger ikke disse amulettene mer, vennen min, for vi har Gud med oss nå. Kast den i forbrenningsovnen.’ Vi har nå holdt det første studiet med familien i den engelske utgaven av ’Gud er sanndru’.
«Fru A. . . hadde i mellomtiden anskaffet seg en stor ringperm med løse blad, og når hun lærer en ny sannhet, skriver hun den ned som Sannhet nr. 1, Sannhet nr. 2 og så videre. Hun har nå kommet til nr. 62. Etter hver sannhet fører hun opp et skriftsted som beviser den. Hun snakker med sine naboer om det hun har lært, og når hun lærer en ny sannhet, forteller hun den til sin søster.
«Da vi foretok det andre besøket hos herr B. . ., hadde han lest brosjyren En livsførsel i samsvar med håpet om en rettferdig, ny verden, og han sa: ’Vårt mål er å bli forkynnere av det gode budskap. Hvor mange timer i måneden bør vi bruke i tjenesten?’
«Dette er bare en av de mange gledebringende opplevelser vi har hatt i det siste. Det var en professor som kom til tjenestesentret for å finne noen som kunne studere med ham. Han hadde tatt imot to blad, men ingen kom tilbake for å forklare ham det som sto i dem. Han hadde mange spørsmål og ønsket å komme til bunns i vår tro. Vi studerer derfor med ham i pausene mellom de skoletimene da han underviser, og det kurset som han tar ved universitetet.
«En søndagsskolelærerinne hadde et så stort ønske om å få forståelse av Bibelen at hun sa til sin mann: ’Det ser ut til at jeg må få et av disse Jehovas vitner til å undervise meg. Det ser ut til at de er de eneste som kjenner sin bibel.’ Da min datter besøkte henne i hennes hjem, sa hun: ’Jeg er sikker på at Gud sendte Dem som svar på min bønn.’ Hun er meget ivrig til å studere.
«Vi er meget takknemlig overfor Jehova for at han har gitt oss alle disse gledebringende opplevelsene. Det er virkelig en stor glede å kunne tjene ham i denne tiden og undervise andre om håpet i forbindelse med Riket.»