Trakt etter verdifulle skatter

Hva er det som er verdifulle, varige skatter? Hvordan kan en skaffe seg dem og beholde dem?

OVERALT på jorden finnes det mennesker som er travelt opptatt med å trakte etter dette livs skatter eller materielle ting. De måler sin lykke i penger, nye biler og hus. De mener at betingelsen for å oppnå suksess og trygghet er materiell velstand. Likevel har vel menneskene aldri vært så ulykkelige og følt seg så lite trygge som nå. Religionen blir framholdt som veien til fred og sikkerhet, og mange tar med iver standpunkt for noe som blir ansett for å være en aktverdig religion, men blir likevel skuffet i sin søken etter noe tilfredsstillende og varig. Hvorfor er det slik? Er det fordi de fleste mennesker ikke søker de rette slags skatter? Hva er det som virkelig er verdifulle skatter som gir fred, sikkerhet og framfor alt velsignelser og gunst fra universets Gud? For at vi skal kunne trakte etter det som virkelig er verdifullt og fører til liv, kan det være til gagn for oss å granske beretningen om et folk som var i paktsforhold til den høyeste Gud. La oss deretter granske vår handlemåte i lys av den beretningen.

Et eksempel fra fortiden

I året 607 f. Kr. kom jødene i fangenskap, og i 70 år tjente de under Babylons tunge åk. Så kom den tiden da de skulle utfris fra slaveriet, forlate det land hvor de hadde vært i fangenskap, og vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge templet for tilbedelsen av Jehova. Var det lett for dem å gjøre dette? Nei, de måtte ha tro på Jehova for å kunne forlate det land hvor de hadde vært i landflyktighet. De fleste israelittene på den tiden var blitt født i Babylon og hadde oppfylt Jehovas bud slik det er gjengitt i Jeremias 29: 5—7: «Bygg hus og bo i dem, plant hager og et deres frukt! Ta eder hustruer og få sønner og døtre, . . . søk den bys vel som jeg har bortført eder til.» Babylon var for mange det eneste hjemmet de visste om, og det eneste stedet de følte seg trygge materielt sett. Spørsmålet var derfor: Skulle de følge påbudet om å dra til Jerusalem for å fremme tilbedelsen av Jehova? Skulle de forlate sine hjem, venner og materielle eiendeler og reise mange mil til et land mange av dem ikke kjente og aldri hadde sett, for å bygge et tempel for tilbedelsen av den sanne Gud, Jehova?

Mange av dem gjorde det. De ble oppmuntret, noe som utvilsomt stimulerte dem og hjalp dem til å ta en avgjørelse. Til og med kong Kyros av Persia tilskyndet dem til å dra, og landets folk oppmuntret dem også til det. «Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap. . . . Og kong Kyros lot hente fram de kar som hadde tilhørt [Jehovas] hus, . . . og han overga dem etter tall til Sesbassar, Judas fyrste.» (Esras 1: 6—8) Etter at de hadde fått sølv og gull og oppmuntrende ord, dro de så ut på sin lange og farlige reise. De hadde noe godt å se fram til, alt så lovende ut, og foran dem lå veien åpen for å tilbe Jehova Gud i hans tempel i Jerusalem. Et slikt privilegium og en slik ære var sannelig en verdifull skatt som kunne gi varige goder til dem som søkte den.

En tragisk forandring

Men så skjedde det noe i Jerusalem som medførte stor forandring for dem, og deres tro ble svekket. De tapte av syne den virkelige hensikten med at de hadde kommet så langt. Det gikk ikke lang tid før de møtte motstand i forbindelse med byggearbeidet, for vi leser: «Men de andre folk som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløst og skremte dem fra å bygge. De leide noen folk til å gi råd som var til skade for dem.» (Esras 4: 4, 5) Fra nå av hadde de det ikke lenger lett. De hadde ikke de bekvemmeligheter som de hadde hatt i sine hjem i Babylon, og folket ga dem ikke gull og sølv for å oppmuntre dem og støtte dem når de tjente Jehova ved å gjenoppbygge hans tempel, men var tvert imot fiendtlig innstilt overfor dem. Jødene møtte hard motstand, det var vanskelige tider for dem, og når de unnlot å holde sin oppmerksomhet rettet mot det arbeidet de skulle utføre, det som i virkeligheten var hensikten med at de hadde kommet, vendte tankene utvilsomt tilbake til «gode, gamle dager» i Babylon. Dette får oss til å tenke på en lignende hendelse som fant sted i tiden etter at deres forfedre hadde forlatt Egypt. — 2 Mos. 16: 1—3.

Etter noen år ble profeten Haggai, som så hva som hendte, ledet av Gud til å stille noen betimelige spørsmål og gi gode råd: «Er det tid for eder til å bo i eders bordkledde hus, mens dette hus ligger øde? . . . I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier [Jehova], hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus. Derfor har himmelen lukket seg over eder, så den ikke gir dugg, og jorden har holdt sin grøde tilbake.» (Hag. 1: 3—11) Ja, de var travelt opptatt med å dekke sine egne, materielle behov, og derfor mistet de Jehovas velsignelse. De begynte å sette sin lit til rikdommer og søke trygghet ved å skaffe seg hus, land og materielle ting, og de mistet sin glede, sin tro og sin iver i tjenesten for Jehova. De begynte å trakte etter materielle skatter.

Hva trakter du etter?

Hva ville du ha gjort hvis du hadde levd der på den tiden? Dette spørsmålet kan en best svare på ved å besvare et lignende spørsmål: Hva gjør du i dag? Hva trakter du etter? Hver og en av oss gjør vel i å granske vår egen handlemåte, så vi ikke faller i den samme snare som jødene i fortiden.

Jesus, den store lærer, sa engang: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg.» (Joh. 4: 34) Har du den samme innstilling? Eller er du så travelt opptatt med de materielle ting i livet at du har liten eller ingen tid til det som har med Gud å gjøre? Vi lever i en verden hvor alt går fort for seg, ja, vi er bokstavelig talt «på farten» — men hva er det du trakter etter? Mange mener at det beste de kan gjøre for å bli lykkelige, er å samle seg rikdommer. De har samme innstilling som de jøder som sluttet å bygge på Jehovas tempel for å bygge hus og skaffe materielle ting til seg selv. Den kristne apostelen Paulus var imidlertid klar over at dette ikke var varige skatter, og hans forstandige råd som er blitt bevart opp gjennom århundrene, lyder: «De som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.» (1 Tim. 6: 9, 10) Ja, det er sikkert nok at det ikke er materielle ting, men «[Jehovas] velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» — Ordspr. 10: 22.

Mange mennesker i vår tid som i likhet med jødene i fortiden begynner å tjene Jehova med iver og gode forsetter, faller fra før de når målet. Ja, i likhet med Israels folk har de forsømt de åndelige ting til fordel for de materielle. Følgen er at de har mistet det som virkelig er verdifulle skatter. De har mistet Jehovas gunst, gleden ved tjenesten er borte, og de er ikke virkelig lykkelige. De har ikke lenger styrke til å fortsette framover, og det er bare hva en kan vente, for Gud gir ikke styrke til andre enn dem som er trofaste mot ham. — Es. 40: 31; Neh. 8: 10.

Er du blant dem som har forsømt de åndelige ting til fordel for de materielle ting? Er du en av dem som begynte å tjene Jehova, ble døpt som et symbol på din innvielse til Ham, og kanskje fikk privilegier og ansvar innenfor Guds organisasjon, men som så begynte å ’ha det travelt med ditt eget hus’ i stedet for først å søke Guds rike? Du fikk kanskje en god begynnelse og gledet deg over å tjene Gud, men så møtte du motstand. Din egen familie vendte seg mot deg, eller kanskje dine arbeidskamerater eller naboer inntok en fiendtlig holdning overfor deg. Nå var det ikke lenger så lett å tjene Gud. Deretter ble du tilbudt den nye stillingen som bød på større lønn og flere muligheter, og litt etter litt falt du fra og var fanget i materialismens snare. Hvis dette er tilfelle, bør du lytte til Guds profets ord og følge eksemplet til de mange jøder som lyttet til ham i det sjette århundre før Kristus. Ja, uansett hvem vi er, eller hvor vi er, trenger vi alle å betrakte vår egen stilling i lys av Guds Ord, slik at vi kan gjøre rette stier for våre føtter og motta og beholde den velsignelse som følger med det å søke etter de sanne skatter som fører til liv.

Hva en må gjøre

«Legg merke til hvorledes det går eder!» formante Jehova gjennom profeten Haggai. «Gå opp i fjellene og hent tømmeret og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre meg, sier [Jehova].» (Hag. 1: 7, 8) Det betyr: ’Vær travelt opptatt i Jehovas tjeneste og sett Rikets interesser først.’ Det du bør sette først i ditt liv, er å bygge opp en sann tilbedelse, ikke å bygge deg et hus eller skape deg en framtid eller en stilling i denne verden. Husk Jesu ord: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 33) Denne gamle verden skal snart forgå med all sin tomme prakt og alle sine materielle eiendeler. Hvorfor skal en da trakte etter noe som til sist ikke vil gi en noe? Som apostelen Johannes sier: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Ja, «legg merke til hvorledes det går [deg]», og vend deg til Jehova for å få styrke til å tjene ham. Ha den samme innstilling som kong David, som etter å ha iakttatt «den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom», sa til seg selv: «Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evinnelig og alltid.» — Sl. 52: 9, 10.

Tenk på hvordan forholdene var på den tiden Israel ble gjenreist. Hvor lykkelige var ikke jødene over å bli utfridd fra fangenskapet for å tjene Jehova Gud! De arbeidet sammen med et felles og edelt mål for øye, nemlig å bygge Jehova Guds tempel, og de var forent i kjærlighet. Men da de fikk «det travelt hver med sitt hus», ble de splittet, selviske, ulykkelige og troløse. De mistet Jehovas gunst, og i stedet for lykke og sikkerhet fikk de erfare bitterhet, tørke, sult og andre lidelser. Mange gjenvant imidlertid lykken ved at de ga akt på profeten Haggais råd og vendte tilbake til templet for å tjene Jehova.

Slik er det også i vår tid. Du kan gjenvinne din lykke hvis du med iver begynner å tilbe Jehova. Hvor stor lykke kan jordiske rikdommer i virkeligheten gi en? En blir lykkelig bare et flyktig øyeblikk, og så trakter en igjen etter mer. Den vise kong Salomo prøvde å finne verdien i materielle rikdommer og jordiske skatter, men han sier at etter at han hadde fått mer og var blitt større enn alle som hadde vært før ham, så han at «alt sammen var tomhet og jag etter vind». (Pred. 2: 1—11) De tusenvis av mennesker verden over som blir overanstrengt av å jage etter jordiske skatter, og som derfor pådrar seg mentale lidelser, magesår og andre sykdommer, er beviser for at det er dårskap å prøve å bli lykkelig ved hjelp av rikdom.

Tenk over hvilken glede en kan få del i ved å komme sammen med Guds folk i vår tid. Hvor mye bedre er det ikke å sitte på Jehovas vitners møter og være omgitt av fredelige mennesker som elsker Gud og sin neste, og lytte til gode råd fra Bibelen, enn å arbeide overtid bare for å betale et nytt hus, en ny bil eller et nytt fjernsynapparat! Husk Jesu ord: «Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 15) Virkelig glede og lykke kommer innenfra, fra hjertet, ikke fra materielle eiendeler. Vissheten om at en gjør Guds vilje og har hans gunst, gjør at en føler seg trygg og får fred i sinnet. Rikets tjeneste, det å forkynne fra hus til hus og hjelpe sin neste til å finne veien til livet, og samvær med Guds folk — alt dette utgjør en varig skatt som er langt større enn noen materiell rikdom. Og husk at det fører med seg Jehovas velsignelse, og det er den «som gjør rik».

Selv om mange har falt i materialismens snare og trakter etter verdslige skatter, er det likevel ikke for sent å vende seg til Jehova for å tjene ham. Det er fremdeles tid til å samle seg skatter i himmelen. Jesus sa: «Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen . . . For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matt. 6: 19—21) Tenk over det eksempel som er blitt drøftet i denne artikkelen. Noen av dem som dette eksemplet omhandler, ’la merke til hvorledes det gikk dem’, vendte tilbake og mottok Jehovas velsignelse. (Hag. 2: 15—19) Gjør det samme som disse forstandige jødene, og følg apostelen Paulus’ råd: ’Gjør godt, vær rik på gode gjerninger, gavmild, godgjørende, så du legger deg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at du kan gripe det sanne liv.’ (1 Tim. 6: 18, 19) Det sanne liv? Ja, et rikt liv nå i tjenesten for Gud, og evig liv i den nye, rettferdige verden. Bevar derfor likevekten i denne materialistiske, gamle verden. Trakt ikke etter materialistiske skatter, men etter de verdifulle skatter som har å gjøre med herliggjørelsen av Guds navn og hans Rikes interesser. Hvis du gjør det, vil du ikke bli fanget i materialismens snare, men du vil oppnå og få beholde Jehovas velsignelse og gripe det sanne liv, som vil gi deg glede og tilfredshet nå og for alltid i den verden som skal komme.