Tålmodighet blir belønnet

På et stevne i Point Pleasant i Virginia i 1962 fortalte et av Jehovas vitner denne opplevelsen: «For ti-tolv år siden gikk jeg fra hus til hus i en liten landsby hvor jeg kjente så å si hvert eneste menneske, og hvert eneste menneske kjente meg. Ved en dør møtte jeg en dame som sa: ’Kom inn! Jeg er en syvende dags adventist, og det har aldri vært et Jehovas vitne i mitt hus. Hvis jeg ikke hadde kjent deg, ville jeg ikke ha bedt deg komme inn heller. Jeg vet så pass om Bibelen at jeg er klar over at det bare er én sannhet og bare én religion som Gud godkjenner. Vi kan ikke ha rett begge to. Jeg ønsker å lære sannheten å kjenne, og det spiller ingen rolle for meg hvor den kommer fra. Hvis min religion ikke kan bestå en prøve, er den ikke mye verd.’ Jeg var enig med henne i det: ’Vi kan ikke ha rett begge to. Jeg ønsker også å ha en religion som kan bestå en prøve.’

«På grunnlag av dette begynte vi et bibelstudium i boken ’Gud er sanndru’. Det gikk svært fint en tid, helt til vi kom til det kapitlet som omhandler sabbaten. I løpet av de følgende seks årene ble dette bibelstudiet avbrutt og gjenopptatt mange ganger, og kapitlet om sabbaten ble studert minst ti ganger med forskjellige vitner. De siste fem-seks årene har hun av og til kommet til Rikets sal. En visste aldri hvem hun ville ha med seg; noen ganger hadde hun mannen sin, en søster, en datter eller en annen slektning med, andre ganger hadde hun med seg en nabo. I 1960 begynte hun å forkynne det gode budskap om Riket sammen med meg, og hun er nå en regelmessig forkynner. I september 1962 ble hun og hennes søster døpt. I dag er det en stor glede for meg å høre henne forklare sabbaten ut ifra Bibelen for et menneske av god vilje.»