Den ildrøde dragen
FREMST blant de dyrene som Johannes så, og som det fortelles om i Åpenbaringen, var «en stor ildrød drage, som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner». Ordet «drage» er her oversatt fra det greske ordet drakon, som betyr et slangelignende fabeldyr. Det norske ordet «drage» betyr et fabeldyr med slangekropp, skjell og enorme klør. — Åpb. 12: 3.
Hvem er denne avskyelige dragen? Profetien selv forteller oss det: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike.» Apostelen Peter omtaler meget passende dragen, Satan Djevelen, som en ’brølende løve som søker å oppsluke’. (Åpb. 12: 9; 1 Pet. 5: 8) Den ildrøde fargen er et symbol på at han er ytterst ond, og på at han utgyter blod. (Es. 1: 18; 63: 1—3) Han er i sannhet den «gamle slange», for han er den som ved å bruke en slange som sitt talerør, «dåret Eva med sin list». — 2 Kor. 11: 3.
Tallet ti blir i Bibelen brukt som et symbol på fullstendighet, og horn blir brukt som et symbol på makt. (Sak. 2: 4) De ti hornene på denne dragen er derfor et symbol på at han har fullstendig makt som «guden for denne tingenes ordning». Ved det at han har sju hoder med sju kroner, blir det vist at han har lederstillingen for sju demonfyrster, som i sin tur har hatt makten over de sju verdensmakter som er nevnt i Bibelens profetier, nemlig Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Grekenland, Roma og vår tids anglo-amerikanske verdensmakt. At disse verdensmaktene har hatt demonfyrster over seg, blir vist av den kjensgjerning at Persia hadde en slik fyrste over seg. Bibelen forteller nemlig at «Perserrikets fyrste» motsto en av Guds engler på Daniels tid. — 2 Kor. 4: 4, NW; Dan. 10: 13.
Det sies så at dragen dro «tredjedelen av himmelens stjerner» med seg. I Bibelen blir englene omtalt som stjerner eller «morgenstjerner». Det at dragen dro disse stjernene med seg, vil derfor være et godt bilde på at det lyktes for ham å få noen av de trofaste engler vekk fra tjenesten for Jehova og få dem til å bli demoner. Vi bør imidlertid ikke ta uttrykket «tredjedelen» bokstavelig, ettersom det er et uttrykk som blir brukt i Åpenbaringen og ellers i Bibelen i en generell betydning, i betydningen en del. — Job 38: 7; Sak. 13: 8, 9; Åpb. 8: 7—9; 9: 15.
Det blir videre vist at dragen ventet på at Guds himmelske, hustrulignende organisasjon skulle føde et «guttebarn», og at han hadde til hensikt å sluke det. Dette guttebarnet er et symbol på Guds rike med hans Sønn Jesus Kristus som Konge, noe som framgår av at det sies at det «skal styre alle hedningene [nasjonene, NW] med jernstav». (Åpb. 12: 5) Denne profetien bringer tankene hen på Jehova Guds ord til sin Sønn i Salme 2: 7—9: «Du er min sønn, . . . Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene [nasjonene, NW] til arv . . . Du skal knuse dem med jernstav.» Det kan ikke være tvil om at Satan Djevelen er i opposisjon til Guds rike, og at han fører krig mot Guds trofaste tjenere, slik det blir sagt i Åpenbaringen 12: 17.
Når det gjelder spørsmålet om når de begivenheter som er omtalt i Åpenbaringens 12. kapittel, skulle bli oppfylt, vil følgende ord i det foregående kapittel gi oss nøkkelen til svaret: «Nasjonene ble vrede, og din egen vrede kom.» Når ble nasjonene vrede som aldri før? Det ble de i sannhet i 1914. Det året avmerker derfor den tid da disse hendelsene skulle begynne å inntreffe. — Åpb. 11: 18, NW.
Hvis noen synes det er merkelig at Satan Djevelen skulle ha adgang til himmelen, ber vi dem lese Job 1: 6 og 2: 1, hvor det fortelles at Satan var i himmelen sammen med Guds åndesønner. Jesu mønsterbønn motsier heller ikke at Satan hadde adgang til himmelen. Hvorfor ikke? Fordi det Jesus lærte oss å be om, var ikke at Guds vilje skulle komme til å skje på jorden slik den dengang skjedde i himmelen, men at Guds vilje i sin tid skulle komme til å skje både i himmelen og på jorden: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 10.
Denne ildrøde dragen er nå blitt kastet ut av himmelen «i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid». I Harmageddonslaget, som nå hurtig nærmer seg, skal han bli kastet i avgrunnen for å være der i 1000 år. Deretter vil han bli sloppet løs en kort tid for å prøve menneskene, og så kommer han til slutt til å bli ødelagt for evig i ildsjøen, den annen død. — Åpb. 12: 12; 16: 14, 16; 20: 1—3, 7—10; 21: 8.
(Fortsettes i neste nummer.)