Dyrene i Åpenbaringen

DET blir sagt følgende om Guds inspirerte Ord: «Alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Rom. 15: 4) At den boken som bærer navnet Åpenbaringen, er en del av dette Ord og er blitt gitt i den samme hensikt, framgår av dens» innledende vers: «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes.» — Åpb. 1: 1.

Blant de tegn som blir gitt i Åpenbaringen, og som mange er interessert i å få vite betydningen av, er forskjellige dyr som blir beskrevet der: «En stor ildrød drage», ’et dyr som steg opp av havet’, ’et annet dyr som hadde to horn liksom et lam’ og «et skarlagenrødt dyr». — Åpb. 12: 3; 13: 1, 11; 17: 3.

Hvis vi skal kunne forstå disse symbolene eller tegnene, er det nødvendig å ha kjennskap til Guds grunnleggende prinsipper i forbindelse med fortolkningen og forståelsen av Bibelens profetier. Det viktigste av disse prinsippene, som kommer tydelig fram i Guds Ord, er at det er Gud som gir fortolkningen eller uttydningen. — 1 Mos. 40: 8.

På hvilken måte gir Gud menneskene forståelse av hans profetier? Han gjør det ved hjelp av sitt Ord, sin hellige ånd og sitt jordiske redskap eller sin kanal. Noe som også spiller en viktig rolle i denne forbindelse, er tidsmomentet og den sinnsinnstilling de har som ønsker å få forståelse av profetiene.

At Jehova Gud selv gang på gang tydet spesielle profetier ved hjelp av sitt Ord, er noe dette Ord tydelig viser. Bibelen forteller for eksempel selv om hvordan profetiene om at byen Jerusalem skulle bli ødelagt, ligge øde 170 år og så bli gjenoppbygd, ble oppfylt.a Og i særdeleshet uttyder Bibelen en mengde profetier om Messias ved å fortelle om hvordan de ble oppfylt.b

Bibelen selv hjelper oss også til å få forståelse av Bibelens profetier ved at den fastsetter visse prinsipper som gjelder i forbindelse med dens profetier. Gud ga for eksempel både Moses og Esekiel regelen om «en dag for hvert år», og den kaster blant annet lys over Daniels profeti om de 70 årsukene. — 4 Mos. 14: 34; Esek. 4: 6; Dan. 9: 24—27.

Noe som også blir vist i Guds Ord, er at det dessuten er nødvendig å få opplysning gjennom Guds hellige ånd for å få forståelse av Bibelens profetier: «Gud [har] åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» Ja, uten hjelp av Guds ånd, som han bare gir dem som er hengitt til ham, kan ikke menneskene få en nøyaktig forståelse av Bibelens profetier. — 1 Kor. 2: 10.

En jordisk kanal for meddelelse

I forbindelse med uttydningen av Bibelens profetier har Gud dessuten funnet det tjenlig å bruke en jordisk kanal for meddelelse. Et eksempel på dette har vi da det styrende organ i Jerusalem som besto av apostlene og de eldste, viste at det at hedninger kom til å høre med til Kristi legemes lemmer, var en oppfyllelse av Amos 9: 11, 12: «På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner . . . så at de får ta i eie . . . alle de hedningefolk [folkeslag, NW] som kalles med mitt navn.» — Ap. gj. 15: 13—18.

Jesus pekte på at Gud fortsatt ville handle på denne måten med sine jordiske tjenere, da han kom med følgende forutsigelse: «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig [lykkelig, NW] er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» Og ettersom Paulus holder fram at ’Kristus ikke er delt’, og at det ikke må være splid blant hans etterfølgere, må vi trekke den slutning at Gud aldri på noe tidspunkt benytter mer enn én kanal. — Matt. 24: 45—47; 1 Kor. 1: 10—13.

At Jehova benytter en slik kanal i vår tid, og at denne kanal er knyttet til den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, er noe kjensgjerningene tydelig viser. Det budskap disse vitner bærer ut, og det at hver enkelt av dem er en forkynner av det gode budskap, frambringer åndens frukter og holder seg atskilt fra verden, viser at det forholder seg slik.c

Tidsmomentet

«Alt har sin tid.» At dette er et prinsipp som også har sin gyldighet i forbindelse med forståelsen av Bibelens profetier, framgår av det Gud sa til Daniel: «Disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.» Legg i denne forbindelse merke til at Åpenbaringen peker hen på «det som snart skal skje», og viser på den måten at det er noe som hører framtiden til. Og ettersom «tusen år [er] som en dag» i Guds øyne, kan «snart» meget vel bety 1000 år eller mer. — Pred. 3: 1; Dan. 12: 9; Åpb. 1: 1; 2 Pet. 3: 8.

Noe som ytterligere beviser dette, er det Johannes videre sier: «Ved inspirasjon var jeg på Herrens dag.» (Åpb. 1: 10, NW) Andre profetier viser at Herrens dag begynte i 1914. Ettersom Johannes så disse ting inntreffe på Herrens dag, bør vi derfor vente at de får sin oppfyllelse spesielt fra 1914 av. — Sl. 2: 6—9; 110: 1—3; Luk. 17: 26.

Vi finner også slående paralleller mellom Jesu store profeti som er gjengitt i det 24. og 25. kapittel i Matteus evangelium, og det som står nedtegnet i Åpenbaringen. Og ettersom denne profetien begynte å bli oppfylt i året 1914, slik det gang på gang er blitt vist i dette bladet, må vi trekke den slutning at dens paralleller i Åpenbaringen også ville bli oppfylt da. Sammenlign Matteus 24: 6, 7 med Åpenbaringen 6: 4—6 og 11: 18.

At det som nevnt dessuten er viktig å ha den rette sinnsinnstilling for å få forståelse av Bibelens profetier, blir også tydelig vist i Guds Ord. Det er for eksempel grunnen til at Gud sa til Daniel: «Ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.» Det var også derfor Jesus sa til sin tids prester og fariseere at de på grunn av sin selviskhet ikke kunne forstå hans budskap: «Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?» — Dan. 12: 10; Joh. 5: 44.

Vi må også huske at slike profetier som dem som omhandler dyrene i Åpenbaringen, er kraftig åndelig føde, og at de derfor bare kan bli forstått av dem som har gjort visse framskritt hva det å forstå åndelige ting angår. For å ta et eksempel: Hvordan skal en kunne forstå at dragen og hans engler representerer Satan og hans demoner hvis en ikke tror at disse eksisterer? Dette prinsipp gjelder også i kollektiv betydning, for «de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag». Dette viser at vi ikke kan utelukke muligheten for at det vil bli større lys over en profeti, selv om ikke Guds Ord direkte inneholder noen forklaring av den. La oss så med disse prinsippene i tankene prøve å forstå betydningen av dyrene i Åpenbaringen. — Ordspr. 4: 18.

[Fotnoter]