Bygg opp en lykkelig familie
1. a) Hvorfor er familien den grunnleggende enhet i det menneskelige samfunn? b) Hvilke sterke krefter truer nå med å ødelegge familielivet?
BÅDE eksperter og lekmenn har omtalt familien som den grunnleggende enhet i det menneskelige samfunn. Med familier som grunnbestanddeler blir det dannet landsbyer, byer, stater eller provinser og til slutt hele nasjoner. Det er en alminnelig oppfatning at gode familier danner gode samfunn, men i vår tid blir familien mer enn noensinne tidligere utsatt for et stort press både innenfra og utenfra. Sterke krefter er i virksomhet og truer med å ødelegge selve familielivet. Den industrielle revolusjon, den tiltagende nasjonalisme, kravet om uavhengighet og det nye syn på kjønnsmoralen og på livet har alt sammen bidratt til å splitte familiekretsen. Det ser ut til at familien er i ferd med å miste sin betydning som grunnlaget for det menneskelige samfunn.
2. Beskriv hvorledes forholdene var i en familiekrets i gammel tid?
2 I gammel tid var jordbruket menneskenes viktigste næringsvei. Faren var familiens overhode og leder. Ubetinget lydighet var den viktigste regel i hjemmet. Familiens medlemmer vokste opp sammen, bodde sammen, arbeidet sammen og kjempet sammen. Hjemmet var sentret for den religiøse opplæring. Skilsmisse ble ikke sett på med blide øyne. Når noen lot seg skille, ble det betraktet som brudd på Guds lov. Disse forholdene og synsmåtene i forbindelse med familielivet gjør seg ennå til en viss grad gjeldende, men deres innflytelse er ikke på langt nær så stor som før i tiden. Tidene har forandret seg. Noen tror at familiekretsen er i ferd med å gå i oppløsning.
3. Hvilke faktorer mener noen autoriteter bidro til at sivilisasjoner i gammel tid gikk til grunnne?
3 Mange historikere mener at den viktigste årsak til at den greske og den romerske sivilisasjon gikk til grunne, var at familiekretsen gikk i oppløsning. En kjent sosiolog ved Harvard universitet skrev også nylig følgende: «Umoral har bidratt til at mang en stor nasjon har gått til grunne i de forløpne århundrer. I vår tid truer den også De forente stater . . . Mange vitenskapsmenn undres på om det ikke er en forbindelse mellom vår dårlige seksualmoral og økningen i antallet av forbrytelser, selvmord, unge lovovertredere og tilfelle av sinnssykdom.» På bakgrunn av disse uttalelsene kan man spørre: Hva må til for å redde familiekretsen og føre den tilbake til den rette stilling som den grunnleggende enhet i det menneskelige samfunn? Hvordan kan man oppnå lykke i familiekretsen? Hvordan kan ordet «familie» defineres, og hvorfor ble familiekretsen dannet?
4. Hvordan kan ordet «familie» defineres?
4 Familien er blitt definert som «en gruppe nær beslektede individer eller grupper eller en gruppe som består av nære slektninger, spesielt den gruppen som består av foreldre og barn». Den blir også definert slik: «En formell sammenslutning i samsvar med skikk og lov som knytter fast sammen de personer som er forent ved ekteskap, deres barn ved fødsel og adopsjon og alle andre personer i den samme husstand ved alminnelig anerkjente og håndhevde rettigheter og plikter.» Barn er vanligvis en viktig del av familiekretsen.
5. a) Vis hvordan den første familiekrets ble til. b) Hva er lykke, og hvorfor er den av stor betydning for en kristen familiekrets?
5 Det er tydelig at det helt fra begynnelsen av var Guds hensikt at Adam skulle være en trofast familiefar. Beretningen i 1 Mosebok sier: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 28) Dette guddommelige påbud viser tydelig at hovedformålet med ekteskapet var at det skulle fødes barn, slik at familiekretsen kunne bli fullstendig. Ettersom de barn som ble født i ekteskapet, kunne bli opplært til å tilbe Gud og prise ham som sin Skaper, noe han ønsker og krever at de skal gjøre, kan vi også forstå hvorfor det opprinnelig var meningen at menneskene skulle leve i lykke i en familiekrets. (2 Mos. 20: 5) Men hva er lykke? Lykke blir definert som en tilstand av velvære og behagelig tilfredshet. En slik behagelig atmosfære ville føre til tilfredshet og trygghet i familielivet og til at Gud ble æret.
6. Hvilket mønster er den menneskelige familiekrets dannet etter?
6 Det er gagnlig å være klar over at Jehova Gud i et billedlig språk blir omtalt som en ektemann, som overhode for sin universelle familiekrets. Hans hustru, hans store families mor, er mor til alle i denne universelle organisasjon, og barna er hans lojale underordnede i denne familiekretsen. Esaias sier: «Din skaper er din ektemann, [Jehova] hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han.» (Es. 54: 5) Den menneskelige familiekrets, som er dannet etter mønster av denne opphøyde og lykkelige ordning i himmelen, vil bare kunne bli lykkelig hvis familiemedlemmene følger de prinsipper angående familielivet som Jehova har framsatt i sitt Ord, Bibelen.
7. a) Hvilket tofoldig ansvar har en kristen far overfor sin familie? b) Hvordan vil en god far betrakte sin familiekrets?
7 Ettersom den store Ektemann og Skaper, Jehova, bærer ansvarets byrde i sin familie, burde vi naturligvis kunne vente at også den menneskelige far satte et slikt eksempel som leder. Men hva er det vi legger merke til i vår tid? Dr. John J. Kane, som er leder for avdelingen for sosiologi ved Notre Dame universitet, sier at i vår tid er «en far i sin rette stilling som far nesten like sjelden som en salmaker eller smed». Oppbyggingen av en lykkelig familiekrets må begynne med at faren oppfyller sine plikter, som består i to ting, nemlig å sørge for sin familie både i åndelig og i materiell henseende. Dette bør han gjøre i kjærlighet. (1 Kor. 13: 4—7) Hvorfor? Jo, for kjærligheten er hverken hard eller dominerende, men den er heller ikke sentimental. En god far er klar over at familiekretsen er som et fint maskineri hvor alle deler arbeider nøye sammen. Hvis det ikke blir tilført olje, vil det komme til å bli slitasje og friksjon. En fornuftig far vil derfor ta ledelsen i å tilveiebringe kjærlighetens olje som eliminerer den friksjon som misforståelser og uenighet forårsaker, og som bidrar til å skape den rette likevekt i familiens interesser. Men hvordan kan han legge for dagen en slik kjærlighet? Jo, den beste måte han kan gjøre det på, er å sette det rette eksempel, for gjerninger taler tydeligere enn ord. Faren setter kanskje det beste eksempel når han viser at han er sterkt interessert i at hans familie skal være en lykkelig familie av lovprisere av Gud. I denne forbindelse bør vi merke oss at det ikke er en tilfeldighet at en familie blir lykkelig, men at det skyldes planlegging og at den blir bygd opp i samsvar med bestemte prinsipper.
8. a) Hva er ifølge undersøkelser som er blitt foretatt, av stor betydning for å oppnå lykke i ekteskapet? b) Hvordan understreker både Moses og apostelen Paulus det ansvar foreldrene har med hensyn til å gi sine barn religiøs opplæring?
8 Det er interessant å merke seg at undersøkelser viser at det i vår sivilisasjon er større sjanse for at et ekteskap skal bli lykkelig når ektefellene har en religiøs overbevisning. En forsker sier i forbindelse med sine undersøkelser av lykkelig og ulykkelig gifte mennesker: «En negativ holdning til religion er mest karakteristisk for ulykkelige mennesker. Lykkelig gifte mennesker er avgjort i flertall blant dem . . . som tror at det er viktig at barna får religiøs opplæring.» For mange foreldres vedkommende betyr dette at de sender sine barn på en søndagsskole eller i kirken for å høre på gudstjenesten mens de selv blir hjemme. Er dette i samsvar med det Bibelen lærer? Nei, Jehovas påbud i 5 Mosebok 6: 6, 7 sier tvert imot: «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Ifølge Guds påbud har derfor foreldrene det ansvar å undervise sine barn ut fra Guds Ord. Legg merke til at apostelen Paulus understreket dette prinsippet da han skrev: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor — dette er det første bud med løfte — for at det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet. Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» — Ef. 6: 1—4.
9. Hvilken god vane bør kristne foreldre innarbeide, og hvordan kan de undervise i denne forbindelse?
9 En god vane som kristne foreldre bør innarbeide, er å tenke nøye over et skriftsted hver dag. Jehovas vitner gjør dette ved å lese det skriftsted og den kommentar som er satt opp for hver dag i Vakttårnet. Mange foreldre synes at dette er en ubetydelig detalj som de ikke behøver å legge så stor vekt på, men gode foreldre kan like lite som gode arkitekter overse detaljer. Det at også de minste detaljer blir vigd oppmerksomhet, er det som skaper kvalitet, og ønsker du ikke at dine barns lovprisning av Jehova skal være av beste kvalitet? Hvis ikke hele familien kan samles om morgenen og drøfte dette bibelske stoffet som er tilrettelagt for hver dag, kan det kanskje settes av tid til dette i forbindelse med aftensmåltidet. Legg vinn på å oppmuntre barna til å lese dagsteksten og komme med kommentarer hver dag. Ha en ordbok for hånden, og få dem til å slå opp ord som de ikke kjenner betydningen av. La alle etter tur få anledning til å stille enkle og poengterte spørsmål. Lær alle opp til å komme med en kort kommentar. Deretter kan faren komme med et interessant sammendrag og gi passende råd for å bygge opp sin familiekrets åndelig sett. Hvis dagsteksten blir drøftet på denne måten, vil familiemedlemmene se fram til den med stor forventning, og det vil bli en tid med forfriskende undervisning hver dag.
10. a) Hvorfor bør det holdes et systematisk bibelstudium med barna helt fra de er ganske små? b) Hvilket eksempel viser at man helt fra barna er små, bør lære dem opp til å ha selvtillit og være besluttsomme?
10 En viktig del av en kristen fars plikter er også å holde et regelmessig bibelstudium med sin familie. De årene da barna er små, er formende år. Noen foreldre kan bli overrasket over hvor tidlig deres barn begynner å legge merke til nye ting og nye omgivelser. Mens barna er små, kan de læres opp til å vise selvtillit og være besluttsomme. Mange foreldre, og da særlig foreldre som har fått sitt første barn, er ikke klar over hvor tidlig barnets trang til å være selvstendig gjør seg gjeldende. Moren til en ni måneder gammel gutt strevde for eksempel med å gi ham mat mens han satt i sin høye barnestol. Hver gang hun prøvde å gi ham mat med skjeen, slo han til hånden hennes og klarte flere ganger å få enten maten eller skjeen til å falle ned på gulvet. Hun sa: «Jeg skjønner ikke hvorfor han er blitt så uskikkelig i det siste. Jeg har et fryktelig strev med å gi ham mat.» En av hennes venner sa: «Hvorfor ikke la ham få spise selv? Kanskje han slår etter skjeen fordi han gjerne vil få tak i den slik at han kan spise med den selv, i stedet for at du putter maten i ham.» Til tross for at moren protesterte mot dette til å begynne med, fant hun snart ut at gutten kunne spise selv uten at mer mat gikk til spille enn når hun prøvde å gi ham mat, og den store tilfredshet det ga ham å kunne gjøre det selv, kom tydelig til uttrykk ved den store begeistring han hilste måltidene velkommen med. Ja, barn er meget årvåkne fra de er ganske små, og de kan bli hjulpet til å lære mange nyttige og praktiske ting.
11. Hvilke eksempler viser at barn kan lære meget gjennom bibelstudium? Hvilket utbytte har foreldrene av det? Hva kan det føre til for barna?
11 Noen foreldre hevder kanskje at deres barn er for små til å kunne få noe ut av et bibelstudium. Men hvis fire-fem år gamle barn kan lære sanger og teksten i sine billedbøker utenat, kan de også lære Bibelens prinsipper. En fireåring kan allerede peke på de over 80 illustrasjonene i det bibelske hjelpemidlet Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, og fortelle hva hvert bilde forestiller, eller hvilken beretning som knytter seg til hver person som er avbildet. Tenk på all den opplæring dette barnet får, og tenk også på det utbytte foreldrene har av dette. Hvorfor har foreldrene utbytte av det? Ja, fordi de må studere Bibelen flittig selv for å kunne holde lærerike studier med sine barn. Hva kan så dette føre til? Husk at Ordspråkene 22: 6 sier: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.»
12. Hvorfor bør foreldre passe på å sette et rett eksempel med hensyn til møtedeltagelse?
12 Foreldrene bør også sørge for at familien er regelmessig til stede på de møter som holdes i menighetens møtelokale. Barn har lett for å ta etter det andre gjør. Setter dere foreldre et godt eksempel for deres barn? Eller venter dere at deres barn skal gå på møtene mens dere selv blir hjemme for å se på fjernsyn eller gjøre et eller annet arbeid i huset? Husk også at dere er forpliktet til å sette et godt eksempel ved å komme med kommentarer på disse møtene, slik at barna allerede mens de er små kan bli klar over at det ikke bare er rett å gjøre det, men at det også ventes at man skal gjøre det. — Heb. 10: 24, 25.
13. a) Hvor viktig er det å vie sin familie den rette oppmerksomhet? b) Hvilke skriftsteder viser at familiens frelse først og fremst bør ligge foreldrene på hjerte?
13 Det er kanskje når foreldrene skal lære opp sine små barn og lede dem inn på frelsens vei, at deres dyktighet til å undervise blir satt på den største prøve. Mange foreldre oppnår gode resultater når de lærer opp andre, men hvilke resultater oppnår de i opplæringen av sine egne barn? Kristne foreldre blir ofte så oppslukt av å hjelpe andre inn på frelsens vei at de ikke vier sin egen familie tilstrekkelig oppmerksomhet. Husk at det er ens egen familie man først og fremst må lede inn på frelsens vei. Det er et guddommelig påbud at man skal ha omsorg for og lære opp sin familie. Paulus skrev til Timoteus: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» Paulus skrev også følgende om dette spørsmålet: «Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» (1 Tim. 5: 8; 4: 15, 16) Ønsker dere foreldre å «frelse» deres barn? Barn som har fått en slik opplæring, kan hjelpes til å lære opp andre, slik som Paulus skrev til Timoteus i 2 Timoteus 2: 1, 2: «Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus, og det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre!» Denne opplæring som begynner i familiekretsen, vil således komme til å omfatte flere og flere og frambringe stadig nye kvalifiserte forkynnere som kan utbre det gode budskap om Riket. — Matt. 24: 14.
14. Hvordan kan barn bli opplært i de grunnleggende trekk ved den kristne tjeneste? Hva vil dette føre til?
14 Av erfaring har mange foreldre lært at den beste måten å lære opp sine barn i den kristne tjeneste på, er å få dem til å begynne å distribuere bladene Vakttårnet og Våkn opp! fra hus til hus. (Ap. gj. 20: 20) Dette er et sunt arbeid, et arbeid som det er lett for barna å ta del i, og som vanligvis bringer gode resultater, ettersom det gir oppriktige, sannhetssøkende mennesker anledning til å lære om Guds rike. Hjelper dere foreldre deres barn til å finne samtalepunkter i hvert blad, slik at deres presentasjoner kan bli virkningsfulle og lærerike? Ja, en av de viktigste forpliktelser foreldre har, er å undervise sine egne barn, og begge foreldrene bør fullt ut ta del i denne undervisningen. Når foreldrene underviser sine barn på denne måten, vil det føre til at familien oppnår modenhet. — Ef. 4: 13, 14.
15. a) Vis hvordan kristne foreldre bør hjelpe sine barn til å anvende Bibelens prinsipper. b) Hvordan bør barna bli tuktet?
15 Selv om man kjenner de bibelske prinsipper, kan det være vanskelig å forstå når og hvordan de skal anvendes. Dette er særlig tilfelle for barnas vedkommende. Forstandige foreldre vil derfor være klar over dette og stadig hjelpe sine barn til å forstå hvorfor de må følge en bestemt handlemåte. De kan for eksempel ha sagt til et barn at det ikke må stjele. Dette betyr ikke så mye for et barn, som ikke har noen sans for eiendomsrett, og som ser noe det gjerne vil ha. Faren eller moren må derfor sette seg ned og på en enkel måte forklare hva det å stjele er, at det var Satan som først begynte å stjele, og at vi ikke kan gjøre de ting som han er opphavsmannen til, ettersom vi ikke· ønsker å være lik ham eller å få den samme skjebne som ham. (Es. 14: 12—15) Når et barn gjør noe som er galt, og foreldrene må tukte det, bør de gjøre det i kjærlighet og i samsvar med barnets personlighet. Noen barn kan bare snakkes til rette, og de vil forstå. Noen trenger hardere tukt, og det kan bli nødvendig å gi slike barn ris. På noen vil det virke best at man nekter dem å få eller gjøre noe som de setter stor pris på. Forstandige foreldre vil finne ut hvilken metode som virker best, og benytte den i den rette utstrekning og til de rette tider. — Ordspr. 23: 13, 14.
16. a) Hvordan bør foreldre betrakte Paulus’ ord i 1 Korintierne 15: 33? b) Hvordan bør kristne foreldre lede sine barn i skoleårene?
16 En annen ting foreldre bør ta i betraktning, er at vi ifølge Bibelen lever i endens tid. (2 Tim. 3: 1—5) Forstandige foreldre vil derfor gi akt på apostelen Paulus’ ord i 1 Korintierne 15: 33: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» Dere foreldre, beskytt deres barn mot urett omgang og dårlig tenkning. Mange foreldre legger merke til at deres barn får en annen tankegang og innstilling når de begynner på skolen. Noen barn blir vanskeligere å ha med å gjøre på grunn av de nye omgivelser de nå er kommet i. Noen blir så opptatt med å lese lekser at de setter liten eller ingen tid av til å studere Bibelen og ta del i forkynnelsesarbeidet og familiens gjøremål. Foreldrene må i denne tiden lede sine barn til å være likevektige i alle ting. Skoleårene kan være oppbyggende år, men hvis foreldrene ikke gir barna den rette veiledning, kan det bli noen vanskelige år.
17. Hvordan bør foreldre og barn betrakte virksomheter utenom skoletiden?
17 De fleste barn trenger blant annet å få veiledning i forbindelse med virksomheter utenom skoletiden. Sport og andre virksomheter kan stjele mye tid og føre til at man får en ulikevektig tankegang. Paulus skrev til Timoteus: «Øv deg derimot i gudsfrykt! For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta. For derfor arbeider vi og lider hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror.» (1 Tim. 4: 7—10) Kristne foreldre bør alltid hjelpe sine barn til å ha det rette syn på skolen, nemlig at den er et middel til å få den nødvendige utdannelse. Det ventes at barn i den nye verdens samfunn skal sette et godt eksempel, og de bør bestrebe seg på å være flittige elever, for det er rosverdig og i seg selv et vitnesbyrd. De bør også passe nøye på sin oppførsel, slik at de ikke fører vanære over Jehovas navn og organisasjon.
18. Hva er rekreasjon, og hvordan kan familiekretsen få et likevektig syn på dette?
18 Det vil nå være bra å ta opp spørsmålet om rekreasjon. Hva er rekreasjon, og hvilke former for rekreasjon finnes det? Rekreasjon blir vanligvis definert som hvile eller det å hente ny styrke etter hardt arbeid; atspredelse eller en form for atspredelse. Ordets grunnbetydning er en forandring i tempo, og det ser ut til at rekreasjon har stor betydning for å kunne leve et likevektig liv. Hva slags form for rekreasjon en kristen bør søke, er noe han må avgjøre i samsvar med sin opplyste samvittighet. (2 Kor. 1: 12) Noen vil kanskje ta del i en eller annen lek. Andre synes det er en god avkobling å lese, spasere eller gå en tur i skog og mark eller å ha en hobby. Man må imidlertid ikke la dette bli det viktigste i livet, men må holde det på sin rette plass og legge vekt på det som har størst betydning, nemlig forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Det er imidlertid viktig at foreldrene bruker noe tid til å ta del i en eller annen form for rekreasjon sammen med sine barn, og i denne forbindelse er det blitt sagt: «Det ville neppe finnes noen gutt som var et problembarn, hvis hans far tok ham med seg fra tid til annen og lot ham holde agnboksen mens han selv gravde etter mark.» Likevektige kristne vil sette pris på en hvilken som helst form for rekreasjon, bare den er sunn og ikke fører til at kristne prinsipper blir brutt.
19. a) Hva bør foreldre styrke sine barn til å tåle? Vis hvordan de kan gjøre det. b) Hvordan viste Paulus at de kristne ville komme til å lide?
19 En annen ting kristne foreldre bør tenke nøye over, er at deres barn må bli styrket til å kunne tåle hån og spott fra andre. Barn har et enda sterkere ønske enn voksne om at andre skal like dem. Noen barn har stjålet bare for å kunne få nok penger til å kunne skaffe seg bedre klær og reise til forskjellige steder sammen med de andre barna. Noen barn har vanskelig for å kunne stå imot det press de blir utsatt for på grunn av det standpunkt de tar i visse spørsmål. Foreldrene bør derfor på en tålmodig og vennlig måte forklare barnet sitt at den kristne levemåte er den beste, og at den er i samsvar med de normer Kristus Jesus forkynte. Apostelen Paulus sa: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» Kristne barn kan derfor komme til å måtte lide eller bli sett ned på fordi de ikke er med på løsslopne fester, ikke har en bestemt hårfrisyre, bruker visse typer klær eller kjører grassat i bil eller på motorsykkel. Er det galt å bli sett ned på av andre? Nei! Jehovas godkjennelse er mer verd enn popularitet, og ærbarhet er mer ønskverdig en lastefullhet. — 2 Tim. 3: 12.
20. Hvilken bibelsk veiledning blir gitt i forbindelse med det å unngå dårlig omgang?
20 Er det galt av foreldre å gi sine barn klar og kjærlig veiledning og påpeke de farer som er forbundet med å ha stevnemøter med slike som ikke har den samme tro, eller på annen måte søke slike menneskers selskap? Nei! Forstandige foreldre vil gi akt på Jehovas påbud i 5 Mosebok 7: 3: «Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner.» Apostelen Paulus sa likeledes at de kristne bare skulle ’gifte seg i Herren’. (1 Kor. 7: 39) Man kan ikke ringeakte dette guddommelige påbud hvis man ønsker å ha Jehovas gunst. Dere foreldre har det store ansvar å lede deres barn på den rette vei, slik at de kommer til å inngå et ekteskap som både er ærbart og i samsvar med Bibelens prinsipper.
21. Hvorfor kan den kristne menighet med rette vente at kristne fedre skal sette et godt eksempel?
21 Paulus skrev også følgende til Timoteus da han redegjorde for hvilke kristne fedre som ville være kvalifisert til å være tilsynsmenn og assisterende tjenere: Han må være «en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet — men hvis noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet?» (1 Tim. 3: 1—7) Den kristne menighet kan derfor med rette vente at tilsynsmenn og assisterende tjenere skal sette et godt eksempel som familieoverhoder. Kristne fedre som ikke setter et slikt eksempel, vil ikke kunne vente å få fortsette å inneha en stilling som tilsynsmann.