Unge forkynnere bærer frukt

BARN som er så store at de kan snakke, er ikke for små til å kunne være vitner for Jehova Gud. De kan ikke bare forkynne, men de kan også bære frukt, noe som tydelig framgår av følgende opplevelser som er hentet fra Jehovas vitners årbok for 1962 (engelsk):

• En husmor i Belgia som er et av Jehovas vitner, gjorde gjentatte forsøk på å få en dame som er hennes nabo, interessert i Jehovas rike, men uten resultat. En dag oppsøkte så denne naboen henne og ba om å få en bibel og om at det måtte bli holdt et bibelstudium i hennes hjem. Hva var grunnen til at hun hadde forandret sin holdning? Jo, vitnets barn hadde forkynt for sine lekekamerater, og de hadde så fortalt sin mor det de hadde hørt, og dette vakte hennes interesse.

• Et 12 år gammelt Jehovas vitne i Chile snakket med sine lekekamerater om Bibelen, og dette førte til at han ble bedt hjem til en av dem for å snakke med en katolsk dame som var på besøk hos familien. Ettersom han hadde forberedt seg godt, var han i stand til å holde en, virkningsfull preken, og han leverte også boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis, som er et hjelpemiddel til bibelstudium. Det at han var så oppriktig og dyktig, gjorde et så sterkt inntrykk på denne damen at hun ikke bare ba om at det måtte bli holdt et regelmessig bibelstudium hos henne, men hun ville også at gutten, ikke hans foreldre, skulle undervise henne.

• Det viser seg ofte at voksne hører mer på hva en ung forkynner sier, enn på hva en av deres jevnaldrende sier. I en by på Haiti hvor det var nokså dårlig tilslutning til de offentlige, bibelske foredragene, var Rikets sal en søndag fylt til trengsel. Hva var årsaken til dette? Jo, et åtte år gammelt barn hadde besøkt alle sine naboer for å innby dem til det bibelske foredraget, og nesten alle hadde kommet for å høre det.

• I Hellas ble en 14 år gammel pike, som er et av Jehovas vitner, innlagt på et sykehus for å ta en operasjon. Hun tok med seg det bibelske hjelpemidlet Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis. Hun benyttet godt de anledninger hun hadde til å forkynne, og overlegen på sykehuset ble så interessert at han tok seg tid til å studere boken sammen med henne hver eneste kveld i åtte dager. Da hun ble utskrevet fra sykehuset, abonnerte han med glede på Vakttårnet og Våkn opp!, og det ble truffet avtale om å holde et bibelstudium på hans kontor to ganger i uken. Studiet fortsetter, og han går nå på Jehovas vitners møter.