Er ingen profet kommet fra Galilea?

«DRA nordover for å skaffe deg rikdom og dra sørover for å erverve deg visdom.» Dette rådet ble gitt i et jødisk ordspråk på Kristi tid. Hvorfor ble dette ordspråket laget? Fordi Galilea, som var den mest velstående landsdelen i Palestina, lå i nord, og templet, Sanhedrinet og de lærde menn var sør i landet, i Judea og Jerusalem.

Ordspråket var imidlertid ikke helt riktig. Det var sant at Galilea med sine velstående byer og blomstrende landsbyer, sin fruktbare jord og fiskerike innsjø var en rik landsdel, men det er ikke tilfelle at Judea og Jerusalem overgikk Galilea i visdom, selv om de påsto at de gjorde det. Ettersom vi leser i Guds Ord at «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom» og at «han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei», var det i Galilea og ikke i Jerusalem at sann visdom kom til uttrykk, for menneskene i Galilea var langt mer lærvillige og viste langt større frykt for Jehova, noe som er nødvendige forutsetninger for å kunne oppnå guddommelig visdom. — Sl. 111: 10; 25: 9.

De selvgode fariseerne tok storlig feil da Nikodemus sa følgende til dem i forbindelse med galileeren Jesus Kristus: «Vår lov dømmer da vel ikke noen uten at de først har hørt ham og fått vite hva han har gjort?» Fariseerne svarte ham hånlig: «Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!» Men de selvgode fariseerne tok sørgelig feil! Den største profet som noensinne har vært på jorden, var en galileer. Dessuten var 11 av de 12 apostlene som denne profeten fra Galilea utvalgte, galileere, og de var trofaste, mens den som ble en forræder, var en judeer. — Joh. 7: 51, 52.

Hva var grunnen til at fariseerne snakket så nedsettende om Galilea? Var det så stor forskjell mellom Judea og Galilea som disse uttalelsene antyder at det var? Ja, det var på mange måter stor forskjell mellom dem. Judea og — Galilea, som var de to viktigste stedene, hvor Jesu forkynnelse foregikk, var forskjellige både med hensyn til klima, landskap, naturrikdommer, fruktbarhet og innbyggernes temperament og utdannelse, og framfor alt med hensyn til den måten de tok imot Jesu og apostlenes budskap på. Når vi er klar over disse ulikhetene, vil vi bedre kunne forstå mye av det som omtales i beretningen om Jesu liv. Disse opplysningene er dessuten noe som alle som søker sannheten, kan dra lærdom av.

Galilea kontra Judeaa

På Kristi tid var Galilea Palestinas hage, om ikke hele verdens hage. Klimaet var svært gunstig, og det var usedvanlig vakkert og fruktbart der. Det ble produsert en overflod av korn, honning og alle slags frukter og nøtter av utsøkt kvalitet. Det var også mange velstående byer i Galilea.

Alt dette var en stor kontrast til Judea, for det var på den tiden det minst vakre og fruktbare landområde i Palestina, og byene der holdt enten på å forfalle eller lå allerede i ruiner. I Judea var somrene varmere og vintrene kaldere enn i Galilea. Mens det var en overflod av fisk i Gennesaret-sjøen, døde all fisk fra Jordan-elva når den kom inn i Dødehavet, som lå på grensen til Judea.

Det var like stor forskjell mellom galileerne og judeerne som det var mellom landområdene deres. Judeerne så på galileerne med mer eller mindre forakt. Deres holdning til galileerne skyldtes sannsynligvis at galileerne ikke var av en så ren avstamning som dem, ettersom det blant galileerne var etterkommere av dem som om lag hundre år tidligere var blitt omskåret med makt av makkabeerne, og også at galileerne stort sett ikke hadde så god utdannelse som judeerne.

Judeerne var stolte, reserverte og mente om seg selv at de var de som virkelig holdt Loven. Var det ikke hovedsakelig judeere som hadde skrevet og tatt avskrifter av de hebraiske skrifter? Det er sant nok at fariseerne og sadduseerne stadig lå i strid med hverandre, men de var forent i sin holdning til de ydmyke galileerne. De skriftlærde og fariseerne, som ’satt på Mose stol’, som ikke gjorde etter det de selv sa, og som ’bandt svære byrder som var vanskelige å bære, og la dem på menneskenes skuldrer, men som ikke selv ville røre dem med sin finger’, var hovedsakelig judeere, og galileerne led under deres religiøse åk. — Matt. 23: 2—4.

I motsetning til judeerne var galileerne hjertelige, vennlige, sunne og begeistrede mennesker med et noe robust vesen. Den impulsive Peter og Jakob og Johannes, de to «tordensønner», var typiske galileere. Det ble sagt om galileerne at de var «sunne som sitt klima og vennlige som himmelen over dem». Selv når de ble grepet av religiøs intoleranse, gikk de fram på en annen måte enn judeerne. Da de ble opptent av vrede på grunn av Jesu tydelige tale i synagogen i Nasaret, lette de ikke etter falske vitner og la ikke opp råd om å få tatt livet av ham, men impulsivt og i voldsomt raseri prøvde de å styrte ham utfor kanten av det fjellet som deres by var bygd på. — Mark. 3: 17; Luk. 4: 28—30.

De religiøse lederne i Jerusalem så ned på de vanlige menneskene, bøndene, fiskerne og andre som utførte redelig, manuelt arbeid, noe de fleste galileere gjorde. Galileerne var mest interessert i å ha et godt ry, mens de religiøse lederne var mest interessert i rikdom. Selv om galileerne ikke var ivrige forkjempere for detaljene i Loven, tok de ikke desto mindre sin gudsdyrkelse alvorlig. Galileerne la vekt på den skrevne lov, men judeerne la vekt på de eldstes overleveringer.

Galileerne reiste trofast til de årlige festene i Jerusalem, og mens judeerne var tilbøyelige til å gi forskjellige ting til prestene, innvigde galileerne oftere sine ofre til Jehova Gud. For judeerne var religionen stort sett en formsak, men for galileerne var den en hjertesak, et personlig forhold til Gud, slik som profetene hadde lagt vekt på at den måtte være. For judeerne var befrielse fra romernes åk hovedsakelig et politisk spørsmål. For galileerne var det et spørsmål om frihet og seier for rettferdigheten.

Jesu tjeneste i Galilea

I sin visdom sørget Jehova Gud for at Jesus ble født i Betlehem i Judea som en oppfyllelse av profetiene og i harmoni med Jesu kongelige slektslinje og framtidige tittel, kongenes konge. Samtidig sørget Gud for at Jesus vokste opp i Galilea hvor det ville være det beste miljø for ham i hans unge år, og hvor det ville være den beste jordbunn for hans forkynnelse og undervisning når han begynte sin jordiske tjeneste. Døperen Johannes ble godt mottatt i Galilea, og det ble også Jesus. I sin nidkjærhet for rettferdigheten irettesatte Johannes Herodes Antipas med den følge at Herodes satte Johannes i fengsel.

«Da [Jesus] fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, dro han bort til Galilea. Og han forlot Nasaret [hvor han hadde vokst opp] og kom og tok bolig i Kapernaum [Galileas største by] ved sjøen [Gennesaret-sjøen], i Sebulons og Naftalis landemerker, for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea, det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys opprunnet. Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» — Matt. 4: 12—17.

Ettersom galileerne var ydmyke og saktmodige og oppriktig ventet på at Messias og Guds rike skulle komme, er det ikke noe å undres over at de følte seg tiltrukket av Jesu budskap og den måten han framførte det på da han «forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea», hvoretter «han atter [gikk] inn i Kapernaum», hvor han bodde. Det er ikke sannsynlig at Jesu bergpreken, hvor han enkelt og klart viste hva som virkelig var av betydning, ville ha blitt mottatt på samme måte i Judea som i Galilea, hvor han holdt den. Galileerne hørte ikke bare på Jesus til han hadde avsluttet sin tale, men den gjorde også et dypt inntrykk på dem. «Folket [var] slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» «Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham» som følge av dette. — Mark. 1: 39; 2: 1; Matt. 7: 28 til 8: 1.

Jesu lære var enkel. Den var ikke innviklet eller vanskelig å forstå. Hans enkle illustrasjoner vant gjenklang hos galileerne. Ikke så å forstå at han ikke ble møtt med likegyldighet og motstand også i Galilea. Vi har allerede merket oss at menneskene i hans hjemby ville styrte ham utfor det fjellet som byen var bygd på. Det var til denne sin hjemby Jesus sa: «En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.» Og det var om tre andre byer i Galilea Jesus sa: «Ve deg, Korasin! ve deg, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon» — hvor han ikke desto mindre gjorde en undergjerning — «da hadde de for lenge siden omvendt seg og sittet i sekk og aske. . . . Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyd like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt.» Ja, alle disse tre byene ble styrtet ned i dødsriket, for de finnes ikke i dag. Dette var imidlertid ikke de sterkeste fordømmelser han kom med, for de ble uttalt over Jerusalem: «Det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.» — Matt. 13: 57; Luk. 10: 13—15; 13: 33.

Judea ble ikke forsømt

Fordi de synoptiske evangelier hovedsakelig beretter om Jesu tjenestegjerning i Galilea, har enkelte trukket den forhastede slutning at Jesus forsømte Judea, men dette er ikke tilfelle. Ikke så å forstå at han ikke kunne ha forkynt for judeerne uten å dra inn i deres landområde, for beretningen sier at store menneskemengder kom fra Judea for å høre Jesus, og det kom også mange skriftlærde og fariseere for å høre ham. — Luk. 5: 17.

Jesus underviste ikke desto mindre både lenge og gjentatte ganger i Jerusalem, noe Johannes viser, idet han forteller om Jesu reiser til Jerusalem for å feire påsken. Sa dessuten ikke Jesus da han ropte ve over Jerusalem: «Hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke»? Og sa han ikke da han ble arrestert for at han skulle bli forhørt av Sanhedrinet: «Daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep meg ikke»? — Matt. 23: 37; 26: 55.

Det ville i virkeligheten ikke ha vært rettferdig av Jesus å ha kommet med en slik kraftig fordømmelse over Jerusalem og de religiøse lederne der, hvis han ikke hadde avlagt et grundig vitnesbyrd der. At han var en venn av Lasarus, Maria og Marta, som bodde i Judea, ikke langt fra Jerusalem, viser at han ofte besøkte dem, og at han derfor også ofte må ha forkynt i Judea. Jesus var blitt sendt til alle de fortapte får av Israels hus, og han overså ikke noen av dem. I det siste året av sin tjeneste brukte han mer tid i Galilea, men det var bare fordi han visste at hans time ennå ikke var kommet. «Deretter gikk Jesus omkring i Galilea; for han ville ikke gå omkring i Judea, fordi jødene sto ham etter livet.» — Joh. 7: 1.

Gir så de synoptiske evangelier, som ble skrevet av Matteus, Markus og Lukas, oss et ensidig bilde av Jesu tjeneste? Nei, det er ikke nødvendig å se slik på det. I vår tid er det slik at antallet av de opplevelser vi har å fortelle, avhenger mer av hvor mange hørende ører vi har funnet enn av den tid vi har brukt i tjenesten, og slik var det også med dem som skrev ned de opplevelser Jesus hadde i sin tjeneste. De åpne, hjertelige, ærlige, ydmyke og enkle galileerne var ganske enkelt mer mottagelige for Jesu forkynnelse enn de stolte, rike og lærde menneskene i Judea og i særdeleshet i Jerusalem.

Ettersom jøder fra Judea fulgte Jesus inn i Galilea og jøder fra Galilea fulgte Jesus inn i Judea, kan det godt være at den folkemengden som hyllet Jesus som konge fem dager før hans død, hovedsakelig besto av galileere som hadde fulgt Jesus eller som kom opp til påskefesten. Det kan godt være at det først og fremst var på grunn av dem at de religiøse lederne var redde for å gripe Jesus midt på lyse dagen. Det at det var de «kvinner som var kommet med ham fra Galilea», som gjerne ville balsamere hans legeme etter at det var blitt tatt ned av torturpelen, tyder på dette. Det er også meget sannsynlig at den folkemengden som ropte at Jesus måtte bli straffet med døden da han ble forhørt, hovedsakelig besto av judeere, som lett lot seg påvirke av prestene i Jerusalem. — Luk. 5: 17; 23: 55; Matt. 27: 20—25.

Det er ikke tvil om at fariseerne som snakket så nedsettende om Galilea, hadde latt fordommer gjøre seg blinde for sannheten og kjensgjerningene. Vår tids fariseiske prester er deres motstykke. I religiøse publikasjoner blir således Jehovas kristne vitner i den nye verdens samfunn ofte kritisert for at det er forholdsvis få blant dem som er utdannet ved universiteter eller høyere skoler. Hvorvidt det er få blant Jehovas vitner som har en slik utdannelse, har ikke noen betydning for deres budskap. Dette er i virkeligheten et argument som er i deres favør, for skrev ikke apostelen Paulus, som selv var en lærd mann, at ikke mange vise etter kjødet, ikke mange mektige og høybårne ble kalt? Og var det ikke akkurat dette som var tilfelle på Jesu tid? — 1 Kor. 1: 26.

La derfor ikke din stilling i samfunnet, din kultur eller rase eller utdannelse hindre deg i å undersøke med et åpent sinn det budskap Jehovas vitner forkynner. Sammenlign deres budskap med Bibelen, og innrett deg så i samsvar med kjensgjerningene. Alle bør huske at et godt hjerte er mer verdt i Guds øyne enn et hode fylt med kunnskap.

Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses. — Heb. 11: 1.

[Fotnote]