Spørsmål fra leserne
• I Sakarias 11: 12, 13 omtaler Jehova «tretti sølvpenninger» som «den herlige pris som jeg [Jehova] er aktet verd av dem». I Matteus 27: 9, 10 blir denne profetien anvendt om de pengene Judas fikk for å forråde Jesus. Kan dette tyde på at Jehova og Jesus er samme person, slik som treenighetslærens tilhengere hevder? — W. R., U.S.A.
Nei, ikke på noen måte! Når vi tenker over betydningen av et gitt skriftsted, kan vi ikke lukke våre øyne og ører for alle de andre sannheter som blir lært i Bibelen. Hvis ens forståelse av et skriftsted får det til å se ut som om det strider mot andre deler av Guds inspirerte Ord, da er ens forståelse feilaktig.
I den hellige skrift finnes det rikelige beviser for at Jehova og Jesus ikke er en og samme person. I 5 Mosebok 6: 4 (NW) står en opplysning som Jehova befalte Moses å meddele israelittene, og den lyder: «Lytt, o Israel: Jehova vår Gud er én Jehova.» Ja, han er én, ikke to, og han er ikke en del av noen treenighet. Jesus selv sa rett ut: «Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Og til Maria Magdalena sa Jesus, til gagn for både henne og sine andre disipler: «Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» (Joh. 20: 17) Jehova er disse Jesu disiplers Gud og Far akkurat som han er Jesu Gud og Far. Og Jesus er ikke samme person som Faderen noe mer enn hans disipler var det.
Vi må huske på at i Sakarias 11: 12, 13 uttaler ikke Sakarias bare en profeti, men han forteller også om noe han selv opplevde. Han hadde profetert for det troløse Israels folk, og da han ba om å få sin lønn, veide de opp tretti sølvpenninger til ham. Jehova spottet dette som en meget ussel lønn, og sa at det var ham, Jehova, de bare hadde aktet verd en så lav pris. Det var Sakarias de ga lønnen til, men Jehova regnet den som et uttrykk for deres aktelse for og verdsettelse av ham, etter som «det var [Jehovas] ord» Sakarias talte, som vers 11 viser.
Dette er ikke noe bevis for at Sakarias var den samme som Jehova, og når dette skriftstedet anvendes profetisk om Jesus, beviser det heller ikke at han er den samme som Jehova. Jesus forkynte Jehovas budskap. Han sa: «Jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.» (Joh. 12: 48, 49) Slik Jesus ble behandlet, ble også. Jehova behandlet, idet Jesus opptrådte på vegne av Jehova. Det som ble gjort mot Jesus, ble også gjort mot Jesu Far, Jehova Gud.
• I den kronologiske oversikt over verdensriker som begynner på side 365 i boken «Your Will Be Done on Earth» (’Skje din vilje på jorden’) (2. august 1958), blir kongene i det medo-persiske rike (539—331 f. Kr.) oppført som mederen Darius; Kyros den store (persisk); Kambyses; [tronrøveren, mageren Gaumata, som ga seg ut for å være Smerdes, 522/1 f. Kr.]; Darius I (persisk) (Hystaspes), 521—485 f. Kr.; Xerxes I (Ahasverus); Artaxerxes I (Longimanus); Xerxes II; Darius II (Ochos; Nothus); Artaxerxes II (Mnemon); Artaxerxes III (Ochos); osv., osv.
Det ovenstående stemmer ikke med det som blir sagt i kapitlene om Esras, Nehemias og Ester i boken «Dygtiggjort til al god Gerning» og i kapitel 14, «Noen få trofaste kommer tilbake for å gjenoppbygge templet», i boken From Paradise Lost to Paradise Regained. Hvordan kan denne tilsynelatende uoverensstemmelsen forklares?
I virkeligheten er det ingen uoverensstemmelse mellom bøkene «Dygtiggjort til al god Gerning» og From Paradise Lost to Paradise Regained på den ene siden og den nyere boken «Your Will Be Done on Earth» på den andre siden. I perseren, ikke mederen, Darius’ regjeringstid ble Jehovas tempel i Jerusalem gjenoppbygd. Den eldre boken «Dygtiggjort» kaller ham Darius II fordi den anerkjenner mederen Darius som en historisk bibelsk person, og derfor regner mederen Darius som den første hersker med navnet Darius i det medo-persiske rike.
Den nyere boken «Your Will Be Done on Earth» oppfører imidlertid den første persiske Darius (Hystaspes) som Darius I fordi den kronologiske oversikt over verdensriker som finnes bakerst i boken, følger den verdslige historie, som ikke kan gjøre rede for mederen Darius, og som derfor oppfører perseren Darius Hystaspes som Darius I. Når det er tale om det rent persiske rike, eller det rike hvor Persia hadde makten, vil ikke mederen Darius være å finne blant kongene, etter som han ikke var perser, men bare perseren Kyros den stores mediske onkel. Fordi det er tatt inn en slik kronologisk oversikt over verdensriker bakerst i boken «Your Will Be Done on Earth», er de kommentarer angående verdensrikene og deres herskere som finnes i selve teksten i boken, i overensstemmelse med denne kronologiske oversikt. Følgelig skiller den seg ut fra boken «Dygtiggjort» ved å kalle Darius Hystaspes for kong Darius I av det persiske rike. Det var i hans regjeringstid det ble gitt tillatelse til å bygge det annet tempel for Jehova i Jerusalem og at dette tempel ble fullført.
La oss nå se på de persiske kongene som het Artaxerxes. De to tidligere bøkene, «Dygtiggjort» og Paradise omtaler den persiske konge i hvis regjeringstid både Esras og Nehemias kom til Jerusalem, som Artaxerxes III og ikke Artaxerxes I, av den grunn som nå vil bli forklart.
Som allerede vist i et tidligere nummer av Vakttårnet, nemlig i nummeret for 1. oktober 1954, side 304, kaller den greske Septuaginta-oversettelsen av den hebraiske Esras’ bok den persiske herskeren som stanset byggingen på Jehovas tempel i Jerusalem, for Arthasasthá, mens han i engelske og norske oversettelser vanligvis blir kalt Artaxerxes. (Esras 4: 7—23) Det viser seg at denne Artaxerxes i virkeligheten var mageren Gaumata, som ga seg ut for å være Smerdes, og som tilrev seg makten ved list og bedrag og satt på tronen i omtrent åtte måneder. Ifølge den greske oversettelsen av den hebraiske teksten var dette den første Artaxerxes, Artaxerxes I.
Etter denne tronrøveren kom Darius I, perseren (Hystaspes), og deretter Xerxes I. Det viser seg at denne Xerxes I giftet seg med jødinnen Ester, men den hebraiske Esters bok kaller ham Ahasverus. Den greske Septuaginta-oversettelsen kaller ham imidlertid for Artaxerxes. (Ester 1: 1 til 2: 23, NW, fotnoten) Ifølge den greske utlegning av saken var altså denne Xerxes den store den annen Artaxerxes, Artaxerxes II.
Etter ham kom det en hersker med tilnavnet Longimanus. Den hebraiske bibel omtaler ham som Artakhshásta (det samme navn som er brukt om herskeren i Esras 4: 7). I denne Longimanus’ eller Artakhshástas regjeringstid fikk den jødiske presten Esras og den jødiske stattholderen Nehemias av to forskjellige grunner tillatelse til å reise til Jerusalem. (Esras 7: 1—28; Neh. 2: 1—18; 13: 6) Den greske Septuaginta-oversettelsen omtaler imidlertid denne Longimanus som Arthasasthá, og engelske og norske oversettelser kaller ham Artaxerxes. Av denne grunn er altså Longimanus. Artaxerxes III.
Angående denne persiske kongen sies det i McClintock & Strong’s Cyclopædia, bind I, side 440, spalte 1: «Han er den samme som den tredje Artaxerxes, den persiske konge som i det tjuende år av sin regjering hensynsfullt lot Nehemias dra til Jerusalem for å fremme rent nasjonale formål, gjorde ham til stattholder blant hans eget folk, og tillot ham å bli der i tolv år . . . Det hersker nesten fullstendig enighet om at den kongen det her er tale om, er Artaxerxes Longimanus . . .»
Den kronologiske oversikten over verdensrikenes herskere i den nyere boken «Your Will Be Done on Earth» begynner med herskerne i det babyloniske rike og slutter med herskerne i det øst-romerske rike; og i denne boken blir disse herskerne nevnt i samme orden som i de verdslige historieberetninger. Der har ikke Artaxerxes samme nummer i rekken som i Bibelen ifølge den hebraiske tekst og den greske oversettelse. De kaller den Artaxerxes i hvis regjeringstid Nehemias gjenoppbygde Jerusalems murer, for Artaxerxes I, og den andre herskeren etter ham for Darius II.
Etter som nå boken «Your Will» inneholder en slik kronologisk oversikt hvor verdensherskerne blir nevnt med samme nummer som i den verdslige historie, må den være konsekvent og omtale de forskjellige verdensherskerne i overensstemmelse med denne oversikten. Av denne grunn omtaler den Artaxerxes Longimanus som Artaxerxes I, og ikke som Artaxerxes III slik som de tidligere bøkene «Dygtiggjort» og Paradise gjør. Etter som boken «Your Will» omtaler Artaxerxes Longimanus om Artaxerxes I, omtaler den følgelig den senere Artaxerxes Mnemon som nummer II og hans etterfølger Artaxerxes Ochos som nummer III.
Når man leser de ovennevnte bøker som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, bør man være klar over hvilken bakgrunn hver av dem har, og vurdere deres innhold i overensstemmelse med det. Da forstår man at det som ved en rent overfladisk sammenligning kan se ut som en uoverensstemmelse, i virkeligheten ikke er det. At de konger det er tale om, er identiske, framgår av de årstall som blir oppgitt i forbindelse med dem, og de karaktertrekk og de bedrifter de tilskrives; selv om deres nummer i kongerekken er forskjellig alt etter hvilken måte å beregne det på hver enkelt bok benytter.