10. del: ’Skje din vilje på jorden’

Jehova Guds herlige templer på Moria berg i Jerusalem hadde tilknytning til hans kongedømme over fortidens Israel. Kapitel 4. i boken ’Skje din vilje på jorden’ handler om tidligere tiders «Profetiske glimt av Guds rike». I den hellige Edens hage dømte Gud den ulydige Adam og Eva til døden, men han lovte også at hans symbolske kvinne, hans himmelske organisasjon, skulle føde en Ætt, den Ætt som skulle knuse hodet til den symbolske Slange, Satan Djevelen, som hadde fått Eva og Adam til å synde mot Jehova Gud. Vannflommen i Noahs dager utslettet hele menneskeheten bortsett fra Noah og hans nærmeste familie. Noah oppkastet seg ikke til konge over sine etterkommere, hele menneskeheten, for han så fram til at Guds lovte Ætt skulle komme. Men hans sønnesønns sønn Nimrod gjorde opprør mot Jehova Gud og krenket hans regnbuepakt angående blodets hellighet, og han gjorde seg selv til konge i Babylon.

6. Hvem var det således Nimrod var forløper for, og hvorledes gjorde Gud babyloniernes opprinnelige forehavende til intet?

⁶ Nimrod var således den opprinnelige forløper for den store kong Nebukadnesar, herskeren over det babyloniske verdensrike, som først kom til makten over seksten hundre år senere. På Noahs tid, da de som gjorde opprør mot Jehova, hadde planer om å gjøre Babel (eller Babylon) til verdens hovedstad og reise en himmelhøy helligdom for falsk religion der, gjorde Jehova deres ugudelige forehavende til intet. På hvilken måte? Ved å forvirre bygningsmennenes tungemål og derved tvinge dem til å spre seg, idet de som talte samme språk, slo seg sammen gruppevis, og disse gruppene reiste hver til sin kant.

7. Hva var det Nimrods død ikke skremte andre fra, og hva er det som viser dette?

⁷ Ved dette mirakel viste Jehova Gud at han hersker suverent, og at ingenting kan hindre hans vilje i å skje på jorden. Ikke-jødiske religioner beretter at Nimrod fikk en voldsom død. Trass i at han var en mektig jeger, og trass i alle hans byggearbeider og erobringer, viste det seg at han ikke var Guds kvinnes lovte Ætt. Men Nimrods voldsomme død, som man mener kom over ham som følge av en dom, skremte ikke andre fra å gjøre seg til konger. Abraham ble født to år etterat Noah døde, og i hans dager fantes det mange konger i Midt-Østen, ja, nettopp i de områdene hvor Nimrod hadde hersket som den første menneskelige konge. Abraham hadde nå flyttet fra Ur i Kaldea. Under Guds ledelse var han kommet inn i det lovte landet i vest.

8. Hvem var det Gud hadde til å representere seg som konge på jorden, og hva ga Abraham denne kongen?

⁸ Hadde ikke Gud en konge som representerte ham på jorden blant alle denne verdens konger? Jo, det hadde han, og Abraham hadde det privilegium å treffe denne kongen i det lovte land. Det var Melkisedek, «kongen i Salem», som også var «prest for den høyeste Gud». I egenskap av guddommelig utnevnt konge og prest sto Melkisedek høyere enn Abraham, og han velsignet Abraham. Abraham på sin side ga Melkisedek tiende av det bytte han hadde tatt med seg etter sin gudsgivne seier over de fire angriperkongene fra nord.

9. Med hvilke ord velsignet Melkisedek Abraham, og hvorfor var det først flere hundre år etter Melkisedeks tid at det igjen ble et forbilledlig Guds rike på jorden?

⁹ Den velsignelsen Melkisedek uttalte, var meget betydningsfull: «Velsignet være Abram av den høyeste Gud, som eier himmel og jord! Og lovet være den høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!» (1 Mos. 14: 1—20) Den byen som var midtpunktet i Melkisedeks rike, var Salem, den opprinnelige delen av den senere byen Jerusalem. Her hadde man altså et forbilledlig Guds rike på jorden, og Melkisedek hersket som en rettferdig konge i den høyeste Guds navn, og var blitt utnevnt til det av ham, «den evige konge». Han satt på en billedlig måte på Jehovas trone. Han hadde ikke bare myndighet til å herske, men også til å frambære offer for Gud og til å velsigne dem som Gud godkjente, som for eksempel Abraham. Hvordan det gikk med hans teokratiske regjering, sier Bibelen ikke noe om. Men Melkisedek hadde ikke noen etterfølger i dette Guds kongedømme som fantes i Salem. Det var grunnen til at det gikk flere hundre år før det igjen ble et forbilledlig Guds rike her på jorden. Følgelig var ikke Melkisedek den lovte Ætt som skulle knuse hodet på den gamle Slange, Satan Djevelen, og befri den døende, undertrykte menneskehet. Melkisedek ble imidlertid benyttet som et forbilde på den Guds kvinnes kongelige Ætt som skulle være høyere enn alle menneskelige konger, ja, til og med høyere enn kong David og kong Salomo.

10. Hvem var det som skulle være konge og prest lik Melkisedek, og i kraft av hvilken ed?

¹⁰ Gud selv erklærte med en ed at denne hans kvinnes lovte Ætt skulle være konge og prest lik Melkisedek, og at han skulle sitte på Guds trone, ikke en materiell trone på jorden lik Melkisedeks og Davids og Salomos troner, men Guds egen himmelske trone. Over tusen år før Jesus Kristus ble født, inspirerte Jehova Gud kong David til å synge denne sang: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! [Jehova] har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig etter Melkisedeks vis. [Jehova] ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag.» — Sl. 110: 1, 4, 5.

11. Hva var det at Melkisedek ikke hadde noen etterfølger, et bilde på i forbindelse med Jesus Kristus, og hvilken helligdom tjener Jesus i tilknytning til?

¹¹ Det at Melkisedek ikke hadde noen etterfølger i sitt embete, utgjorde et profetisk bilde på at Jesus Kristus skal være Jehovas prest og konge for alltid. «For denne Melkisedek, konge i Salem, den høyeste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene; og som velsignet ham, han som Abraham også ga tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernest også Salems konge, det er freds konge, som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn — han blir prest for alltid.» (Heb. 7: 1—3) Jesus Kristus, Guds Sønn, er den som skal tjene i forbindelse med Guds virkelige helligdom. Etter som han er konge og prest til evig tid fordi han fikk udødelighet da han ble oppreist fra de døde, trenger han ingen etterfølger i dette embete. Rekken av prester og konger for den høyeste Gud går ikke lenger enn til ham. Hvor annerledes kong Melkisedek av Salem var enn kong Nimrod av Babylon!

12. a) Hvem må han som er den sanne Guds kvinnes Ætt, bli innsatt i sitt embete av? b) Hvordan var Abraham et godt eksempel for sine etterkommere, israelittene, og når og med hvilke ord sang Moses om Guds forhold til sitt folk?

¹² Det er innlysende at han som virkelig er Guds kvinnes Ætt, må bli innsatt som konge og prest av den høyeste Gud, Jehova. Etter som kong Melkisedek var i det lovte land, hadde ikke Abraham noen grunn til å ønske å gjøre seg selv til konge over sitt hus eller over landet. Abraham var et godt eksempel for sine etterkommere, Jakobs eller Israels sønner, israelittene. Jehova utfridde sitt folk, fortidens Israel, fra trelldommen i Egypt. På en mirakuløs måte førte han dem i sikkerhet gjennom Rødehavet, og han utslettet de egypterne som forfulgte dem, ved å begrave dem i vannmassene som styrtet sammen over dem. I en jublende sang slo da Moses fast hvilket forhold Jehova sto i til sitt folk: «Jehova skal herske som konge for evig og alltid.» (2 Mos. 15: 18, NW) Han var Israels himmelske Konge!

13, 14. a) Hvordan gikk det så til at Israel fikk en menneskelig konge, og hvordan gikk det med denne første kongen? b) Hvem var den mann Jehova fant ville være en konge etter hans hjerte, og hvem sammenlignet Jehova ham med?

¹³ Da israelittene var kommet inn i det lovte Kana’ans land, ble de styrt av dommere, hvis embeter ikke gikk i arv fra far til sønn. Dommeren Gideon nektet å opprette et herskerdynasti eller kongehus i sin familie, til tross for at han var Israels synlige befrier. Han sa: «Jeg vil ikke herske over eder, og min sønn skal ikke herske over eder; [Jehova] skal herske over eder.» (Dom. 8: 23) Jehova Gud satte først en synlig, menneskelig konge over Israels tolv stammer da det troløse folket forlangte det. Da den aldrende dommeren Samuel i sin sorg ba til Gud, trøstet Jehova ham og sa: «Det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.» (1 Sam. 8: 7) Den første kongen de fikk, var Saul av Benjamin stamme. Hans liv endte i ulykke etterat han hadde pådratt seg Guds mishag. I forbindelse med Saul sa Jehova til Israel: «Jeg gir deg en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.» (Hos. 13: 11) Mens kong Saul regjerte, fant Jehova i Juda stamme en mann som behaget Hans hjerte. Han fikk profeten Samuel til å salve denne mann, gjetergutten David fra Betlehem, til å bli konge etter Saul. På den måten ble David Jehovas salvede eller Jehovas Kristus. (1 Sam. 13: 13, 14; 16: 3—13) David var imidlertid ikke Jesus Kristus eller Jesus den Salvede. I likhet med Melkisedek var han bare et profetisk forbilde på Jesus Kristus, Guds Sønn. Jesus Kristus ble til og med profetisk omtalt som David, som betyr «elsket», i følgende ord:

¹⁴ «Jeg vil oppreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem — min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. Og jeg, [Jehova], vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem; jeg, [Jehova], har talt.» — Esek. 34: 23, 24.

15. Hvem var det så Israel salvet til konge, og hvordan skulle det gå med riket når han døde?

¹⁵ Kong Saul døde i kamp. Israelittene forsto at Jehova hadde salvet David til å være Sauls etterfølger, og de salvet ham som Jehovas salvede. Da David satt trygt på sitt kongesete i Jerusalem, ønsket han å bygge en helligdom for Jehova, som skulle erstatte det telt eller tabernakel som Moses hadde laget i ørkenen. Jehova lot ikke krigeren David få denne forrett. Men Jehova viste at han syntes om Davids fromme ønske ved å opprette en pakt med ham om et rike som aldri skulle gå ut av hans familie. Hvordan skulle det da gå når David døde? Jehovas pakt med David om riket lød: «[Jeg vil] etter deg oppreise din ætt, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge meg et hus, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn, og min miskunnhet vil jeg ikke la vike fra ham, således som jeg lot den vike fra ham [Saul] som var før deg, men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.» — 1 Krøn. 17: 11—14.

16. Hvorfor har ingen av kongene i kristenheten kommet inn under pakten om Riket?

¹⁶ Ingen hersker fra Romerrikets Konstantin og fram til våre dagers konger eller politiske herskere i kristenheten har kommet inn under denne Jehovas pakt med David om Riket. Flere hundre år før kristenheten ble til og det fantes konger i den, begynte denne pakten om Riket å gjelde og tre i kraft i forbindelse med Jesus Kristus, Guds Sønn.

17. Hvis trone satt kong David på, og hvem anerkjente han som Israels egentlige konge?

¹⁷ Som Jehovas salvede satt kong David på Jehovas trone. Han satt ikke på Jehovas trone på samme måte som hans herre, Jesus Kristus, nå sitter ved Guds høyre hånd. David satt bare som Jehovas representant på en synlig trone på Sions borg i Jerusalem. Han anerkjente Jehova som Israels egentlige konge. I Salme 59: 14 skrev han følgende under inspirasjon: «Gud er den som hersker i Jakob [Israel] inntil jordens ender!» Kort tid før sin død frydet David seg over de rike gaver Israels ledende menn hadde gitt til Jehovas helligdom, som hans sønn Salomo skulle bygge, og han priste Gud og sa: «Deg, [Jehova], tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt [Jehova], er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt.» (1 Krøn. 29: 10, 11) Men David sa også: «[Jehova] . . . utvalgte . . . min sønn Salomo til å sitte på [Jehovas] kongetrone og råde over Israel.» — 1 Krøn. 28: 5; 2 Krøn. 9: 8.

18. Hvis trone satt, Davids etterfølgere på, og hva var kongeriket i Israel derfor et bilde på?

¹⁸ Det ble altså sagt om Davids etterfølger at han representerte Jehova på Israels trone: «Salomo satt på [Jehovas] trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med seg.» (1 Krøn. 29: 23) Alle de andre av Davids etterkommere som ble hans etterfølgere i overensstemmelse med Jehovas pakt om riket, satt likeledes på «Jehovas trone». Riket tilhørte Ham. Det var et forbilledlig Guds rike på jorden. Davids hus tilveiebrakte dets synlige konger.

19, 20. a) Hvordan gikk det med pakten om riket da kong Sedekias ble styrtet og hans sønner ble slått i hjel? b) Hva sa Esekiel til kong Sedekias angående riket?

¹⁹ Men hvordan gikk det med denne evige pakten om riket da Nebukadnesar, Babylons konge, tilintetgjorde hovedstaden Jerusalem og dens helligdom og omstyrtet kong Sedekias’ trone og førte ham selv som fange til Babylon for å la ham dø der? Opphørte da pakten om riket med å eksistere? Nei. Pakten om riket skulle stå ved makt helt til Guds kvinnes Ætt, kom, om hvem Jehova hadde sagt: «Jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.» Det var bare det forbilledlige Guds rike på jorden som ble lagt i ruiner og opphørte å eksistere. Kong Sedekias’ sønner ble slått i hjel av Babylons konge; men det fantes andre etterkommere av kong David som den lovlige og naturlige arving til Davids trone kunne komme gjennom. Jehova forsikret om dette da han fordømte kong Sedekias og sa:

²⁰ «Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang! Så sier Herren, [Jehova]: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer; det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» — Esek. 21: 25—27.

21. Hva kunne de som tilhørte Davids ætt, gjøre i forbindelse med pakten om riket etter 607 f. Kr.?

²¹ Ingen av Davids etterkommere satt på en jordisk trone i Jerusalem etterat byen var blitt ødelagt i 607 f. Kr. Men i henhold til pakten om riket kunne de føre kravet på tronen videre inntil han endelig kom som hadde retten til tronen og kronen. Da ville Gud innsette og krone denne rettmessige arving. Da ville han, som var den forutsagte Guds kvinnes Ætt, få myndighet til å knuse hodet på den «opprinnelige slange», Satan Djevelen.

22. Hvorfor ble ikke Guds forbilledlige rike gjenopprettet da levningen vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon, og hvorfor var ikke det rike som ble opprettet av makkabeeren Judas Hyrkanus Aristobulus, det rette rike?

²² Hvor lang tid skulle det så gå før det omstyrtede rike skulle gjenopprettes og Guds rike overgis til hans kvinnes Ætt, som har retten til det? Det forbilledlige Guds rike i Davids slekt ble ikke gjenopprettet da en levning av angrende jøder fikk vende tilbake til sitt hjemland etterat det hadde ligget øde og tomt for mennesker og husdyr i 70 år. Disse jødene var underlagt en ikke-jødisk hersker, nemlig kong Kyros av Persia. De hadde bare en stattholder av Davids kongelige hus til å lede seg. I 167 f. Kr. gjorde makkabeerne opprør mot den syriske kongen Antiokus IV Epifanes, og makkabeerne opprettet sin egen regjering. I 104 f. Kr. tok Judas Hyrkanus Aristobulus titelen «jødenes konge». Men dette ble et kongedømme under en levittisk prest. Det var ikke et gjenopprettet Guds rike i ættelinje til kong David av den kongelige Juda stamme. — 1 Mos. 49: 8—10.

23. Ble Guds rike opprettet da Jesus red i triumf inn i Jerusalem, eller etterat han var blitt oppreist fra de døde, eller på pinsedagen?

²³ Da Jesus i triumf red inn i Jerusalem på et esel om våren i år 33, slik Salomo hadde gjort da han skulle krones mange hundre år tidligere, ble Guds rike ved kong Davids rettmessige arving heller ikke gjenopprettet. Etterat Jesus var blitt oppreist fra de døde og snart skulle fare opp til himmelen for å sette seg ved Faderens høyre hånd, spurte hans disipler ham like ut: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» Jesus svarte i virkeligheten nei på dette, for han sa: «Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt; men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 6—8) Ti dager deretter, på pinsefestens dag, ble Guds hellige ånd utgytt over dem, og de fikk kraft. Men Israels rike ble ikke gjenopprettet der i Jerusalem, Israels hovedstad.

(Fortsettes)