Et gammelt forbilde på Jehovas uhørte arbeid
«Jehova skal reise seg liksom ved Perasim-fjellet, han skal vredes liksom på lavsletten nær Gibeon, for å gjøre sin gjerning — hans gjerning er underlig — og for å utrette sitt arbeid — hans arbeid er uhørt.» — Es. 28: 21, NW.
1. Hvorfor er Jehovas gjerninger og arbeider ikke slik som menneskene venter seg eller ønsker å tro?
JEHOVA er i stand til å gjøre underlige gjerninger og utrette uhørte arbeider. Den falne menneskeslekts tanker er ikke hans tanker, og hans veier er ikke deres veier. (Es. 55: 8) Etter som han handler i samsvar med sine tanker og arbeider i samsvar med sine veier, er ikke hans gjerninger og arbeider slik som menneskene venter seg dem eller ønsker å tro.
2. Hvordan ble «Jehovas trone» opprettet på Sions berg i Midt-Østen, og hva besluttet filistrene å gjøre?
2 To av hans underlige og uhørte gjerninger, som har profetisk betydning for vår generasjon, skjedde i det ellevte århundre før den kristne tidsregning i Midt-Østen. David, den tidligere hyrden fra byen Betlehem, var blitt salvet til å være konge over alle Israels tolv stammer i 1077 f. Kr. Kort tid deretter førte han sine tropper til byen Jerusalem og inntok byens borg som het Sion. Fordi kong David fant at borgen Sion var et mer passende sted som regjeringssete, og fordi han ble ledet til det av sin Gud Jehova, gjorde han den til sin hovedstad i stedet for den sørligere byen Hebron. På denne måten ble Jerusalem hovedstaden. Filistrene, de ikke-jødiske fiendene ved kysten i vest, la merke til alt dette og ble foruroliget. David, som de kjente ganske godt, var blitt satt til å være konge over hele Israel i fjellborgen Sion, og dette var en fare for dem. Jehova Gud hadde utvalgt David til å ha kongeverdigheten over Israel, og han hadde gitt befaling om at han skulle salves til denne stillingen. Nå satt altså David der oppe på Sions berg på det som ble kalt «Jehovas trone», og regjerte som den synlige representant for den egentlige hersker, Jehova. De fiendtligsinnede filistrene var fulle av uvilje mot dette opprettede Guds rike. De bestemte seg for å fordrive kong David og omstyrte Guds forbilledlige rike.
3. Hvordan slo Jehova tilbake det første felttoget filistrene gjorde mot kong David, og hva ble det derved vist med hensyn til guder?
3 Var den høyeste Gud i himmelen interessert? Ja, det var han. Bibelens beretning forteller hvordan tingene utviklet seg da filistrenes hærer kom til Refa’im-dalen sør for Jerusalem. «Da spurte David [Jehova]: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og [Jehova] svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd. Så kom David til Ba’al-Perasim [som betyr: Gjennombrytningers herre], og der slo han dem, og han sa: [Jehova] har brutt igjennom mine fiender foran meg, som vann bryter igjennom. Derfor ble dette sted kalt Ba’al-Perasim. Der lot [filistrene] etter seg sine avgudsbilder, og David og hans menn tok dem med seg.» «Og David bød at de skulle brennes opp med ild.» (2 Sam. 5: 17—21; 1 Krøn. 14: 8—12; 5 Mos. 7: 5, 6) De hedenske filistrene hadde tatt med seg sine guder, sine avgudsbilder, for å ha hell med seg i krigen, men disse gudene, disse avgudsbildene, viste seg å være bare løgn, bare et falskt håp, for filistrene. Det viste seg at Jehova var den sanne, virkelige Gud. Ved en underlig gjerning som blant annet innebar bruken av vann, ga han seier til sin salvede konge, David, og beskyttet på denne måten Guds forbilledlige rike med dets hovedstad på Sion. De falske gudene gikk til grunne.
4, 5. a) Hva var Jehovas instrukser for hvordan filistrenes annet felttog mot kong David skulle slås tilbake? b) Hva ble utfallet av kampen, og over hvilken strekning fant den sted?
4 Filistrene hadde imidlertid ikke lært. I sitt hat til Guds rike med David på tronen på Sion gjorde de et nytt innfall i rikets område. «Filistrene dro ut ennå en gang og spredte seg utover i Refa’im-dalen. Og David spurte [Jehova], men han sa: Du skal ikke dra dit opp; gå omkring så du kommer bakenfor dem, og gå så på dem midt for baka-trærne, og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skynd deg! For da har [Jehova] dratt ut foran deg for å slå filistrenes hær. David gjorde således som [Jehova] hadde befalt ham.» «Og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. Og Davids navn kom ut i alle landene, og [Jehova] lot frykt for ham komme over alle folkene.» — 2 Sam. 5: 22—25; 1 Krøn. 14: 13—17.
5 På grunn av Guds befaling foretok ikke David denne gangen et frontalangrep på Guds rikes fiender. Han dro bak baka-trærne på flanken av eller bakenfor filistrene. Da så den susende vinden i toppen av trærne lød som en marsjerende hær, en lyd som uten tvil kunne overdøve støyen fra hans egen angripende hær, kastet David seg over filistrene. Jehova hadde også gått til angrep på filistrene, og de brøt leir og flyktet. Kong David og hans stridsmenn forfulgte dem og fortsatte å slå dem ned over en strekning på om lag 25 kilometer, eller fra byen Gibeon til Geser.
6. Hva hadde Jehova lagt i Sion i og med kong David, og hvor lenge satt David på Jehovas trone trass i filistrene?
6 Jehova begynte å gripe inn her ved Gibeon og utrettet så et uhørt arbeid mot disse filistrene. Han arbeidet for å forsvare sitt forbilledlige rike og sin salvede konge på Sion. I og med kong David hadde Jehova lagt i Sion grunnvollen til en kongelig herskerklasse, et dynasti, som skulle nå høydepunktet i sin herlighet i og med Jesus Kristus. Filistrene var oppsatt på å fjerne denne kongelige sten fra Sions berg og omstyrte «Jehovas trone». Men Jehovas vilje var annerledes. Hans forbilledlige rike seiret. Hans konge, David, fortsatte å herske fra Sion i 33 år, helt til hans sønn Salomo ble salvet til konge på Sion og ble satt på «Jehovas trone» der. Kong David holdt således filistrene under sine føtter.
7. På hvilken måte finnes det filisteri i dag, og hvor gjør det seg sterkt gjeldende? Hva for noe underlig har derfor Jehova bestemt ifølge Esaias 10: 21—23?
7 Disse to seirer Jehova vant på en så underlig måte, tjente som utmerkede historiske eksempler som Jehova Gud kunne henvise til når han beskrev sine hensikter for framtiden, ja selv for vår tid. I vår tid finnes det også filisteri eller ondsinnet motarbeidelse av Guds sanne rike, slik som det var fra filistrenes side i gammel tid. Det gjør seg sterkt gjeldende i kristenheten, som hevder å være i en ny pakt med Gud. Han har derfor påbudt noe meget underlig, nemlig en tilintetgjørelse som er fast besluttet, og som han ikke vil gå tilbake på. Esaias ble brukt som profet til å fortelle om dette, og han sa: «En levning skal omvende seg, levningen av Jakob, til Gud den veldige. For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende seg; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet. For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren [Jehova], hærskarenes Gud, over all jorden.» — Es. 10: 21—23.
8. Hvem kom denne tilintetgjørelsen over først, og hvordan viser Paulus at det skulle finne sted en større oppfyllelse av den i en tid som hørte framtiden til på hans tid?
8 Tilintetgjørelse kom over innbyggerne i Jerusalem og Juda i det århundre som fulgte etter Esaias. Den kristne apostel Paulus viser imidlertid at det skulle finne sted en større oppfyllelse av denne utryddelsen i en tid som hørte framtiden til på hans tid, ved at han siterte fra Esaias og sa: «Dessuten roper Esaias ut angående Israel: ’Selv om tallet på Israels sønner er som havets sand, er det levningen som skal bli frelst. For Jehova skal holde regnskap på jorden, fullbyrde det og gjøre brått slutt på det.’ . . . også på den nåværende tid [er det] blitt en levning ifølge en utvelgelse [av Jehova Gud] som skyldes ufortjent godhet.» — Rom. 9: 27, 28; 11: 5, NW.
9. Når fant det sted en tilintetgjørelse for annen gang, og hva skal det finne sted nå i vår tid?
9 Dette «regnskap på jorden» ble holdt av Jehova i forbindelse med Juda land og Jerusalem og resulterte i tilintetgjørelse for de jøder som ble slått i hjel av de romerske soldater i året 70. Nå i vår tid vil det finne sted en siste tilintetgjørelse.