Spørsmål fra leserne

• Viser Stefanus’ bønn til Jesus, som står i Apostlenes gjerninger 7: 59, at han forsto det slik at Jesus var Jehova? — W.R., U.S.A.

Den bønn Stefanus ba da han led martyrdøden, står nedtegnet i Apostlenes gjerninger 7: 59, 60, som ifølge New World-oversettelsen lyder: «Og de begynte å kaste stener på Stefanus mens han ba og sa: ’Herre Jesus, ta imot min ånd.’ Idet han bøyde sine knær, ropte han så ut med kraftig røst: ’Jehova, tilregn dem ikke denne synd.’ Og etterat han hadde sagt dette, falt han i søvn i døden.» I stedet for å vise at Stefanus forsto det slik at Jesus og Jehova var samme person, viser hans bønn at han visste at de ikke var det, for han skjelner mellom de to. Sin bønn til Jesus retter han til Herren Jesus og ikke til bare Herren, og derved fjerner han enhver tvetydighet. I sin uttalelse like før dette, i vers 56, omtaler han dessuten to personer: «Og han sa: Nå ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» Han sier ikke at Menneskesønnen, Kristus Jesus, er Jehova Gud, men at han står ved Guds høyre hånd.

Stefanus’ bønn: «Herre Jesus, ta imot min ånd,» er ikke noe bevis for treenighetslæren, og Jesu lignende, inntrengende bønn: «Fader! i dine hender overgir jeg min ånd!» viser dessuten avgjort at Jesus ikke er den samme som hans Far Jehova. — Luk. 23: 46.

Den måten Stefanus ordla seg på i sin bønn, viste at han forsto den forskjell mellom Jehova og Herren Jesus som framgår av Salme 110: 1, og som omtales av Jesus i Matteus 22: 42—46. Han ble ikke forvirret over den måten Jesus anvendte dette skriftstedet på, slik som fariseerne som Jesus talte til, og som ble brakt til taushet av hans svar.

Jesus hadde lært sine etterfølgere at Faderen hadde bemyndiget ham til å oppreise andre til liv. (Joh. 5: 26; 6: 40; 11: 25, 26) Det var derfor helt korrekt av Stefanus å bønnfalle Jesus i denne forbindelse, og hans bønn viser at han hadde den rette forståelse. Den støtter ikke treenighetslæren.