En ønskverdig innstilling — kristen undergivenhet

«Vær lydige . . . så dere gjør Guds vilje helhjertet.» — Ef. 6: 5, 6, NW.

1. Hvilket eksempel på fullstendig undergivenhet satte Jesus?

NÅR vi betrakter de bedrøvelige følgene av menneskenes selvrådighet i livet, bør vi velge å følge en annen handlemåte som fører til varige goder. Hvorfor ikke ta under overveielse å følge det uselviske forslaget som blir gitt i Jesu ord angående de to største bud, i stedet for å handle etter sine egne innfall? Jesus sa: «’Du skal elske Jehova din Gud med hele ditt hjerte og med hele din sjel og med hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud. Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» I stedet for å gi menneskene frihet til selv å velge sin handlemåte, begrenser disse ordene i høy grad den handlemåte som Jehova finner behag i. Dette budet fjerner alt som heter selvisk valg. Ja, disse ordene fortrenger faktisk fra ens liv alle andre ønsker enn ønsket om fullstendig lydighet og undergivenhet under Jehova. — Matt. 22: 37, 38, NW.

2, 3. a) Hva betyr innvielse? b) Fra hvilket slaveri er en kristen blitt befridd? c) Hvilket slaveri er attråverdig?

² Dette var rettesnoren i livet for Jesus og for hans etterfølgere. Når en kristen innvier sitt liv til Jehova Gud, avgir han av egen fri vilje et høytidelig løfte om at han vil følge det eksempel som Herren, den fremste tjener, satte; og det betyr faktisk at et slikt menneske vil være sin Herres slave. Men når vi så analyserer dette spørsmålet nærmere, finner vi at et menneske alltid er tjener eller slave for en eller annen herre, som Paulus sier i Romerne 6: 16 (NW): «Vet dere ikke at hvis dere fortsetter å framstille dere for en som slaver for å adlyde ham, så er dere slaver for ham fordi dere adlyder ham, enten for synden med døden for øye eller for lydigheten med rettferdighet for øye?» Deretter utbryter Paulus: «Men Gud skje takk at dere vel var syndens slaver, men av hjertet ble lydige mot den form for lære dere ble overgitt til. Ja, etterat dere ble frigjort fra synd, er dere blitt slaver under rettferdigheten. . . . så framstill nå deres lemmer som slaver under rettferdigheten med hellighet for øye.» (Versene 17—19, NW) Disse ordene gir ikke den sanne kristne noe annet alternativ enn å forme sitt liv som en slave som er undergitt sin Herres ønsker. En slik rettferdig handlemåte viser selvfølgelig at Jehova er den Herre som man velger å vise lydighet og tjene trofast. Stillingen som slave blir treffende omtalt av Paulus i Efeserne 6: 5—7 (NW): «Dere slaver, vær lydige mot dem som er deres herrer . . . som Kristi slaver, så dere gjør Guds vilje helhjertet. Vær slaver med villig sinn, som for Jehova, og ikke for mennesker.» Belønningen for en slik handlemåte blir beskrevet for oss i Kolossenserne 3: 24 (NW) med disse ord: «For dere vet at det er fra Jehova dere skal få den fortjente belønning som arven er. Dere er slaver for Herren Kristus.»

³ De som tar imot innbydelsen til å være ’Kristi slaver’ og yte «hellig tjeneste» for Jehova, har stor grunn til å glede seg når de tenker over at de har fått anledning til å slippe løs fra slaveriet under «denne verdens gud» og fra slaveriet under sitt selviske jeg. — Åpb. 22: 3, NW.

Pålitelige slaver

4, 5. Hvordan kan en herre prøve sine slavers trofasthet? Hvilken belønning får den arbeidsomme, og hva skjer med den dovne?

⁴ Slaver blir ofte prøvd av sine herrer forat de kan finne ut deres dyktighet og trofasthet. Dette blir godt illustrert i lignelsen om en mann som skulle dra utenlands. Han kalte sine slaver for seg og ga dem forskjellige antall talenter; en ga han fem, en annen to, og atter en annen bare en. Etterat en lang tid var gått, kom denne herren tilbake og forlangte at de forskjellige slaver skulle avlegge regnskap for hva de hadde gjort med de talenter han hadde gitt dem. Han som hadde fått fem talenter, hadde tjent fem til og ble belønnet ved å motta enda større ansvar, på grunn av sin trofaste tjeneste. Det samme var også tilfelle med ham som hadde fått to talenter; han svarte også for seg på en fordelaktig måte. Til denne som hadde fått to talenter, sa herren følgende, etterat han hadde fått se at slaven hadde tjent to talenter til: «Vel gjort, gode og trofaste slave! du var trofast over lite. Jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede.»

⁵ Men hvordan var det med den slaven som hadde fått bare en talent? I stedet for å bruke talenten til gagn for sin herre, gjemte han talenten. Da herren kom tilbake, leverte slaven den ene talenten til sin herre, men han hadde ikke noe mer å legge fram for ham. I dette tilfelle var svaret: «Onde og late slave, du visste, gjorde du, at jeg høstet hvor jeg ikke sådde, og sanket hvor jeg ikke spredte? Nåvel, du burde ha anbrakt mine sølvpenger hos pengevekslerne, så ville jeg når jeg kom, ha fått mitt med renter. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter. For til hver den som har, vil mer bli gitt, og han skal ha overflod; men når det gjelder ham som ikke har, da skal til og med det han har, bli tatt bort fra ham. Og kast den unyttige slave ut i mørket utenfor.» En trofast slave som har dette bilde i tankene, bør ikke ha noen vanskelighet med å treffe de rette avgjørelser. Han vil underkaste seg sin Herre fullstendig og for bestandig for å tjene ham. Slike Kristi Jesu slaver kan se en velsignelsesrik og lykkelig framtid i møte, for Faderens velsignelse vil innbefatte at de får arve det rike som er beredt slike trofaste slaver. Det er en lykkelig og attråverdig stilling å være slave hos denne rettferdige Herre, også for hans «andre får». — Matt. 25: 14—30, NW; Luk. 12: 32; Matt. 25: 34.

6. Hvordan kan en slave bli delaktig i stor lykke?

⁶ Det er grunnen til at Jehovas vitner er lykkelige nå i denne tiden. De innser at de står i paktsforhold til Jehova og har avgitt høytidelig løfte om å underkaste seg alle hans befalinger. I stedet for å prøve hvordan de bånd som deres stilling som slaver legger på dem, kan tøyes for å passe til deres egne personlige ønsker, sier de: ’Hvordan kan jeg rette på min handlemåte for å være helt sikker på at jeg holder meg innenfor de grenser min Herre har fastsatt?’

7. Hvilken belønning gis allerede nå til dem som reagerer riktig på Herrens ord? Hvordan går det med dem som nekter å høre?

⁷ De som hører ordene om frigjøring fra trelldommen under Satan, vil reagere med iver, slik at de kan yte Jehova trofast tjeneste, og de vil fortsette å gjøre dette til stadighet. Slike mennesker vil allerede nå få en belønning, for Jehova gir dette løfte i forbindelse med sine «andre får»: «De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer; solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder.» Gud lover å tørke bort hver tåre av deres øyne. Tenk da bare over hvordan denne slavestillingen er sammenlignet med den ynkverdige stilling den store opprører Satan og hans onde usynlige demoner, hans onde jordiske redskaper og de som blir bedratt av dem, befinner seg i. Ved hjelp av kunnskap fra Guds Ord forvisser vi oss om hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje, og så retter vi oss etter instruksene som vår Herres lydige slaver. Ja, hvis vi ikke gjør dette, vil det bety det samme som at vi gjør opprør, og da kommer vi til å forgå sammen med denne opprørske, dødsdømte verden, for både den og dens lyst forgår; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. En rettferdig handlemåte som er fri for opprørske tendenser, vil for trofaste, villige slaver bety evig liv. — Åpb. 7: 15—17; 1 Joh. 2: 17.