Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w58 1.4. s. 147–148
  • Kan du vente?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Kan du vente?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1958
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Et guddommelig krav
  • Er du villig til å vente tålmodig?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike (studieutgave) – 2017
  • Kan du kunsten å vente?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
  • Lykkelige mens vi venter på Jehova
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2007
  • Hvordan du kan være lykkelig mens du venter tålmodig på Jehova
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike (studieutgave) – 2024
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1958
w58 1.4. s. 147–148

Kan du vente?

BARN eier ikke tålmodighet. Det kommer tydelig til kjenne ved de øredøvende hylene som små barn setter i med når de må vente på noe de har lyst på. De kan i det hele tatt ikke vente. Når de har lyst på noe, må de ha det med en eneste gang, ikke først om et år, en måned eller en uke.

Barn lever i nuet og har ikke tanke for framtiden. Det er det som er forskjellen mellom et umodent og et modent syn på livet. Modne mennesker legger planer for framtiden og er villig til å vente tålmodig helt til planene er realisert. Men slik er det ikke med barn. De tenker ikke på de mange leveår som ligger foran dem.

Det er vanskelig for et barnesinn å forstå at tiden ikke står stille, at den går sin jevne gang, og at det som nå ligger langt fram på tidens strøm, en dag vil komme. Modne mennesker er klar over dette og venter på det, men det gjør ikke umodne mennesker.

Mange voksne mennesker ligner barn. De lærer aldri å vente. Når de har lyst på noe, må de ha det med en gang, ikke senere. Hvis man forteller dem om noe som vil skje noen år fram i tiden, er de ikke interessert. I likhet med barn innbiller de seg at det som hører framtiden til, aldri kommer til å skje. De har ikke lært å vente.

I sine handlinger røper de dette umodne trekket på mange måter, for eksempel ved å trenge seg fram foran andre for å slippe å stå i kø, eller ved å sette livet på spill ved uforsiktig forbikjøring fordi de synes det går for smått, istedenfor tålmodig å vente til de får god oversikt over veien. Slike mennesker uttømmer jordens naturrikdommer for å skaffe seg øyeblikkelig vinning, istedenfor å prøve å få disse rikdommene til å vare, og de setter ikke pris på det de får, og kan heller ikke føle en slik glede som den man blir fylt av, når man har ventet lenge på en ting og så endelig får den.

Barn er et godt eksempel på dette. Et barn som får alt det ber om, setter ikke pris på noe av det det får. Men hvis man lar et barn vente på en leke, og kanskje også forlanger at det skal hjelpe til i huset for å få den, vil det sette større pris på leken når det får den. Det samme er tilfelle med en ung gutt som arbeider for å spare til en sykkel. Han vil ha større glede av den, sette mer pris på den og ta bedre vare på den enn en gutt som får en sykkel uten å ha arbeidet noe for den selv, og som ikke har behøvd å vente.

Det prinsipp at når man må vente på noe, så verdsetter man det så mye høyere, kan også anvendes på ekteskapet. Det er større sannsynlighet for at et par som har hatt en lang forlovelsestid, vil få et lykkeligere ekteskap enn et par som ikke har hatt det. Ekteskapet vil bety så meget mer for dem. Hvordan kan et ektepar som båre har kjent hverandre noen få timer, noen få dager, eller kanskje noen få måneder, sette ekteskapet sitt like høyt som et par som har kjent hverandre i minst ett eller to år?

Forhastede ekteskap er bare enda en måte som enkelte mennesker viser sin umodenhet på. De mener at en beslutning om å gifte seg må settes ut i livet på stående fot, og synes til og med det er skrekkelig å måtte vente de få dagene som loven enkelte steder krever. Men på samme måte som et barn fort taper interessen for den leken det skrek for å få, taper også slike mennesker interessen for det ekteskapet de hodestups kastet seg inn i, og bare altfor ofte varer det ikke lenge før de vil ha skilsmisse.

Et guddommelig krav

Det høres kanskje rart ut at det å vente skulle være et guddommelig krav, men slik er det imidlertid. Til alle tider har Gud gjort det nødvendig for menneskene å vente. På Noahs tid ga han løfte om å ødelegge den daværende onde verden 120 år i forveien. Selv om denne lovte dagen forekom Noah å ligge langt borte, så ventet han likevel på den. Tiden sto ikke stille. Den fortsatte å gå sin jevne gang helt til den skjebnesvangre dagen opprant.

Tiden fortsatte å gå sin gang etter vannflommen, og det kom mange andre anledninger da Gud lot menneskene vente på et eller annet. Abraham måtte vente helt til han ble hundre år gammel før hans hustru Sara velsignet ham med en sønn. Abrahams etterkommere måtte vente over fire hundre år før Gud lot dem komme inn i det lovte land. Etterat landet deres var lagt øde, måtte israelittene vente i sytti år før de i samsvar med løftet fikk vende tilbake til Jerusalem. Og etterat Jerusalems murer var bygd opp igjen, måtte folket vente 483 år på Messias’ komme. Dette er imidlertid bare noen få av alle de tilfellene da Gud har latt menneskene vente på noe som han har lovt. Han vet at det er gagnlig for menneskene å vente.

Det er også guddommelige løfter som det forutsettes at vi som lever i dag, skal vente på. Noen av disse løftene er den kommende ødeleggelse av den nåværende verden eller tingenes ordning, Guds rikes rettferdige herredømme over jorden, evig fred, en paradisisk jord, de dødes oppstandelse og det evige livs gave. Dette er pålitelige løfter som vil bli oppfylt til Guds fastsatte tid i hans rettferdige nye verden. Guds Ord sier følgende til dem som synes at Gud er sen: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme.» (2 Pet. 3: 9, 10, 13) Ved at vi må vente, blir vår ulastelighet og tro på Gud prøvd, vårt ønske blir sterkere, og vi forstår enda bedre nødvendigheten av det vi håper på.

Avslutningen på den nåværende tingenes ordning, som engang lå langt fram i tiden, er nå kommet nær, ja, dens ende står like for døren. Denne generasjon kommer til å bli ødelagt i slaget ved Harmageddon. Da begynner Guds nye verden som ble lovt for så lang tid tilbake. De velsignelser den vil bringe, er verd å vente på.

Hvordan er det med deg? Kan du vente? Kan du ’bie i stillhet etter Herrens frelse’, som det sies i Klagesangene 3: 26? Kan du ’være stille for Herren og vente på ham’, som vi blir formant til i Salme 37: 7? Eller er du preget av umodenhet, slik at du ikke kan vente på det Gud har lovt? Apostelen Paulus råder oss til tålmodig å vente på de tingene vi håper på. (Rom. 8: 25) Kan du utvise en slik tålmodighet? Aldri før i historien har evnen til å vente betydd mer enn det gjør i dag. Det er ditt liv det gjelder.

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del