Unngå Guds vredes vinperse
«Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med meg; så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøytet deres blod på mine klær.» — Es. 63: 3.
1. Hva bør man være glad for å få kjennskap til? Hvorfor?
HVIS du kan unngå å bli knust til døde, vil du ikke da være glad over å få vite hvordan det lar seg gjøre? Den slagmark som kalles Harmageddon, hvor «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» skal bli utkjempet, kommer til å fortone seg som en veldig vinperse for hele menneskeheten. Det blir forholdsvis få mennesker av denne generasjon som da kommer til å unngå å bli knust og drept for bestandig. Du har muligheten til å slippe å bli ødelagt og til å bli delaktig i all den glede, sang og jubel som skal finne sted både samtidig med at denne verdensomfattende vinpersen blir trådt og trampet, og etterpå. Hvordan? Det er det forstandig å skaffe seg underretning om.
2. a) Hvordan gjør Gud oss oppmerksom på hvor viktig menneskenes blod er? b) Hva kan Gud med full rett forlange når et menneske er blitt uskyldig drept?
2 Blodet som flyter så rikelig i blodkarene i kroppen vår, gjør at vi lever som en menneskesjel. Den store «livets kilde», Jehova Gud, forteller oss hvor viktig blodet vårt er: «Blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det.» Vi kan derfor innse det fornuftige i hans befaling om at vi ikke må ta blod fra andre mennesker inn i vårt legeme: «Derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noe kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.» Fordi blodet har livsverdi, aksepterte Gud med rette blodet fra et passende offer som et sonoffer eller en gjenkjøpspris for det liv menneskeheten har tapt som en straff for misgjerning eller synd. Gud sa derfor: «Kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det.» (3 Mos. 17: 11, 14; Sl. 36: 10) Liksom det behaget Gud å ta imot livsblodet til et passende offer som betaling for et annet menneskes liv som var blitt forspilt, så er han også i sin fulle rett når han forlanger at livet til et menneske som blir uskyldig drept, skal oppveies ved at drapsmannen mister livet.
3. a) Hvordan gjorde Gud Noah og hans familie oppmerksom på at dette var hans lov? b) Hva er det regnbuen ikke står som et tegn på, og hvem er derfor Noah og hans familie et forbilde på?
3 For over fire tusen år siden framholdt Jehova dette som en regel for de åtte menneskene som overlevde den verdensomfattende vannflommen, Noah og hans familie, som alle nålevende mennesker stammer fra. Jehova Gud sa følgende samtidig med at han ga dem tillatelse til å benytte dyrekjøtt som mat: «Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. Men for eders eget blod [deres sjelers blod, NW] vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv [sjel, NW]. Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds bilde skapte han mennesket.» (1 Mos. 9: 4—6) Et dyreoffers liv kunne ikke utgjøre tilbakebetaling for et drept menneskes liv. Det var bare livet til den dreptes medmenneske, til drapsmannen selv, som kunne oppfylle den guddommelige rettferdighets krav. Selv om Jehova Gud på den tiden hadde latt regnbuen vise seg på himmelen som et evig tegn på at han aldri mer ville utrydde alt kjød ved en vannflom, så tjener ikke hans regnbue som et tegn på at han ikke kan eller skal knuse alt menneskelig kjød ved andre midler, som kan sammenlignes med en verdensomfattende vinperse. De åtte menneskene som overlevde den verdensomfattende vannflommen, utgjør et profetisk tegn på og en garanti for at en del lykkelige mennesker kommer til å leve videre etterat menneskeheten er blitt knust i Guds vredes vinperse på Harmageddons slagmark. — 1 Mos. 9: 4—6, 11—16; Matt. 24: 37—39.
4. Hvorfor vil det blod som blir utgytt i Harmageddon bli utgytt i rettferdighet?
4 Noah framstilte vin etter vannflommen, og han benyttet seg da utvilsomt av en vinperse. Når det ble framstilt vin for å glede menneskets hjerte, fløt druenes blod eller saft i store mengder under føttene på dem som trådte eller trampet i persekaret. I «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon-krigen, kommer menneskenes blod til å flyte, for det kommer da til å bli ødelagt flere menneskeliv enn noensinne før, og ve dem som da er i krig mot den allmektige Gud! Den trampingen som fører til at menneskers livsblod blir utøst når den tiden kommer, skal skje i rettferdighet, i den allmektige Guds vrede, etter som det hviler en stor blodskyld på menneskeheten. All den urettferdige utgytelse av menneskeblod som har funnet sted tidligere, skal da bli oppveid ved at de som har blodskyld på seg, mister livet. Dette blir ingen urettferdig handling mot menneskeheten, men et rettferdig gjeldsoppgjør.
5, 6. Hvilke begivenheter som inntraff i Juda og Jerusalem, viser at det ikke blir tilflukt å finne i noen del av kristenheten, og hvordan beskrev Gud dette ved profeten Esaias?
5 Når den skrekkinnjagende dommen over de skyldige blir fullbyrdet, kommer det ikke til å finnes noe tilfluktssted i noen del av kristenheten til tross for at den omtaler Gud i sine religiøse seremonier og gir seg ut for å være hans folk. Israelittene gjorde det samme for 2500 år siden, men det forhindret ikke at Jehova lot sin vrede komme til uttrykk over deres forsettlige misgjerninger og brudd på pakten med Gud, nei, han straffet Jerusalem og Juda land. Når Harmageddon kommer, skal kristenheten få oppleve noe som tilsvarer de begivenheter som fant sted i fortidens Juda og Jerusalem, det profetiske forbilde på den utro kristenhet. Gud beskrev med følgende ord på forhånd det som skulle skje:
6 «Se, [Jehova] tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse [han snur opp ned på landet, Da] og atsprer dem som bor på den. Da går det presten som folket, . . . Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for [Jehova] har talt dette ord. Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort. Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.» — Es. 24: 1—6.
7. Hvordan var det Jehova snudde opp ned på Juda land og Jerusalem, og av hvilken grunn gjorde han det?
7 Hvordan var det Gud omskiftet jordens skikkelse eller snudde opp ned på Juda land og Jerusalem? Landet var fullt av jødiske innbyggere akkurat som et fat kan være fullt av forskjellige ting. Jehova behandlet deretter landet som et fullt fat, snudde det opp ned og tømte ut dets menneskelige innbyggere slik at det ble tomt og dets innbyggere ble atspredt. Han hadde tidligere behandlet Samaria, den avgudsdyrkende, morderiske kong Akabs hovedstad, på samme måte, og derfor sa han: «Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, liksom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur opp ned på det. Og jeg vil støte fra meg levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender.» Grunnen til at landet på denne måten ble vendt opp ned, framgår i hvert fall delvis av disse ord om Manasse, dets konge: «Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hva ondt var i [Jehovas] øyne.» (2 Kong. 21: 10—16) Denne gruvekkende profetien gikk i oppfyllelse om lag hundre år senere.
8. Hvorfor kom ikke den rette siden opp da landet ble vendt opp ned? Når kom landet i sin rette skikk?
8 Kom den rette siden opp i Juda land og Jerusalem da landet ble vendt opp ned? Nei! Byen Jerusalem og dens tempel ble nemlig ødelagt av babylonierne, Juda land ble herjet og fullstendig avfolket, ikke engang husdyr ble tilbake, og de av landets innbyggere som ikke gikk til grunne, ble enten ført fangne til Babylon eller skremt på flukt til Egypt. Landets skikkelse var omskiftet, og det kunne treffende sammenlignes med et hankeløst fat som var tømt for sitt innhold. Det forlatte land ble snart en overgrodd villmark med gapende ruiner, et ustelt tilholdssted for uhyggelige ville dyr og fugler. Det var ikke slik Juda land egentlig skulle være. Gud hadde gitt dette landet til sitt utvalgte folk i samsvar med sitt løfte, og han ga dem det forat det skulle være bebodd. Derfor omstyrtet han Babylon etterat han hadde latt landet ligge øde og ha sabbat i sytti år, og han førte også tilbake en trofast levning av sitt folk derfra forat Jerusalem skulle bli gjenoppbygd og templet gjenreist og landet befolket på nytt. Da ble et land født, og da kom det i sin rette skikk, akkurat som et fat som står med den rette siden opp, og det ble fylt med innbyggere som lovpriste og tilba Jehova. I alt dette ser vi et profetisk bilde på hvordan Jehova Gud skal bevare og befri en trofast levning av mennesker som skal få overleve Harmageddon. — Es. 45: 17—22; 66: 8, 9; 2 Krøn. 36: 17—23.
9. Hva blir Jehovas behandling av Juda land sammenlignet med, og hva belyser dette angående kristenheten?
9 Det var redselsfullt å oppleve hvordan den hellige stad og templet i Juda land ble lagt øde, og se at de fleste innbyggerne falt for sverd, for hungersnød og pest, og at de overlevende ble atspredt og ført i fangenskap og landflyktighet til fiendtlige land. Det var Jehova som sørget for at de fikk oppleve dette, han hvis pakt de hadde brutt og hvis land de hadde vanhelliget med uskyldig blod. Det var som om han trampet ned Juda land i en veldig vinperse med den følge at uhyggelig mange mennesker mistet livet og de skyldiges blod ble utøst. (Jer. 2: 21; Es. 5: 18) Han som har skrevet den profetiske boken Klagesangene, sørger over dette og sier: «Sku og se om det finnes en smerte lik den smerte som er voldt meg, den som [Jehova] har bedrøvet meg med på sin brennende vredes dag! . . . Herren har gitt meg i hendene på dem som jeg ikke kan stå imot. Herren forkastet alle de kjemper som fantes hos meg, han kalte sammen en folkeskare mot meg for å knuse mine unge menn; Herren trådte vinpersen for jomfruen, Judas datter. [Jehova] er rettferdig, for jeg var gjenstridig mot hans bud.» (Klag. 1: 12, 14, 15, 18) Dette belyser hva det kommer til å si for kristenheten når Jehova tar den under behandling i sin vinperse i Harmageddon. Det som da kommer til å finne sted, blir bare enda mer gruvekkende, for kristenheten strekker seg over hele jorden. Ingen må tro at det er mulig å finne tilflukt i den blodbesudlede kristenheten når den tid kommer.
10, 11. a) Hvorfor finnes det ikke noe annet sted i denne gamle verden hvor man kan søke tilflukt for å unngå å bli ødelagt i Harmageddon? b) Hvorfor bør man unngå å søke tilflukt i «vintreet på jorden»?
10 Det finnes heller ikke noe annet sted i denne gamle verden hvor man kan søke tilflukt og unngå å bli ødelagt i Harmageddon. Alle nasjoner, både de som tilhører den hedenske verden og de som tilhører kristenheten, skal trampes ned som i en verdensomfattende vinperse. Den verdslige tingenes ordning er som et stort vintre som har bredt seg ut over hele jorden og fylt den med sin dårlige frukt, og det er nå snart på tide at hele dette vintreet blir rykket opp med rot og knust med vold slik at den mister all sin livssaft, sitt blod. Alle nasjonene, også de som tilhører kristenheten og utgir seg for å være kristne, har ført kriger innbyrdes og vætet jorden med blod, og nå, etterat Guds rike ble født i himlene i 1914 og etterat Jehovas vitner har kunngjort denne kongelige fødsel over hele verden, har nasjonene nådd toppen av sin ondskap, for nå forbereder de seg til å krige mot Jehova Gud og hans innsatte konge, Jesus Kristus.
11 Nå i vannstoffbombens tidsalder er fruktene av dette internasjonale «vintreet på jorden» blitt fullmodne, og tiden nærmer seg til at dette kolossale vintreet skal høstes og havne i Guds vredes vinperse med både rot, grener og frukter. Jehova Gud framskynder til og med modningen av dens ugudelige frukter ved at han nå lar sine vitner kunngjøre følgende utfordring: «Rop dette ut blant hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige fram og dra ut! Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt! Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, [Jehova], dine helter stige ned! Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! Skare på skare samler seg i avgjørelsens dal. For nær er [Jehovas] dag i avgjørelsens dal.» (Joel 3: 14—19) Ingen som søker tilflukt i grenene på dette «vintreet på jorden» — hverken de som fortsatt utgjør disse grenene, eller de som sitter under dem og nyter deres frukter — kan unngå å bli utslettet av tilværelsen sammen med hele treet i Guds vredes vinperse. Den knusingen som da skal finne sted, er sannelig noe man bør søke å slippe fra.
12. Hva er en av de viktigste grunnene til at Gud skal berøve denne verden livet, og hva er det som særlig får sin bekomst i denne henseende?
12 En av de viktigste grunnene til at Gud skal kryste livsblodet ut av denne verdens tingenes ordning, er den store blodskyld som hviler på den, og som den må straffes for. Dette gjelder ikke bare denne verdens politiske, kommersielle og sosiale organisasjoner, men også dens religioner. Alle denne verdens religioner holder seg nå inne med det internasjonale forbund, De Forente Nasjoner, og støtter opp om det. Disse religioner blir under ett forbilledlig framstilt som den store skjøke, Babylon den store som rider på det sjuhodede villdyret for å krige mot Jehovas «herrers herre og kongers konge». Skylden for all den blodsutgytelse som i urettferdighet har funnet sted på jorden, hviler på falsk religion, og det store, symbolske Babylon må derfor stå til rette for dette forhold. Johannes, han som fikk se de syner som er beskrevet i Åpenbaringen, gjør oppmerksom på den blodskyld som hviler over denne skjøke like før dommen over henne blir eksekvert: «Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.» Og i henne «ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden». (Åpb. 17: 6; 18: 24) Når rettferdighetens Gud i Harmageddon eksekverer den dom han har felt, vil all verdslig religion få sin bekomst for sin uhyggelige blodtørstighet og blodskyld.
13. Hva sier de himmelske hærskarer med hensyn til denne domshandling, og hvordan skal de skyldige bli nødt til å drikke sitt eget blod?
13 De himmelske hærskarer lovpriste Jehova på grunn av fullbyrdelsen av dommen: «Pris Jah, dere folk! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud, for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har fullbyrdet dommen over den store skjøke som fordervet jorden med sin [religiøse] utukt, og han har tatt hevn for sine slavers blod ved hennes hånd.» Den verdslige religions lange og bloddryppende synderegister må nå avsløres, og den forestående dom over dem som har utgytt uskyldig blod på tilskyndelse av babylonisk religion, må kunngjøres, slik at det kan bli kjent at Gud er rettferdig: «Rettferdig er du . . . for blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod ga du dem å drikke; de er det verd. . . . Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.» (Åpb. 19: 1, 2, NW; 16: 5—7) De skyldige skal bli nødt til å drikke sitt eget livsblod ved at de som fortjent lider døden i Harmageddon. — Es. 49: 26.