Vær «rike på rette gjerninger»

«By dem som er rike i den nåværende tingenes ordning, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til usikre rikdommer, men til Gud, som forsyner oss rikelig med alle ting som vi kan nyte, at de skal arbeide med det gode, være rike på rette gjerninger.» — 1 Tim. 6: 17, 18, NW.

1. Hvilket råd gir Jesus angående skatter?

KRISTUS Jesus ga dette råd: «Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Hvordan kan skapninger på jorden samle seg skatter i himmelen? — Matt. 6: 19—21.

2. Hva overgår edle metaller og stener i verdi, hvordan skaffer man seg den, og hvilken betydning har den for en som eier den?

² Sølv og gull tåler ikke sammenligning med Jehovas sannhet: «Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap framfor utsøkt gull! For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.» For å finne den, må du rope etter den, lete etter den og grave flittig etter den: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud.» Hvis man finner den og lar den komme til anvendelse, finner man samtidig fred, lykke og evig liv: «Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte, den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke [er fred, RS]. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» — Ordspr. 8: 10, 11; 2: 1—5; 3: 13—18.

3. Hvordan kan vi samle oss skatter i himmelen? Kan døden ta dem fra oss?

³ Vi må gjøre mer enn å høre Jehovas ord. Vi må bli «ordets gjørere, og ikke bare dets hørere». «Den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning.» Han skal også bli rik, ikke på forgjengelig sølv og gull, men på rette gjerninger: «By dem som er rike i den nåværende tingenes ordning, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til usikre rikdommer, men til Gud, som forsyner oss rikelig med alle ting som vi kan nyte, at de skal arbeide med det gode, være rike på rette gjerninger, være gavmilde, rede til å dele, så de legger seg opp i sikkerhet en rett grunnvoll for framtiden, forat de kan få et fast tak på det virkelige liv.» Jehova «dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning», og han benytter Kristus til å utføre dette. Kristus viser hvilke kvalifikasjoner han har, med disse ord: «Jeg er den som ransaker nyrer og hjerter [de innerste tanker og hjerter, NW], og jeg vil gi hver av eder etter hans gjerninger.» Hvis du leter fram hans sannhetsord, så del dem med andre, gjør de rette gjerninger de påbyr, og sky de onde gjerninger som de fraråder. Da samler du deg en skatt i himmelen som skal komme deg til gode i framtiden, og da får du et fast tak på utsikten til virkelig liv i Jehovas nye verden. De av Kristi salvede etterfølgere som dør nå og blir forvandlet med det samme, lider ikke noe tap av den skatt de har samlet seg ved hjelp av sine gode gjerninger, «for deres gjerninger følger med dem». Til dem kan man ikke med rette si: «Du kan ikke ta det med deg.» Det samme prinsipp gjør at døden heller ikke får frarøve de andre får deres himmelske skatt: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» — Jak. 1: 22, 25; 1 Tim. 6: 17—19, NW; 1 Pet. 1: 17; Åpb. 2: 23; 14: 13; Heb. 6: 10.

4. Forklar 1 Korintierne 3: 12—15.

⁴ De ugudeliges gjerninger går imidlertid til grunne sammen med dem: «Den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist; og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.» Enkelte ganger hender det til og med at de som er i Jehovas tjeneste, begår den feil å bygge urette gjerninger på grunnvollen Kristus Jesus: «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk som en har bygget, står seg, da skal han få lønn; om ens verk brenner opp, da skal han tape lønnen [lide tap, NW], men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild.» Gullet, sølvet og de kostelige stener tåler flammene, men det gjør ikke tre, høy og strå. Gull, sølv og kostelige stener symboliserer godkjente gjerninger som ikke blir ødelagt av Jehovas brennende dommer, mens de her nevnte brennbare materialene er uriktige lærdommer og gjerninger som ikke kan bestå Jehovas ildprøver. Hvis en som gjør slike gjerninger, vil gå med på å lide tap av dem, slutte med å gjøre dem, og i stedet gå over til gode gjerninger, vil han bli frelst. Hvis han vil la Jehovas dom fjerne de falske skikker, og begynne å utføre de gjerninger som Bibelen anerkjenner, vil han bli frelst ved denne rensende, foredlende brennende dom, men hvis han holder på de falske gjerningene, vil han gå til grunne sammen med dem. — Es. 1: 31; 1 Kor. 3: 13—15.

5. Hvorfor bør vi bli dyktige i forkynnelsesarbeidet, og hvordan kan vi bli det?

⁵ Det arbeid de kristne først og fremst må befatte seg med nå, er å oppfylle Jesu ord: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag.» Vi bør yte vårt beste i vårt forkynnelsesarbeid forat dets kvalitet kan bli høyest mulig og vi kan få stå framfor kongene Jehova og Kristus: «Ser du en mann som er dyktig i sitt arbeid? han skal stå framfor konger.» Bibelen er skaffet til veie med tanke på den nødvendige undervisning og opplæring forat «gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». Gjør derfor «ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over; men behandler sannhetens ord på rette måte» ved at du studerer privat og sammen med andre, ved at du regelmessig er til stede ved menighetsmøtene, og ved at du deltar i opplæringsprogrammet. Satan, den nåværende onde verdens gud, har fått i stand et enormt flettverk av religiøse løgner som han sprer som et slør over folkeslagene, slik at de vantro blir forblindet og ikke kan se det opplysende gode budskap om Kristi rike. Men Jehovas Ord er som et tveegget sverd, og de kristne må svinge det med dyktighet for å slå det forblindende slør i stykker og la lyset skinne like inn i får-lignende menn, kvinner og barns oppriktige hjerte og sinn. Det at Satan legger vanskeligheter i veien for forkynnelsesarbeidet, øker bare vår glede ved å fullføre det, selvfølgelig med Jehovas hjelp. — Matt. 24: 14, NW; Ordspr. 22: 29, RS; 2 Tim. 3: 17; 2: 15, NW.

6. Hvilke skriftsteder viser at ikke bare arbeidets kvalitet, men også dets kvantitet er viktig?

⁶ Det er ikke bare kvaliteten vi må ta i betraktning, men også kvantiteten. Det er en kritisk tid vi lever i, og tiden er kort. Vi får derfor denne oppfordring: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider.» «Bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» «[Dere må] fortsette å arbeide på deres egen frelse med frykt og beven.» «Vær ikke trege i deres gjøremål. Vær glødende av ånden.» «Dorskhet medfører den søvn som ingen våkner fra.» «Forbannet være den som gjør [Jehovas] gjerning med lathet.» Hvis vi gjør Jehovas gjerning på en dyktig måte og dertil gjør den i stor utstrekning, vil gleden ved å utrette noe bli større, og vi blir rikere på rette gjerninger. — 2 Tim. 4: 2; 1 Kor. 15: 58; Fil. 2: 12; Rom. 12: 11, NW; Ordspr. 19: 15, Knox; Jer. 48: 10.

7. Hvilken beskyldning kommer fienden med, hvem passer den bedre på, når skal det bli ordnet opp i saken, og hva er det som viser at tiden er moden for at dette skal skje?

⁷ De første kristne gjorde disse rette åndelige gjerninger og oppskaket sin tids materialistiske religioner, og de ble av den grunn beskyldt for å sette verden på hodet, men i virkeligheten var det de falske religionsutøverne som forvrengte sannheten, og lenge før Kristi tid hadde Jehovas profet rettet en sviende anklage mot noen lignende hyklere: «Dere setter tingene på hodet!» (Es. 29: 16, AS; Ap. gj. 17: 6) I Harmageddon skal Jehova la ødeleggelsen ramme dem. Når hans rettferdige harme kommer til uttrykk, skal «jorden og tingene på den . . . oppbrennes», det vil si, alle det nåværende onde jordiske systems ugudelige gjerninger skal få samme skjebne som himlene og brennes opp sammen med dem som gjør slik ondskap. Og til tross for at folk nå på forhånd blir underrettet om denne Jehovas gjerning, nekter de å tro, men det er også forutsagt. I betraktning av at det går nedover med ærlighet og rettskaffenhet og at moralen har lidt sammenbrudd, er imidlertid tiden moden for at dette skal skje: «Det er tid for [Jehova] å gripe inn; de har brutt din lov.» Som Jesus sa til hyklerne på sin tid: «I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.» — 2 Pet. 3: 10; Sl. 119: 126; Matt. 15: 6; Hab. 1: 5; Ap. gj. 13: 40, 41.

8. Hvordan bør vi nå gjøre forstandig bruk av tiden?

⁸ Etter som tiden nå er moden til Jehovas ødeleggelsesarbeid, er det nå maktpåliggende å være iherdige med advarselsarbeidet. Tiden må brukes med forstand og ikke spilles, for den er kort. Hvis vi skal frelse andre og frelse oss selv, må vi skynde oss å bli rike — ikke i materielle henseender, men på rette gjerninger. Bruke tiden til å arbeide. Når enkelte mennesker ikke foretar seg noe spesielt, sier de gjerne dovent: «Jeg slår bare tiden i hjel.» De kan nok fordrive tiden nå, men i tidens fylde blir de selv fordrevet. Tiden går; vi forgår. Vi opphører med å være til; tiden går videre. Det tar ikke tiden mer enn sytti eller åtti år å gå fra oss, bare en dråpe i tidens strøm. Men nå i de siste dager har vi ikke engang en slik liten dråpe av tid til rådighet, for Harmageddon nærmer seg med stormskritt. Hvis vi vil følge med tiden i stedet for å la den gå fra oss, må vi holde tritt med Bibelen og vandre med Gud. Vi må verdsette de åndelige verdier og samle oss varige skatter, og ikke være kortsynte materialister som jager etter vind og til slutt ikke har noe tilbake, ikke engang livsånde. Vil du si at du ikke har tid til å studere Guds Ord? Vil du si at du ikke har tid til å gjøre hans gjerning? Det er akkurat som å si at du ikke har tid til å puste.

9. Hva godt kan en bruke dette liv til, og hvilken virkning har det på oss om vi forkynner, og om vi nekter å forkynne?

⁹ Det liv som verden lever i dag, er ikke virkelig liv. «Den som lever etter sine lyster, er levende død.» Det eneste gode en kan benytte dette liv til, er å bli rik på rette gjerninger, å legge seg opp en rett grunnvoll for framtiden og få et fast tak på det virkelige liv i Jehovas nye verden. Selv om vi hadde alt som det nåværende liv har å by på, men ikke var i besittelse av rette gjerninger, ville det være bortkastet og til ingen nytte. Den nåværende levetid er kort og full av vanskeligheter og plager, sorg og lidelse, gremmelse og skuffelse, ondskap og død. Dagene er få, men de er mange nok til at vi kan bli rike på rette gjerninger hvis vi ikke nøler. Det gir oss glede og tilfredsstillelse, fred og tilfredshet, åndelig sunnhet og evig liv å gjøre slike gjerninger. Paradoksalt nok blir en utmattet hvis en ikke gjør dem, men forfrisket ved å gjøre dem. Da Jeremias besluttet seg for å holde opp med sin forkynnelse, brast det til slutt for ham. Han sa: «Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» Da Elihu så at det var nødvendig for ham å forkynne, erklærte han: «Jeg vil tale, så jeg kan bli forfrisket.» Liksom Jehova ble forfrisket ved sitt skapelsesarbeid, og liksom det var forfriskende mat for Jesus å gjøre Jehovas vilje, er det også forfriskende for Jehovas vitner nå for tiden å utføre forkynnelsesarbeidet. Vi blir derfor forfrisket endog mens vi arbeider, og ikke engang når vi blir utsatt for forfølgelse, blir vi trette av å gjøre godt, for «de som venter på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige». — 1 Tim. 5: 6; Jer. 20: 9; Job 32: 20, AS; Es. 40: 31.

Arbeidet i den nye verden

10. Hva skal forhindre at livet i den nye verden blir kjedelig?

¹⁰ Det at man blir befridd og får virkelig liv i den nye verden, betyr ikke at man får en evigvarende ferie. En ferie er kjedelig når den blir for lang. Det blir ensformig i lengden å drive dank. Livet blir uinteressant. Det virkelige liv i den nye verden skal aldri bli kjedelig eller ensformig eller uinteressant, for det kommer til å bli nok arbeid å gjøre. Arbeidet i den nye verden blir ikke fåfengt og forgjeves i likhet med det arbeid i denne verden som får arbeidsuken til å fortone seg som en tredemølle og gjør at menneskene gruer seg til hver ny mandag. Nei, det blir et interessant og fengslende arbeid som består i å forskjønne jorden, utøve et kjærlig herredømme over dyrene og avle barn for å oppfylle jorden med en rettferdig slekt. Både sinn og kropp skal til enhver tid ha tilstrekkelig rett arbeid å beskjeftige seg med, og menneskene skal da «få nyte frukten av sine henders gjerning» akkurat som de salvede vitner gjør nå. Eller for å si det mer i overensstemmelse med den bokstavelige betydning av den hebraiske uttrykksmåten, så skal menneskene da «fullt ut benytte» eller «bruke opp» sine henders gjerning. Fruktene av deres arbeid skal ikke bli stjålet eller opphopet til ingen nytte eller etterlates ubrukt fordi døden gjør det av med arbeideren. Det kommer ikke til å finnes noe som kan forpurre Jehovas hensikt angående det at arbeideren skal høste gleden og tilfredsstillelsen av sitt eget arbeid. — Es. 65: 22; Ro; Yg.

11. Hva skal vi få hvile fra i den nye verden, og hvilke vidunderlige muligheter for arbeid åpner seg for oss?

¹¹ Kristi tusenårsrike blir en tid med hvile fra tørke, uår, orkaner, jordskjelv, ulykker og undertrykkende slit, med hvile fra bedragerske handelsherrer, korrupte politikere og hyklerske religionsutøvere, med hvile fra rasekamp og nasjonale splittelser, fra kalde kriger og varme kriger, fra pine og sykdom og fra lidelse og død. Det blir en tid med hvile fra all den råttenskap som har hopet seg opp over menneskene i de forløpne seks tusen årene da de er blitt tyrannisert av onde mennesker og falne demoner og en fordervet Djevel. Men det skal ikke bli en tid med hvile fra rette gjerninger. Det kommer alltid til å finnes ugjort arbeid med nye problemer å løse og nye mysterier å trenge til bunns i. Disse oppgaver kommer til å virke som en utfordring på vårt sinn og vår kropp og lede oss framover til stadig nye framskritt med hensyn til arbeid, kunnskap, visdom og forståelse. Og når menneskene dertil får evig liv, vil de ha tid nok til å fullende det arbeid de begynner på. Nå er det slik at menneskene enten vet litt om en hel del, eller en hel del om litt. Ved hjelp av sine studier får de enten overfladiske kunnskaper på et bredt felt eller grundige kunnskaper på et lite område. Men i den nye verden, når levetiden ikke blir begrenset og flyktig som en skygge, vil menneskene få tid til å fortsette sine studier til deres kunnskaper både blir omfattende og grundige ved at de får lære meget om mange emner. Den rike tilfredsstillelsen man har ved å øke sin kunnskap, kommer aldri til å ta slutt, for vi kommer aldri så langt at vi vet alt. Bare Jehova vet alt, og vi kan aldri utforske dybdene av hans grenseløse visdom. For en vidunderlig framtid med tilfredsstillende arbeid lydige mennesker kan se fram til!

12. Hvilken formaning får vi til vårt eget beste?

¹² Det å oppnå det virkelige liv da, er noe som er verdt å arbeide for nå. Jehova arbeider, Kristus arbeider, og menneskene bør arbeide. De blir lykkelige hvis de arbeider, de får leve lenger hvis de arbeider, de blir tilfredse ved å arbeide nå hvis deres arbeid tjener en gagnlig hensikt, og de kommer til å få virkelig liv i den nye verden hvis deres nåværende gjerninger er rette i Jehovas øyne. Det gjelder å samle seg skatter i himmelen. Jordiske rikdommer er timelige, midlertidige. Arbeid for det som varer: «Strev ikke for å samle deg rikdom; vær klok nok til å la det være.» «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Jo mer man gir nærig til en lyst, desto større og sterkere blir den, enten den er åndelig eller materiell. Vi har bare et visst mål av tid, og jo mer vi bruker den til å behage kjødet, desto mindre tid blir det tilbake til åndelige ting. — Ordspr. 23: 4, RS; 1 Joh. 2: 17.

13. Hvorfor er materialismen en lumsk fare?

¹³ Det materielle fortrenger det åndelige hvis vi ikke forhindrer det, og enkelte ganger kan det foregå på en lumsk måte og helt uten at vi merker det. Det er en fabel som handler om en araber og hans kamel. En kald natt da araberen satt i det vesle teltet sitt, kikket kamelen inn og ba om lov til å stikke hodet sitt innenfor fordi det var så kaldt. Ikke lenge etter ba den om å få stikke halsen inn, dernest forbena og til slutt hele kroppen. Den fikk lov, men det ble så trangt at kamelen skubbet araberen ut og sa at det ikke var plass til begge to i teltet. Slik er det også med materialismen. Hvis vi lar den få slippe til, legger den mer og mer beslag på vår tid og våre krefter, og det varer ikke lenge før all åndelighet er fortrengt fra vårt liv. Hermed er det ikke sagt at vi bør gå til den andre ytterlighet og bli asketer og øve «en selvpålagt form for tilbedelse og falsk ydmykhet, en hard behandling av kroppen», for materielle goder er noe man trenger, de skal nytes, og de kan også bli brukt i Jehovas tjeneste, men når vi streber etter mer enn vi har bruk for av den slags, blir de oss for dyre. Som denne forfalne gamle verden finner ut, må materialismen betales med åndelige goder, og hvis man gir avkall på det åndelige, gir man derved også avkall på livet: «Kjødets attrå er død, men åndens attrå er liv og fred.» Det er nå mange som setter sin ære i og vinner ære ved å ha materialismen som gud, mens det i virkeligheten er en skam: «Deres gud er buken, og deres ære består i deres skam, og de har sitt sinn vendt mot ting på jorden.» Gjør Jehovas gjerning, og følg ikke bukens befalinger! — Kol. 2: 23, NW; Rom. 8: 6; Fil. 3: 19, NW.

14. Hva er lykken avhengig av? Hva må vi derfor gjøre nå?

¹⁴ Lykken er ikke et pengespørsmål. Noen rike mennesker er lykkelige, men mange er det ikke. Noen fattige mennesker er lykkelige, men mange er det ikke. Lykken er ikke avhengig av ungdom. Noen unge mennesker er lykkelige, andre er det ikke. Mange eldre mennesker er lykkelige, mange er det ikke. Lykken avhenger ikke av god helse. Noen friske mennesker er lykkelige, men mange er triste. Noen sykelige mennesker er lykkeligere enn friske mennesker. Det samme kan sies om berømte personligheter og slike som lever i ubemerkethet, om de populære og de upopulære, om de begavede og de middels utrustede – lykken avhenger ikke av at man befinner seg i noen spesiell av disse gruppene. Det som gir lykke og fred og tilfredshet, er å kjenne Jehova. Alle som kjenner Jehova og tjener ham, er lykkelige og tilfredse og forhåpningsfulle — enten de nå er rike eller fattige, unge eller gamle, sunne og friske eller sykelige, berømte eller ukjente, populære eller upopulære, begavede eller middels utrustede. Det betyr evig liv å ta til seg kunnskap om Jehova og Kristus og deretter gi sannhetens vann videre til andre: «Den gavmilde mann skal bli beriket; og den som lesker andre, skal selv bli lesket.» Disse lykkelige menneskene studerer nå Jehovas Ord, forteller det til andre, adlyder hans befalinger, lever et rent liv, forkynner på en systematisk måte, blir rike på rette gjerninger og får derved et fast tak på det virkelige liv som skal bli fylt til overflod med tilfredsstillende gjerninger til evig pris for den store Skaper og Gud, Jehova. — Ordspr. 11: 25, AT; Joh. 17: 3.