Vil du drøfte religiøse spørsmål?

«JEG diskuterer aldri religion.» Har du noen gang sagt det? Mange mennesker som kan diskutere politikk, sport eller andre emner i timevis og forsøke å overbevise hverandre om hvor forstandig deres syn er, vil aldri snakke om religion. «Det er altfor mange motstridende meninger om det,» sier de. Men er det ikke mange motstridende meninger om politikk? Er det viktigere å ha et rett syn på politikk enn å ha et rett syn på religion?

En virkelig grunn til at så mange mennesker nekter å drøfte religiøse spørsmål, er sannsynligvis det at de har så lite greie på religion. Noen mennesker vet ikke engang med sikkerhet hva den menigheten de er tilsluttet, egentlig lærer. Fordi de ikke har noen fakta til støtte for sin tro, kan de ikke forsvare den på en tilfredsstillende måte, og derfor blir de ganske enkelt sinte eller føler det som en personlig fornærmelse når noen påviser enkelte ufullkommenheter ved deres tro. Vanligvis er folk ivrig etter å snakke om noe de har god kjennskap til.

Legger man hat for dagen når man er uenig i religiøse læresetninger som en annen hevder? Nei, langtifra! En saklig diskusjon kan være meget gagnlig. Noen ganger kan det til og med være bra med litt strid, for det ansporer oss til å foreta undersøkelser. Det er altfor få mennesker som virkelig har undersøkt sin religion. Hvordan gikk du fram da du valgte din religion? Antok du bare den dine foreldre hadde, eller undersøkte du kjensgjerningene selv? Er din religion noe du har arvet, eller er den noe du tror på? Dette kan være to meget forskjellige ting.

Men hvordan kan man avgjøre hvorvidt en religion er rett? Det kan man gjøre ved å undersøke og gjennomtenke det den lærer, i lys av den pålitelige veileder i religiøse spørsmål, nemlig den boken som forteller oss hvordan den sanne religion var før den ble splittet i så mange forskjellige trosretninger. Den boken, Bibelen, er vår veiviser, vårt veikart og vår lærebok når det gjelder religion.

Men hvor godt kjenner du Bibelen? Kan du bevise din tro ut fra det som står i den? Det er viktig at du er i stand til det. Mener du at Bibelen er for dyp til at du kan forstå den, og vet du likevel en hel del om mange ting som er mye vanskeligere, men ikke så viktige? Noen religiøse ledere har virkelig forsøkt å få Bibelen til å virke mystisk og å innbille folk at det bare er teologer som kan forstå den. Men deres teori er ikke sann. Alle kristne burde være i stand til å bruke Bibelen og forsvare sin tro med den, for deres tro er av verdi bare hvis den stemmer overens med denne boken som Jehova Gud i sin kjærlighet og godhet har skaffet til veie til beste for oss.

Han som inspirerte Bibelen, slo fast dette prinsipp: «Kom nå og la oss snakke fornuftig sammen.» (Es. 1: 18, KJ) Å snakke fornuftig sammen innebærer at man må tenke systematisk og holde seg til nøyaktige kjensgjerninger. Det krever at man må være opplyst av Guds Ord. Skriften sier: «Vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» Det er livsviktig å tale sannhet. Kunne du forestille deg Jesu apostler si: «Jeg diskuterer aldri religion,» eller at de ivrige, begeistrede kristne i det første århundre ikke var i stand til å vise at de hadde Skriftens støtte for det de trodde? Nei, de første kristne var så oppildnet av sitt budskap at de ble beskyldt for å ’oppvigle hele verden’! Har du en slik overbevisning om at din tro er rett? Hvis ikke, hva er det da den opprinnelige kristendom hadde som din religion ikke har gitt deg? Er det forståelse? Iver? Kristen modenhet? — 1 Pet. 3: 15, NW; Ap. gj. 17: 6.

Johannes sa: «Bær . . . frukter som er omvendelsen verdige.» (Luk. 3: 8, 9) Bærer det menneske frukt som ikke engang vil ta til orde for sin tro og som ikke kan forsvare den med bibelske beviser? Kan han hjelpe andre hvis han bare sier: «Min tro er rett,» men ikke klarer å vise hvorfor den er det?

Ingen kan nekte for at det ventes av de kristne at de skal kunne slike ting. Paulus skrev til hebreerne at de skulle være modne lærere, ikke bare spebarn. Han sa: «Fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt [rett og galt, NW].» (Heb. 5: 14) Øver et menneske opp sine sanser når han mener at rett tilbedelse ikke er så viktig som den politiske situasjon eller stillingen for den sportsklubben han holder med, når han ikke engang vet hva hans læresetninger går ut på, når han aldri vil snakke om religion, og når han aldri vil drøfte religiøse spørsmål med andre?

Men de som forkaster Bibelen og ikke tror at den er en sikker veileder, og som ikke vet hva som står i den, er ikke de eneste menneskene som ikke adlyder Guds befaling om å snakke fornuftig sammen. Det er en annen gruppe mennesker som høyt og tydelig kunngjør at de tror på Bibelen, og som gjerne siterer skriftsteder og er mer enn villig til å diskutere, religion, men som likevel ikke snakker fornuftig med andre om Guds Ord. De er mer interessert i å vise at de har rett enn i å finne sannheten. De stoler mer på følelsesbetonte tirader enn på logikk, mer på kjekling enn på fornuftig drøftelse. De forhåner Gud ved utelukkende å appellere til hans skapningers følelser i stedet for til deres tenkeevne og forstand.

En prest eller predikant som roper og skriker, appellerer til følelser i stedet for til fornuft. Hvis han må appellere til fordommer i stedet for å legge fram kjensgjerninger, hvis han må bestrebe seg på å få tilhørerne med seg ved hjelp av klangen i stemmen eller sin sterke personlighet i stedet for ved hjelp av sannheten i det han hevder, hvis han baserer sine argumenter på slike ting i stedet for å basere dem på sikker bibelsk grunn, da adlyder han sannelig ikke befalingen om å snakke fornuftig om Guds Ord.

Guds Ords sannhet er logisk. Den ligger på et høyt plan, for den representerer den største intelligens i universet. Men fordi den er absolutt logisk, er den likevel så enkel at alle som ønsker det, kan forstå den. Man kan diskutere den på en rolig og klar måte uten å gi etter for følelsene eller begynne å kjekle. En sann kristen er ivrig etter å snakke om Guds Ord med andre for å overbevise dem om sannheten. Han er interessert i religion og har kjennskap til religion. Han vet hva han tror og hvorfor han tror det. Han er ivrig etter å drøfte sin tilbedelse fordi den er så betydningsfull. Trekk deg derfor ikke tilbake, nekt ikke å drøfte religion, men kom nå og la oss snakke fornuftig sammen om Guds Ords sannhet.