Hensikten med ditt vitnearbeid

1, 2. Hvilke aktuelle spørsmål blir av og til stilt Jehovas vitner, og hvor kan oppriktige spørgere få riktige svar?

ER DU et av Jehovas vitner? Hvis du er det, hvorfor går du da fra hus til hus og tilbyr folk bibelsk litteratur? Hvorfor står du på gatehjørnene med bladene? Og hvorfor leder du så mange bibelstudier hjemme hos folk? Går du fra hus til hus av en selvisk grunn, for eksempel med ønske om å tjene en hel del penger eller oppnå en fremtredende stilling i den lokale menighet? Står du på gatehjørnene fordi du liker å stille deg selv til skue, eller fordi du lider av en såkalt «forfølgelsestanke» og finner tilfredsstillelse i de uvennlige bemerkninger folk kommer med når de går forbi? Hva er det egentlig du prøver å oppnå? Hvilke motiver, mål og hensikter, håp og ambisjoner er det som gir Jehovas vitner all deres brennende nidkjærhet, utholdenhet og besluttsomhet som vedvarer år etter år, trekk som har kjennetegnet dem gjennom to verdenskriger, og som preger dem innenfor og utenfor totalitære land og under alle former for motstand og forstyrrelse? Og et annet spørsmål: Hvem står bak dette arbeidet?

² Dette er aktuelle spørsmål som folk over hele verden stiller og diskuterer seg imellom. Men hvis oppriktige spørgere virkelig ønsker riktige svar, burde de henvende seg til Jehovas vitner med sine spørsmål, for de vet hvorfor de deltar i dette vitnearbeidet. De vet hvorfor de går fra hus til hus til tross for mange vanskeligheter, hvorfor de står på gatehjørnene i all slags vær, og hvorfor de leder hjemmebibelstudier enda det betyr store personlige utlegg for dem og at de må ofre en god del av sin bekvemmelighet. Videre vet de hvor deres kraft og styrke og midler kommer fra. Og noe som er enda viktigere: De vet ikke bare hva som står bak dette arbeidet, men de vet med bestemthet hvem som står bak det!

3. Hvem er den ansvarlige som står bak dette vitnearbeid?

³ Det er Jehova Gud som støtter sine vitner på jorden i dag. Og hvem er så Jehova? Det finnes bare en Jehova. Han er den som eksisterer i kraft av seg selv, universets høye og opphøyde Skaper. Han er Abels og Abrahams, Noahs og Lots, Jobs og Moses’ og alle de andre gamle patriarkers trofaste Gud, som holder sine pakter. Han er den som Jesus Kristus kalte «min Fader», Livgiveren som Kristi disipler ble opplært til å tiltale som «Fader vår». Også i dag er det slik at Jehovas vitner som sanne og trofaste kristne tilber og tjener denne store og evige Gud. Jehova vedkjenner seg på sin side fullt ansvar for sine vitner og deres viktige arbeid, og viser på den måten at han er den samme som han viste seg å være i fortiden, nemlig en hensiktens Gud, en Gud med storslagne og uforanderlige hensikter.

4. Hvilken stor sannhet har verdens ledere oversett, og hvordan framgår dette av deres skrytende påstander?

⁴ Ja, Jehovas hensikter er uforanderlige, og ingen av de anstrengelser ubetydelige mennesker av det tjuende århundre gjør seg, kan forandre, oppheve eller omstøte Jehovas vilje og beslutning i den minste grad. «Gresset blir tørt, blomsten visner,» men «det ord som er talt av Jehova, varer evindelig.» Han erklærer: Jeg gjør en gjerning.» Og han spør: «Og hvem gjør den ugjort?» (Es. 40: 8; 1 Pet. 1: 24, 25, NW; Es. 43: 13) Dette er i midlertid noe som ikke blir verdsatt av dem som forestår verdens styre og stell. Disse menneskene, filosofene og psykiatrikerne, forfatterne og analytikerne, de som danner mektige riker, storpolitikerne, finansmagnatene, dommerne, pedagogene, religiøse ledere, militære strateger og de navnkundige vitenskapsmenn, ja, alle denne verdens høye og mektige, ignorerer fullstendig og med forsett Jehova Gud, og de unngår helt og holdent å ta hans hensikter i betraktning i forbindelse med sine planer og kalkulasjoner. De er vanhellige skrythalser, og hyller brautende den tiden vi lever i, som en utpreget vitenskapens tidsalder som en ultramoderne tid, en periode med stor opplysning og høy sivilisasjon, med store framskritt og bedrifter av rang. De tror øyensynlig at de ved en utviklingsprosess har kommet opp på et kulturnivå som er høyt hevet over det nivå de kristne i det første århundre befant seg på, og at den lære, de forskrifter og skikker den ydmyke nasareeren og hans disipler underviste i for nesten to tusen år siden, derfor ikke er praktiske og nødvendige nå lenger, og at de ikke engang kan tilpasses til vår tid.

5. Hvordan bør sannhetssøkere se på saken, og hvorfor?

⁵ Men dere som oppriktig søker sannheten, la dere ikke bedra av slikt villedende og barnslig prat. Det er ikke annet enn simpel menneskelig spissfindighet, ønsketenkning og innbilning som er oppstått hos små mennesker som er lagd av støv. Legg heller merke til hvordan Skaperen, som dannet det støv menneskene i begynnelsen ble tatt av, betrakter disse sakene. Hans blikk er klart og overskuende, og fra hans synspunkt har det i løpet av de siste årtusener vært små forandringer i de store spørsmål menneskene står overfor, spørsmål som angår liv og død, sunnhet og lykke, fred og velstand. Jorden er stadig behersket av den samme gamle verden under Satans tyranniske og forræderske styre. De jordiske makthavere som er under innflytelse av Satan, nemlig kongene, dronningene, diktatorene, statsministrene og presidentene for de forskjellige nasjoner, nøyer seg ikke med å nekte å anerkjenne Kristus Jesus som Jehovas salvede Konge og jordens rettmessige hersker som nå er innsatt i sitt himmelske embete, men de går også enda lengre i sin motstand og legger opp onde råd sammen mot ham og hans rike, akkurat som det ble forutsagt at de skulle gjøre. «Hvorfor larmer hedningene og grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede [konge].» — Sl. 2: 1, 2; 83: 3, 4.

6. Hvorfor er det fullstendig ufornuftig å tro at forholdene blant menneskene i vår tid forstyrrer Jehova Guds hensikter?

⁶ Det er derfor ikke overraskende å se at denne verdens ledere er opptatt av et gjennomgripende og febrilsk opprustningskappløp som om de til og med kunne motstå den allmektige Gud når det endelige oppgjøret kommer i Harmageddon. Det later til at fartsentusiastene i denne rekordjageriets tidsalder, da det til og med har lykkes å forsere lydmuren med jetfly, mener at de kan distansere Jehova, utmanøvrere ham og fly vekk fra hans fastsatte tidstabell og den tid han har satt av til å fullføre sine guddommelige hensikter. Men hvor tåpelig er ikke deres visdom! Hvor dårlig er det ikke fatt med deres sunne fornuft! Hvor inderlig fåfengt er det ikke av dem å hamstre materielle forsyninger og dødbringende våpen! De voldsomste eksplosjoner menneskene har fått i stand, tilsvarer bare en liten brøkdel av den kraft som blir utfoldet ved et jordskjelv av middels styrke. Det innrømmes at de største atom- og vannstoffbomber som hittil er oppfunnet, ikke engang har noen innvirkning på været. Hvor meget mindre er ikke da mulighetene for at slike oppfinnelser på atomspaltningens område kan rokke jorden i dens omdreining om sin akse! Selv braket fra slike «kjempefyrverkerier» kan faktisk høres bare forholdsvis få kilometer borte. Hvor tåpelig er det ikke da å tro at slike eksplosjoner forstyrrer himlenes umåtelige områder i det høye, når de ikke engang kan høres utenfor vår atmosfære! Det er klart at den gjæring og uro som skyldes sosialt kjekl, rasekamper, streiker og politiske revolusjoner som stadig plager menneskeheten, er enda mer ubetydelige for universets suverene Hersker. Sannheten er at ingen av menneskenes nye eksperimenter, ingen av deres luner og ingen av dette århundres sosiale omveltninger forstyrrer den store Jehova Guds opphøyde ro og uforgjengelighet. Det kan være irriterende når det er mygg i luften, men det gjør absolutt ikke noe fra eller til når det gjelder jordens regelmessige rotasjon, som er forordnet av Gud. Noen få riksende gresshopper som befinner seg et par tusen kilometer borte, forstyrrer ikke din fred og gjør det ikke nødvendig for deg å regne med dem i dine daglige gjøremål. Hvor meget mindre tror du ikke at kaklingen og kvekkingen fra vår tids skrytende, brautende propagandaspredere forstyrrer hensiktene til den Allmektige, som troner høyt over de jordiske sfærer? Husk at han betrakter folkeslagene og alle jordens innbyggere «som gresshopper». — Es. 40: 22.

7. Nevn noen av Jehovas uforanderlige hensikter som er helt uberørt av forholdene i vår tid.

⁷ Ja, Jehovas hensikter står i sannhet fremdeles fast til tross for alt som den nåværende såkalte sivilisasjons tåpelige kritikere sier eller gjør. «Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hva som gikk ut fra mine lepper. Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. Som månen skal den stå evindelig, og vitnet i det høye er trofast.» (Sl. 89: 35—38) Den Jehova her taler om, er den større David, som det ble sagt følgende om: «Du skal kalle ham Jesus.» Dette framgår av de ord engelen Gabriel senere uttalte: «Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 31—33) Samtidig med at Jehova oppfyller denne pakten, fullbyrder han også andre hensikter, for han har i sinne å vise Satan «min makt» ved å bytte ut hans tingenes ordning, som blir sammenlignet med Egypt, med en ny verden som er full av rettferdighet. Og før dette er fullført og blitt til virkelighet, har Jehova til hensikt å la sitt ord, navn og ry kunngjøres over hele jorden som en endelig advarsel til både liten og stor, og også denne hensikt står fast og lar seg ikke endre av forholdene i vår tid eller tendensen i verden i dag. «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» — Matt. 24: 14, NW.

8. Hvordan har Jehova gjort denne verdens visdom tåpelig og latterlig?

⁸ Hva gjør det så om denne verdens selvkloke og innbilske mennesker tror at Jehovas vitners forkynnelsesarbeid er upraktisk og tåpelig i aller høyeste grad? Den allvise Jehova erklærer at han skal fullføre sine hensikter og gjøre til skamme denne tids vise mennesker ved hjelp av noe som virker latterlig i deres øyne. «For talen om torturpelen er dårskap for dem som går til grunne, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For det er skrevet: ’Jeg vil få de vises visdom til å forgå, og de intellektuelles intelligens vil jeg feie til side.’ Hvor er vismannen? Hvor er den skriftlærde? Hvor er ordkjemperen for denne tingenes ordning? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For etter som verden ikke ved sin visdom kom til å kjenne Gud i Guds visdom, sørget Gud for ved dårskapen av det som blir forkynt, å frelse dem som tror.» (1 Kor. 1: 18—21, NW; Es. 29: 14; Jer. 8: 9) Det er derfor en stor ære å delta i et så storslagent forkynnelsesarbeid, og de som har det privilegium å delta, har samme sinnsinnstilling som sin Leder og Befalhavende, Kristus Jesus, som uttalte: «Jeg priser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult disse ting for de vise og intellektuelle og har åpenbart dem for spebarn.» — Matt. 11: 25, NW; Sl. 8: 3.

Svarene på spørsmålene er ingen hemmelighet

9. Hvem er det ypperste vitne om og for Jehovas vitner?

⁹ Det finnes ikke tvil om at disse vitner i vår tid, som er aktivt med i «forkynnelsens dårskap», er godkjent av Jehova og bemyndiget til å bære hans hellige navn. Jehova selv vitner om dette. Han sier: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, . . . før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser. Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, . . . I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud.» «Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt deg høre det og forkynt deg det? I er mine vitner. Er det noen Gud foruten meg? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.» (Es. 43: 10—12; 44: 8) Hele verden kjenner disse menneskene ved deres vakre navn, et navn som er hentet fra Jehovas Ord. La derfor hele verden få underretning om hensikten med deres vitnearbeid.

10. Hvorfor bør vi svare sannferdig når vi blir spurt ut om vårt arbeid?

¹⁰ Når folk spør deg som et av Jehovas vitner hva du prøver å gjøre, hva hensikten er med at du vitner, så fortell dem sannheten. «Seks ting er det [Jehova] hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: . . . [blant annet] den som taler løgn og vitner falsk.» «Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unna. . . . den som taler løgn, skal omkomme.» Vær derfor ikke nølende eller unnvikende med hensyn til å tale sannheten når du blir spurt om hensikten med ditt vitnearbeid. — Ordspr. 6: 16—19; 19: 5, 9.

11, 12. Deltar vi i dette arbeid fordi vi ønsker å drive handel eller konkurrere?

¹¹ Når folk spør om Jehovas vitner går fra hus til hus for å tjene penger, så fortell dem ganske enkelt sannheten om dette. Fortell dem hva Jesus sier til sine etterfølgere: «For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» (Matt. 10: 8) Fortell dem hva apostelen Peter inntrengende oppfordrer sine brødre til: «Vokt den Guds hjord . . . frivillig, ikke for ussel vinnings skyld.» (1 Pet. 5: 2) Fortell dem at Paulus likeledes erklærer at en trofast Guds tjener må være «ulastelig, . . . ikke pengekjær, . . . ikke lysten etter ussel vinning». (1 Tim. 3: 2, 3, 8; Tit. 1: 7) Fortell dem hva Jehova Gud selv sier: «Nå vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» Jehovas vitner er i sannhet i besittelse av forfriskende og livgivende åndelig føde for verdens tørstende og underernærte mennesker hvis de bare vil ta den imot. Og slike uvurderlige forsyninger fra Guds forrådshus blir tilbudt i ubegrensede mengder og «uten betaling». «Hvorfor veier I ut penger for det som ikke er brød, og eders fortjeneste for det som ikke kan mette?» For å si det rett ut, så spør Jehova her om hvorfor vi vel skulle bruke våre surt ervervede penger på den kvalmende kost kristenhetens bedrøvelige ledere serverer til stive priser, når vi kan få en overflod av mektige, livgivende delikatesser ved hans bord. «Dere kan ikke spise av Jehovas bord og [samtidig spise av] demonenes bord.» — Es. 55: 1, 2; 1 Kor. 10: 21, NW.

¹² Når noen spør om det er noen annen selvisk ærgjerrighet som er drivkraften bak Jehovas vitners virksomhet, bør vi atter fortelle sannheten. Konkurranse inntar en bred plass i Djevelens tingenes ordning, men har ingen plass i Guds organisasjon. Motivene bak vitnearbeidet er på ingen måte lysten til å konkurrere med hverandre, å skape seg et navn, å oppnå berømmelse, prestisje eller en fremtredende stilling i menigheten. Den troløse kristenhet legger vekt på ytre ting og iøynefallende gjerninger, som om det skulle være det vesentlige, og sier: «Herre! Herre! har vi ikke . . . gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?» Til dette svarer Herren Kristus Jesus: «Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» (Matt. 7: 22, 23) Nei, det er ikke tilstrekkelig med gjerninger alene. Troen kommer først, deretter kommer gjerningene som et resultat av troen og som en tilkjennegivelse av den, for «troen har den ikke gjerninger, er den død i seg selv». (Jak. 2: 17) Apostelen Paulus framhever derfor det som framheves bør, ikke det enkelte menneske eller dets personlige anstrengelser eller bedrifter, men Gud, idet han skriver: «Han . . . frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt.» — 2 Tim. 1: 9.

13. Hvorfor framholder vi Rikets budskap i travle gater og på torgene?

¹³ Når Jehovas vitner står i sterkt beferdede gater og travle gatekryss og framholder Rikets budskap offentlig, hvilken hensikt har de så, og hvilket motiv er det som driver dem? De gjør absolutt ikke det samme som kristenhetens hyklere, som liker å «stå og be i synagogene og på gatehjørnene, for å vise seg for menneskene». (Matt. 6: 5) Som navnet antyder, er Jehovas vitner ganske enkelt «vitner», og som sådanne er de nødt til å framstille seg for dem som hører deres vitnesbyrd, liksom et vitne i en rettssal. For Jehovas vitner gjelder det derfor at «et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker», og at vi er «et skuespill ved hån og trengsler». (1 Kor. 4: 9; Heb. 10: 33) Disse vitnene utfører ikke sin offentlige virksomhet fordi de er oppblåste og fordrer offentlighetens anerkjennelse og oppmerksomhet, eller fordi de nærer et fanatisk ønske om å bli martyrer eller bli brent offentlig på bålet. Nehemias og hans medarbeidere i fortiden ga seg ikke i kast med å gjenoppbygge Jerusalems falne murer fordi de nærte ønske om å høre sine fiender ’spotte dem og forakte dem’. I Nehemias’ tilfelle var det hans store kjærlighet til Jehova og et intenst, brennende ønske om enda en gang å se den rene tilbedelse beskyttet i landet som fikk ham til å holde på med arbeidet til tross for spotteren Sanballat og hans venner. (Neh. 2: 17—20) I vår tid er det den samme hengivenhet for Jehova og hans rettferdige tilbedelse som driver Jehovas vitner til virksomhet, til tross for at «alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt». — 2 Tim. 3: 12.

14, 15. Hvorfor har høye embetsmenn i alle nasjoner ingen grunn til å frykte Jehovas vitner eller deres gudsgivne virksomhet?

¹⁴ Når regjeringene i forskjellige kolonier og andre menn i ansvarsfulle stillinger ønsker å vite om Jehovas vitners arbeid er opprørsk eller undergravende, så fortell dem sannheten som den er. Fortell dem at Kristus Jesus ikke var det minste opprørsk da han lærte sine disipler å be slik til Jehova Gud: «Komme ditt rike,» og hans sanne etterfølgere i vår tid er heller ikke opprørske når de forteller hele verden at dette rike nå er nær. (Matt. 6: 10) Det er ikke på noen måte undergravende virksomhet å tale om den sannhet som finnes i Guds hellige Ord, Bibelen, som en advarsel til denne generasjon om den nær forestående ødeleggelse i Harmageddon. Det er et budskap som frelser liv, og som blir forkynt av kjærlighet og barmhjertighet. «Et sanndru vitne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik [ødelegger dem, AT].» (Ordspr. 14: 25) Noah strevde flittig på lignende måte, forkynte et lignende advarselsbudskap for sin generasjon, og det førte til ’frelse for hans hus’. (Heb. 11: 7) Noahs forkynnelse var ikke undergravende. Det var ikke hans budskap som styrtet den daværende onde tingenes ordning og skylte den ut av tilværelsen. Nei, det var Jehovas skrekkinngytende tilkjennegivelse av suverén makt som kom etterat advarselen var gitt fullt ut, som førte til ødeleggelse for motstanderne. Også i vår tid er det slik at det budskap som blir forkynt av Jehovas vitner, et budskap som alle som elsker Gud, setter stor pris på, kan svi som varme i de ondes ører, men denne varmen er ikke noe i sammenligning med den ild som skal komme, ’Jehovas nidkjærhets ild og brennende vrede’, som skal fortære denne verden i Harmageddon. — Sef. 3: 8; 2 Pet. 3: 7.

¹⁵ Jehova akter ikke å forbedre de uforbederlige, og det gjør heller ikke hans vitner. Jehova prøver ikke å rette på denne skakkjørte og fordervede generasjon, og det gjør heller ikke hans vitner. Dette gamle system er fordømt av Gud og dømt til fullstendig tilintetgjørelse. Beskyldningen om at de første kristne ’oppviglet hele verden’, var selvfølgelig fullstendig falsk. (Ap. gj. 17: 6) Det samme er tilfelle når denne beskyldningen i vår tid blir rettet mot Jehovas vitner og deres virksomhet i forbindelse med evangeliet. Det oppdrag Jehovas vitner har fått av Herren Gud, går bare ut på at de skal advare alle, både de styrende og de styrte, om den nær forestående katastrofe som Harmageddon er, forat alle som vil, nå kan dra fordel av Jehovas foranstaltning for sikkerhet. — Jer. 1: 17—19; Esek. 3: 10, 11; 33: 7—9.

Hva blir utrettet?

16. a) Hvilke velsignelser og fordeler bringer Jehovas vitner for velvillige mennesker over hele verden? b) Hvilken atskillelse finner sted som en følge av deres arbeid?

¹⁶ Jehovas vitners arbeid forstyrrer ikke freden innenfor nasjonene, og hisser ikke til opprør blant menneskene, men har den stikk motsatte virkning. Den betydningsfulle kunngjøringen av Guds teokratiske regjering, som hans vitner nå er opptatt med, gir virkelig tilfredshet og ro og fred i sinnet. Dette lykkelige budskap lindrer og beroliger fortvilte mennesker som sukker og jamrer på grunn av de nåværende vederstyggelige forhold. Det støtter og styrker de vaklende, de svake og de skrøpelige. Det gir de åndelig blinde syn og evne til å forstå. Det åpner ørene på de åndelig døve. Det gir de åndelig syke sunnheten tilbake. Det gir håp til de mismodige. Det gir også liv til dem som åndelig talt er livløse. Forkynnelsen av dette enestående budskap blir selvfølgelig ikke vel mottatt av alle, for de som har Djevelens ånd og denne gamle verdens ånd, avskyr det og forkaster det på samme måte som de som gikk til grunne i vannflommen i Sodoma og Gomorra og i katastrofen i Det røde hav. Den forkynnelse og utbredelse av Rikets budskap som foregår nå for tiden, bevirker derfor en deling av menneskene med hensyn til deres stilling i Herrens øyne, slik at de som elsker det rette, blir skilt fra dem som gjør lovløse gjerninger, slik at fårene blir atskilt fra gjetene, alt sammen «etter hans forsett som virker alt etter sin viljes råd». — Ef. 1: 11; Matt. 25: 31—33.

17. Hva et Jehovas vitner først og fremst interessert i, og hva blir derfor alle mennesker oppfordret til å gjøre?

¹⁷ Kan hende forekommer det menneskene at disse resultater er av den største betydning, men Jehovas vitner oppnår også andre resultater, som er av universell betydning og derfor langt viktigere. Jehovas vitner er først og fremst interessert i avgjørelsen av det universelle stridsspørsmål om overhøyheten, i herliggjørelsen av Jehova og i renvaskelsen av hans hellige Ord og navn, som Djevelen og hans horder så lenge har kastet smuss på og vanæret. Jehova er den eneste sanne og levende Gud. Han alene er kilden til liv og velsignelser, en uforlignelig Gud i alle henseender. Jehova er så vis at det er umulig å fatte det og forstå det fullt ut. Det er umulig å motsi ham på noe punkt. Jehovas makt er uimotståelig, og den lar seg ikke hemme. Jehovas kjærlighet er så stor at den ikke kan måles eller verdsettes etter fortjeneste. Ja, Jehova er den suverene universelle Overherre! Disse kjensgjerninger må kunngjøres til jordens ender. «Jehova vår Gud, den Allmektige, har begynt å herske som konge. La oss glede oss og fryde oss, og la oss gi ham æren.» (Åpb. 19: 6, 7, NW) Jehova har satt sin salvede Konge på sin herlige trone i himlene, og mennesker av alle språk og slekter får befaling om å bøye seg for ham i underdanighet. Alt dette er sannelig et godt budskap å høre etterat Satan i så mange tusen år har utøvd sitt undertrykkende og dødbringende styre. Alle som elsker rettferdighet og hater ondskap, bør derfor slutte seg til dette kor av vitner og være med på å synge lovsanger for Jehova!

18. Hvorfor er det faktisk senere enn de fleste mennesker tror?

¹⁸ Det er ingen tid å miste. Dette er et høyst presserende budskap. Tiden ebber nå hastig ut for Satan og dem som tilhører hans tingenes ordning, for de nekter å erkjenne at «hedningenes tider» endte i 1914 og at Kristus Jesus da ble innsatt på tronen som jordens rettmessige Hersker. Det er nå gått førti år siden «denne slekt» eller generasjon opplevde det begivenhetsrike år 1914, den generasjon som er bestemt til å oppleve Harmageddon. (Matt. 23: 36; 24: 34) Ta ikke feil på dette punkt. Denne siste krig skal komme på en bestemt dag etter den guddommelige kalender, og den kommer til fastsatt tid likså sikkert som alle Jehovas andre hensikter har gjort det. «Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende [hver hensikt, AS] under himmelen.» «For hvert foretagende [hver hensikt, AS] har sin tid og sin dom.» (Pred. 3: 1, 17; 8: 6) Det er faktisk meget senere enn de fleste mennesker tror!

19. Vis at opprøret i Eden ikke kullkastet, forandret eller sinket Jehovas hensikt angående å befolke en paradisisk jord med fullkomne skapninger.

¹⁹ Når Harmageddons ødeleggende storm stilner, begynner oppfyllelsen av Jehovas opprinnelige hensikt angående jorden, nemlig at den skal være oppfylt med trofaste og lydige skapninger. Fullførelsen av denne hensikten kommer ikke til å bli forsinket, men skal finne sted innenfor den tid Skaperen opprinnelig fastsatte. Ved slutten av den sjette skapelsesdag fikk Adam og Eva av Jehova det guddommelige oppdrag å bli mange og oppfylle jorden med fullkomne skapninger som dem selv. Og Jehova «begynte å hvile på den sjuende dag fra all sin gjerning som han hadde gjort». (1 Mos. 2: 2, 3, NW; 1: 28) Ved slutten av Jehovas 7000-årige sabbat vil derfor hans hensikt være fullført ved hjelp av Kristi Jesu tusenårige regjering.a Da vil den paradisiske jord i all sin skjønnhet og fullkommenhet være helt befolket av en ny verdens samfunn som har bredt seg ut til de ytterste grenser. Dermed vil Kristus i løpet av sin regjering utrette det som den opprørske kjerub i Eden unnlot å gjøre. Altså har ikke engang det opprør som brøt ut i Eden og har vart i 6000 år, kullkastet, forandret eller sinket Jehovas opprinnelige hensikter det minste grann!

20. Hva blir vi derfor inntrengende oppfordret til å gjøre?

²⁰ I betraktning av den overmåte betydningsfulle tiden vi lever i, er det klart at dere som er trofaste vitner for Jehova, ikke må la hendene synke. Dere har fått et guddommelig oppdrag, dere har deres distriktstildeling, dere kjenner deres hensikt, og dere har den høyeste Guds støtte. ’Jehova vil vokte en fast hensikt og si: Ha framgang! Ha framgang!’ (Es. 26: 3, Ro) Gå derfor ut og forkynn at Guds opprettede rike er menneskenes eneste håp når det gjelder evig fred! Gå ut og vinn disipler blant alle folkeslag med full tillit til ham som «er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 28: 20, NW) Gå ut og ’forkynn et godt budskap for de saktmodige’, gå ut og ’forbind dem som har et sønderbrutt hjerte’, gå ut og ’utrop frihet for de fangne’, gå ut og ’trøst alle sørgende’, og når dere gjør det, må dere ikke være tilbakeholdne med eller frykte for å utrope «en hevnens dag fra vår Gud». Fortsett å gå ut, og fortsett å forkynne dette gledelige og lykkelige budskap fra dør til dør, på gatene og hjemme hos folk helt til Djevelens organisasjon er øde og tom uten innbyggere. «Fullfør din tjeneste grundig.» Og glem aldri at Jehovas ånd, gunst, velsignelse og velstand vil følge dere og deres gjerning! — Es. 61: 1, 2; 2 Tim. 4: 5, NW; Es. 6: 11, 12; Luk. 4: 18.

[Fotnote]