Ærlig koreansk prest forandrer sin menighets åndelige kosthold
NOEN måneder før konflikten i Korea tok til, lot en moksa (pastor) i en liten kirke som tilhørte sekten «Church of Christ» i Seoul, en venn av seg søke tilflukt i kirken sin. Hans venn hadde nettopp flyktet over den 38. breddegrad for å komme unna den kommunistiske undertrykkelse i nord. Moksaen hadde mange samtaler med sin venn om Bibelen.
En dag tok hans venn med seg til kirken en ung mann som ville snakke med moksaen. Denne unge mannen var en av Jehovas vitners heltidstjenere, og han hadde «en underlig framstilling» av kristendommen. Moksaen og hans venn hørte på ham og stilte den unge mannen mange spørsmål. De var sikker på at den unge mannen tok feil, og moksaen oppmuntret sin venn til å motta vitnets innbydelse, til å ha en annen samtale noen dager senere. Moksaen fortalte sin venn, herr Nam, at det var hans plikt å vise dette unge Jehovas vitne hans villfarelser. Herr Nam var enig i det, og han var overbevist om at han kunne greie det.
Da han vendte tilbake fra samtalen, spurte moksaen hvordan det hadde gått. Herr Nam fortalte at vitnet hadde henledet hans oppmerksomhet på mange ting i Bibelen som han ikke kjente til og hadde stilt ham mange spørsmål om kirkens lære som han ikke kunne svare på, og han var ordentlig lei seg. Ikke lenge etter begynte disse samtalene mellom herr Nam og vitnet å bli holdt fordi herr Nam virkelig ønsket å lære sannheten å kjenne. Hver gang diskuterte han de ting han hadde lært, med moksaen. De leste og diskuterte Selskapet Vakttårnets publikasjoner.
Det kom derfor ikke overraskende på moksaen da hans venn herr Nam også ble et av Jehovas vitner. Senere var han til stede på et møte Jehovas vitner hadde på misjonærhjemmet i Seoul, og han uttrykte sin overraskelse over at Vakttårnet hadde misjonærer i Korea. Han begynte å tenke alvorlig over saken. Så kom krigen. Moksaen og herr Nam mistet kontakten med hverandre. Moksaen trakk seg senere sørover for å komme bort fra kampområdet, og kom til den lille byen Yakmok, hvor han selv oppholdt seg som flyktning. Mens han var der, hadde han god tid til å tenke og studere, og han ble overbevist om at Jehovas vitner har sannheten. I dette lille landsens samfunnet opprettet han en annen «kirke», men her forkynte han sannheten om Guds nye rettferdige verden og den paradisiske jord som den skulle frambringe. Senere vendte han tilbake til Seoul og forkynte sannheten for dem som var igjen av hans tidligere menighet.
På våren samme året da kretsen i Seoul igjen begynte å holde møter i det ødelagte misjonærhjemmet, traff han atter på vitnene. Han snakket med kretstjeneren om enkelte spørsmål som enda plaget ham, og han spurte etter bror Nam. Da han fikk greie på at hans venn nå var pioner i Taegu, tok han toget dit for å snakke med ham i Taegu fikk han sine siste spørsmål ryddet av veien, og han ba bror Nam om å døpe ham. Deretter (i mai 1952) dro han og bror Nam for å besøke den lille kretsen i Yakmok. De fant at den lille kretsen fortsatte på sannhetens vei. Bror Nam og den tidligere moksa, som nå ganske enkelt er kjent som bror Lee, døpte seks av dem og oppmuntret dem til fortsatt å holde sine møter og utføre sine tjenesteprivilegier. I juli dro Selskapets misjonær til Yakmok, og han fant sju forkynnere som arbeidet der.
Bror Lee vendte tilbake til Seoul og sin tidligere menighet. Der oppfordret han alle som var interessert til å bli med til Rikets sal hvor han aktet seg. Han tok avskjed fra kirken og kom med en lang redegjørelse for sine beveggrunner. Han framholdt at han ikke hadde noe å kritisere «Church of Christ» for med unntagelse av dens lære, og deretter trakk han punkt for punkt fram de hovedpunkter i kirkens lære som han følte var i strid med Bibelens lære og oppfatning. Han fikk redegjørelsen sin stensilert og sendte den til alle de andre moksaene og medlemmer av sin tidligere kirke som han kjente.
Når dette blir skrevet, er ti medlemmer av hans tidligere menighet blitt døpt, og andre studerer og overveier tingene omhyggelig. Og når det gjelder den forhenværende moksa selv, så rapporterte han i juni måned 140 timer på feltet. Hans hustru og hans sønn er også Rikets forkynnere nå.
Brødre, om også et menneske tar et feil skritt før han er klar over det, bør dere som har åndelige egenskaper, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens hver av dere holder øye med seg selv, av frykt for at også du kan bli fristet. — Gal. 6: 1, New World-overs.