Det patriarkalske samfunn

«Abraham, familieoverhodet, .... Ved tro oppholdt han seg midlertidig i løftets land som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var arvi nger med ham til det samme løfte.» — Hebr. 7: 4; 11: 9, NW.

1. Hvorfor finner nåtidens kristne at det er betimelig å undersøke noen av tidligere samfunns skygger og systemer?

GUDFRYKTIGE mennesker verden over er klar over hvordan den fordervede gamle verdens samfunn nå går i oppløsning. Bibelens profetier og tidenes tegn beviser avgjort at denne gamle verdens systemer om kort tid skal forsvinne for godt etter å ha lidd totalt nederlag. Heldigvis for den generasjon av rettferdige som nå lever på jorden, har Jehova Gud i sin store barmhjertighet og framsynthet bevart en opptegnelse av sine guddommelige åpenbaringer som inneholder en mengde hemmeligheter i forbindelse med vårt nåværende og framtidige ve og vel. På grunn av begivenhetenes utvikling blir nå mange av disse hemmeligheter åpenbart av den store fortolker selv. (Dan. 2: 47) Ut fra dem er det mulig å få et klarere og mer detaljert syn av den tingenes ordning som vil være rådende i den nye verden. Ja, den nye tingenes tilstand holder allerede på å ta form og vil være i full virksomhet når Harmageddon kommer, så den kan fylle det tomrom som vil oppstå etterat den gamle ordning er forsvunnet i katastrofen. Av den grunn er Guds vitner på jorden nå flittig opptatt med å studere de hellige skrifter for grundig å undersøke de tallrike skygger, prinsipper, metoder og systemer som ble anvendt av samfunn av Guds tjenere i de tider Bibelen beretter om. Den måte Gud handlet med disse fortidens samfunn på, viste i skyggebilder mange av de ting som vil karakterisere tingenes tilstand i den nye verden. — Rom. 15: 4, NW.

2. Hva menes med et «patriarkalsk samfunn»? Når eksisterte en slik form for et bibelsk samfunn?

² Det vi nå har til hensikt, er å foreta et studium av det patriarkalske samfunn. Først bør vi vite hva ordet samfunn i alminnelighet betyr. Med samfunn menes en organisert gruppe av mennesker som er kommet sammen for forskjellige formål, og som vanligvis bor sammen i et fellesskap. I 856 år etter vannflommen var et patriarkalsk samfunn den form for menneskelig samfunn som Jehova Gud handlet med. I de siste 215 år av denne patriarkalske æra var imidlertid israelittene i slaveri, som et patriarkalsk samfunn som var underlagt Egypt. En patriark var et familieoverhode. (Ap. gj. 7: 8, 9, NW) Et patriarkalsk samfunn var derfor en organisert gruppe individer som var beslektet ved blodet, ved giftermål eller ved adopsjon, og som levde og arbeidet sammen i et fellesskap under ledelse av et mannlig familieoverhode. Et slikt patriarkalsk samfunn var et «familiestyre».a

FAMILIEOVERHODET NOAH

3. Beskriv Noahs virksomhet som organisator.

³ Den første store patriark eller familieoverhode i det samfunn som oppsto like etter vannflommen, var Noah. Ut fra Bibelens beretning om Noahs virksomhet og fra senere vitnesbyrd om hans lederskap, går det fram at Noah var en stor samfunnsorganisator. I omtrent 40 eller 50 år før vannflommen organiserte Noah sin familie, sine tre sønner og deres hustruer og sin egen hustru, for å få arken bygd. Dette var et veldig arbeid som gjorde det nødvendig å samle sammen mye tømmer og andre materialer. Alt dette gjorde det påkrevet at det ble forhandlet med nabofolk, at det ble betalt med penger for varer og tjenester og at det ble satt opp kontrakter, noe som medførte anvendelsen av regler for oppførsel og handel. Innsamlingen av den hærskare av dyr som senere gikk inn i arken, var også noe som krevde planlegging og en ordnet framgangsmåte. Etter å ha gjort alle de nødvendige forberedelser gikk den 599 år gamle dyktige organisator Noah inn i arken i 2370 f. Kr. med et organisert samfunn som han var overhode for. I ett år og ti dager holdt han orden i dette samfunnet i arken og sørget for dets ve og vel mens flommens vannmasser skjulte hele jorden. — 1 Mos. 6: 13—8: 19.

4. Hva gjorde Gud for det menneskelige samfunn like etter vannflommen?

⁴ Jehova Gud hadde velsignet og ledet dette patriarkalske samfunn under Noahs ledelse før vannflommen. Akkurat som dette samfunn hadde gått fullt organisert inn i arken, kom det nå ut fullt organisert under et familiestyre. Etterat de vel var kommet ut på tørt land i 2369 f. Kr., ledet Noah straks sin familie til å komme med et veldig brennoffer som lovprisning til deres befrier Jehova. Jehova fant behag i dette tegn på takknemlighet, og gikk i gang med å gi Noah instrukser for hvordan det menneskelige samfunn skulle fortsettes. Gud lovte mennesket at han aldri mer skulle forbanne marken og at jorden skulle fortsette å ha sine årstider. Det ble også gitt en guddommelig befaling om å oppfylle alle deler av jorden med familier som stammet fra Noah. Ved direkte åpenbaring begynte Gud å gi mennesket guddommelige lover gjennom Noah. Regnbuen ble satt i skyen som et tegn på Guds store pakt med det samfunn som hadde overlevd under Noahs lederskap. I egenskap av den store overordnede traff følgelig Jehova Gud tiltak til å gi mennesket en rettferdig start på en renset jord. Gud ga det rettferdige menneske en lov som han etter vannflommen kunne utvikle sin styreform etter. — 1 Mos. 8: 20—9: 17.

5. Hvilke forutsetninger hadde Noah for å lede det menneskelige samfunn etter vannflommen på en rett måte?

⁵ Noah hadde vært i direkte forbindelse med Gud mange ganger og hadde fått åpenbaringer av den guddommelige vilje, og derfor var han som en dyktig lovkyndig og organisator i den autoritative stilling at han kunne lede utvidelsen av det menneskelige samfunn etter vannflommen. Og det gjorde han nidkjært i de 350 årene han levde etter flommen. Som en mann med stor visdom, framsynthet og lang erfaring når det gjaldt teokratiske forhold, ville Noah sette det rette eksempel i forbindelse med regjeringssaker etter vannflommen. Når nye problemer oppsto, ville han være i stand til å påpeke de rette prinsipper, opprette passende presedenser, innføre sunne skikker og avsi fornuftige dommer som var i harmoni med Herrens sinn, som han kjente etter som han var Guds betrodde tjener og profet. Hvor heldig var det ikke for det menneskelige samfunn etter vannflommen at det hadde en slik veltrenet teokratisk organisator som sin rådgiver! — 1 Mos. 9: 28, 29.

6. Hvilket mønster for styresett satte Noah for samfunnet etter vannflommen?

⁶ Grep Noah etter vannflommen anledningen til å bli konge i en over-regjering, for å herske over alle sine etterkommere som raskt økte i antall? Nei. Noah var en gudfryktig mann som hadde tro på den lovte Ætt som skulle sendes som konge for å opprette den nye verdens regjering over hele menneskeslekten. (1 Mos. 3: 15; Hebr. 11: 7) Noah hadde ikke fått i oppdrag å være konge. I stedet begynte Noah å gå i spissen med å utvikle små familiestyrte grupper eller patriarkalske samfunn, og disse familiegrupper ville leve uavhengig av hverandre og spre seg til alle jordens ender. Den grunnleggende enhet i denne ordningen var ikke individet, men familien, en gruppe beslektede individer som ble styrt av sitt familieoverhode, patriarken. Etter et familieoverhodes død ville den eldste sønn overta ledelsen over gruppen og tillate de andre sønner å reise sin vei, som Esau og Jakob senere gjorde, for å opprette særskilte samfunn. Senere i tiden holdt et familieoverhodes sønner sammen etter sin fars død under ledelse av en fremtredende bror, slik Jakobs tolv sønner gjorde. De ble derved et «hus» eller en klan på tolv familier. I tidens løp ble hver israelittisk familie til en stamme, og til slutt vokste dis e beslektede stammene fram til å bli en nasjon under Jehovas ledelse. — 1 Mos. 46: 2, 3; 49: 28; 50: 24, 25; 2 Mos. 19: 4—6.

7. Hva fikk Noah leve og oppleve? Hvordan prøvde Satan å gripe inn i Guds hensikter etter vannflommen, og hva ble resultatet?

⁷ Under Noahs forstandige overoppsyn ble det forbilledlige guddommelige oppdrag om å befolke jorden utført inntil det til slutt fantes sytti folkeslag, som alle talte det samme språk, men som spredte seg som nomadesamfunn i alle retninger. Tjue-seks av disse folkeslagene stammet fra Noahs sønn Sem, fjorten fra hans eldste sønn Jafet og tretti fra hans yngste sønn Kam. (1 Mos. 10: 1—32) Noah fikk også leve og være vitne til en opprørsbevegelse mot den store eneveldige overordnede, Jehova Gud, et opprør som åt om seg lik kreft. Det hele begynte hos en ung sønnesønns sønn av Noah som het Nimrod. Han ble ikke æret med å bli medregnet blant de sytti folkeslags sytti familieoverhoder. Nimrod trosset Guds regnbuepakt og brukte krig for å gjøre menneskene redd for seg, og han gjorde dermed som et redskap for Satan opprør mot det styresett Noah hadde innført. I stedet opprettet han det første kongedømme med Babylon som sentrum. Denne oppkomlingen prøvde å gjøre seg større enn Noah ved å proklamere seg selv som den første menneskelige konge. Han gikk i gang med å bygge et tårn, et byggearbeid som hadde en religiøs karakter, for å hindre mange av familiene i å spre seg til jordens fire hjørner som Gud hadde bestemt. Gud ga uttrykk for sin vrede mot denne opprørsbevegelse ved å forvirre tungemålene til disse stammene under Nimrod; og derved tvang han dem til å vandre av sted ut over jorden i samsvar med hans opprinnelige vilje. Etter å ha levd et langt liv som rådgiver blant mange av oldtidens folkeslag, døde organisatoren Noah til slutt i år 2020 f. Kr., i den høye alder av 950 år. Før sin død fikk han være vitne til at Guds oppdrag ble utført trass i Satans forsøk på å hindre det ved å samle menneskene under regjeringer som sto i opposisjon til Jehova Gud. — 1 Mos. 11: 1—9.

INTERESSANTE PUNKTER

8, 9. a) Hvorfra fikk de hebraiske familieoverhoder sine skikker og lover? b) Hvordan var det mulig for de teokratiske patriarker å ha forbindelse med sine hedenske naboer på grunnlag av et felles lovsystem? c) Hvorfor er det rimelig å trekke den slutning at mange av disse skikker hadde en guddommelig sanksjonert opprinnelse?

⁸ Vi skal nå undersøke en del interessante punkter i forbindelse med det patriarkalske samfunn. Nå bør man være klar over at selv om mange lovbestemmelser som finnes i Bibelen, også finnes i de gamle uteokratiske lovsystemer som for eksempel Hammurabis babylonske lovsamling, den hetittiske lovbok og den assyriske lovbok, som alle tre er blitt funnet av arkeologer i den senere tid, så er ikke dette noe bevis for at hebreerne lånte disse lovbestemmelser fra sine hedenske nabofolk. Forholdet var snarere det motsatte. Dette er bevis for at hedningefolk har beholdt mange gamle lover og skikker fra det system for lov og orden som Noah opprettet, og som de trofaste hebraiske patriarker fulgte. — Esek. 14: 12—14, 20.

⁹ Etter hvert som de eldste stammer og folkeslag kom mer og mer under kontroll av Satan og hans falske teorier for statsstyre, ble det grunnlag for lov og orden som Noah tidligere hadde opprettet, til en viss grad skjøvet i bakgrunnen. Det var likevel et faktum at mange av deres grunnleggende lover hadde sin opprinnelse i det system Noah hadde opprettet, og derfor var det mulig for trofaste teokratiske patriarker som Abraham, Isak og Jakob å ha forbindelse med sine hedenske naboer på grunnlag av felles skikker og lover. Her kan det også være på sin plass å bemerke at det faktum at mange av de lover og juridiske særtrekk som ble praktisert av de trofaste teokratiske patriarker, senere ble tatt opp i den lovpakt Gud dikterte til Moses, er et sterkt bevis for at de hadde en guddommelig sanksjonert opprinnelse. Gud ville naturligvis ikke ta opp i sin lovpakt lover og skikker som stammet fra Satans demon-bemyndigede regjeringer. — 2 Kor. 6: 14—16.

10. Hvem var det som hadde eiendommen i det patriarkalske samfunn? Forklar forholdet.

¹⁰ Som allerede nevnt var det familien og ikke individet som var den grunnleggende enhet i det patriarkalske samfunn. I alminnelighet hadde ikke de enkelte noen eiendom bortsett fra noen få personlige eiendeler. All slik eiendom som kveg, husholdningsvarer, redskaper og jord hadde familien felles, etter som alle familiemedlemmer var beslektet med hverandre ved fødsel, giftermål eller adopsjon. Dette bekreftes av det Rakel og Lea sa til Jakob, deres ektemann og familieoverhode, da de skilte seg av med alt sitt gods i sin far Labans stammehusholdning for å begynne et uavhengig patriarkalsk samfunn. «Da svarte Rakel og Lea [sin ektemann og sitt overhode Jakob] og sa til ham: Har vi vel ennå noen lodd og arv i vår fars hus? Har han [deres far Laban] ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss. All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nå bare du alt det Gud har sagt til deg!» (1 Mos. 31: 14—16) Ved at familiemedlemmene hadde eiendommen sammen, som vi her ser, utgjorde den lille familiestyrte gruppen noe som kunne sammenlignes med en moderne korporasjon. Den offisielle leder var faren eller den eldste sønnen i den eldste slektslinjen fra den felles forfader, hvis flere familier levde sammen i et «hus» eller en stamme. I Jakobs tilfelle ser vi også hvordan familieoverhodet tjente som prest og hadde forbindelse med Gud. Som en Guds representant var det også familieoverhodet som tok ledelsen når det gjaldt familiens ofringer.

11. Hvilket ansvar hvilte på familieoverhodet?

¹¹ Patriarken tjente dessuten som en faderlig hersker og tilsynsmann. Han ga befalinger vedrørende familiens daglige arbeid, og førte omhyggelig oppsyn med sine barns oppdragelse, for han var fullt juridisk ansvarlig for ethvert brudd på loven som de kunne begå. Han gjorde kontrakter med naboer, og dømte og straffet sin husstand for eventuelle brudd på lover og skikker. Familieoverhodet hadde faktisk fullstendig kontroll og herredømme over liv og eiendom til alle medlemmer i sin husstandsorganisasjon. Etter som patriarken var familiens talsmann overfor Gud og mennesker, ble han også holdt ansvarlig for sin families oppførsel. Han og familien som et hele var ansvarlig for overtredelser og krenkelser som ble begått av ham selv eller av medlemmer av hans familie mot andre familie-enheter. Det kunne bli forlangt av familieoverhodet at han skulle utlevere et familiemedlem eller gi betaling i eiendom for å bøte på urett som var begått. — Jos. 7: 24, 25.

12. Hva kan den patriarkalske familie-gruppe sammenlignes med i vår tid? Gi en redegjørelse.

¹² I moderne korporasjoner som består av mange personer, blir hele korporasjonen etter loven regnet som én person, som kan saksøkes for eventuell skade som er påført andre. På lignende vis ble hele familien i oldtiden etter loven betraktet som en korporativ person eller enhet,b som måtte gjøre opp for urett som var begått. Vi ser altså at man fra tiden like etter vannflommen hadde det som kalles «familieansvarlighet», som senere ble utvidet til «samfunnsansvarlighet», dvs. det forhold at hele gruppen må stå ansvarlig for urett som blir begått av ett enkelt medlem. Man hadde dette synet fordi alle hadde eiendommen i fellesskap, og fordi deres liv var nøye knyttet til deres familieoverhodes. Det går fram av Bibelen at disse fast sammenføyde og juridisk ansvarlige familiene oppnådde stor velstand og sikkerhet og levde lykkelig sammen når deres familieoverhode hadde en teokratisk innstilling og tjente Jehova. Slike familieoverhoder styrte sitt hus med kjærlighet og forstand. — 1 Mos. 24: 1.

FORSKJELLIGE FRAMGANGSMÅTER

13. Beskriv hvordan jordeiendommer ble overført.

¹³ Patriarkene hadde en interessant måte å tilby og overføre jordeiendommer på. Den mulige kjøper ble tatt med til et høytliggende sted hvorfra selgeren kunne beskrive de nøyaktige grenser og fordelene ved den eiendom som ble tilbudt. Når de hadde kjøpslått fram og tilbake en lang stund, ville selgeren til slutt regne opp de fire nøyaktige grenser for den eiendom som skulle overdras. Hvis kjøperen sa: «Jeg ser,» ble handelen betraktet som avsluttet, og en avtale ble inngått.c Overdragelsen ble foretatt på denne måten i vitners nærvær uten at eiendommen ble formelt overdratt ved hjelp av et skriftlig skjøte. Det ble imidlertid også benyttet skrevne kontrakter. Til sine tider kunne selve forretningsforhandlingene være en hel seremoni. — 1 Mos. 23: 3—16.

14, 15. a) Hvordan fulgte Jehova denne skikken for overføring av jordeiendommer? Gi en redegjørelse. b) Hvordan gjorde Satan det? Gi en redegjørelse.

¹⁴ Jehova Gud fulgte selv denne skikken da han kom med et lovmessig tilbud til Abraham som gjaldt det lovte land. Frå et høytliggende punkt i Kanaan pekte Gud ut for Abraham de nøyaktige grenser for det område som ble tilbudt. Men Gud tillot ikke Abraham å si: «Jeg ser,» og derved godta overdragelsen i samsvar med loven, for Guds tid var ennå ikke kommet til å gi noen retten til å eie landet. (1 Mos. 13: 14, 15) Den lovlige overdragelse fant imidlertid sted i året 1473 f. Kr., omkring fire hundre år senere, da Jehova fikk Moses til «å se» eller ta imot eiendomsretten på vegne av Israels folk like før de dro over Jordan for å ta det lovte land. «Og Moses gikk opp fra Moabs sletter til Nebo-fjellet, .... Og Jehova viste ham hele landet .... Og Jehova sa til ham: Dette er det land som jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob; .... Jeg har latt deg se det med dine øyne.» — 5 Mos. 34: 1—4, AS; også 5 Mos. 3: 27.

¹⁵ Legg merke til at etteraperen Satan også fulgte denne metoden å tilby land på da han kom til Jesus i ørkenen for å friste ham. «Igjen tok Djevelen ham [Jesus] med til et uvanlig høyt fjell, og viste ham alle denne verdens riker og deres herlighet, og han sa til ham: ’Alle disse ting vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelses-handling overfor meg.’» (Matt. 4: 8, 9, NW) Satan kom faktisk her med et virkelig lovmessig tilbud, og meningen var at Jesus skulle tenke alvorlig på å ta imot det i lovmessige former. Men selv om Jesus straks skjønte at det var et lovmessig tilbud, nølte han ikke et øyeblikk med å forkaste det fullstendig, ved å si:· «Gå bort, Satan!»

16, 17. a) Hvordan avsa famllieoverhodmne sine kjennelser som dommere? b) Kom med eksempler fra Bibelen.

¹⁶ Når lokale familietvister skulle avgjøres, tjente familieoverhodene som dommere. Forat de kunne dømme rettferdig, var det høyst påkrevet at de fikk gravd fram de nøyaktige beviser og kjensgjerninger i forbindelse med den sak som var under behandling. Ifølge den norske bibeloversettelsen brukte de uttrykkene «kjennes ved», «kjenne igjen» og «se etter» når de skulle avsi kjennelse i en sak etterat sakens omstendigheter var kommet tydelig fram. Dette juridiske språk kunne sammenlignes med vår tids juridiske språk, når en dommer eller en jury sitter og «finner» en mann skyldig i en forbrytelse på grunnlag av de beviser som framlegges. Da Laban anklaget Jakob for å ha stjålet hans terafim eller husguder, ga Jakob Laban lovlig rett til å ransake hans eiendeler og overbevise seg om at Jakob var uskyldig. Jakob sa: «Se nå etter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noe av det jeg har med meg, og ta det så!» — 1 Mos. 31: 32.

¹⁷ Et annet eksempel har vi i det tilfelle da familieoverhodet Juda satt som dommer for å behandle saken mot sin svigerdatter Tamar, som var anklaget for å være med barn illegitimt. «Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes! Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se etter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav! Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot meg.» (1 Mos. 38: 24—26, 11—20) Dommeren Juda ble tvunget til å komme med en juridisk innrømmelse av at han var barnefaren, på grunn av de klare beviser som ble fremlagt, og som viste at hun var den formentlige skjøke som Juda hadde hatt omgang med en stund tidligere.

18. Hvorfor fortsatte de trofaste teokratiske patriarker å leve som midlertidige innbyggere i det lovte land?

¹⁸ Andre skikker gjaldt førstefødselsretten, foreldrenes rett til å utvelge hustruer for sine sønner, det ansvar som følger med når man får en annens eiendom i sin varetekt, slaveri, konkubinat, løskjøping av slaver, og mye annet. Flere av dem blir behandlet i etterfølgende artikkel. På dette punkt i undersøkelsen av det patriarkalske samfunn kan det ses at det ikke var noen primitiv sosial ordning. Det var tvert imot et høyt organisert system om var tilpasset det nomadeliv disse gamle familiegrupper levde. De bodde i telt og vandret rundt i landet mens de tok seg av sine store hjorder og bølinger. De trofaste teokratiske patriarker Abraham, Isak og Jakob og de andre var fornøyd med å leve i løftets land som midlertidige innbyggere, for de ventet på den tid da den lovte Messias, Kristus Jesus, skulle komme som konge og opprette det evige rettferdighetens rike over jorden. «For han [Abraham] ventet på den by som har de virkelige grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.» (Hebr. 11: 8—10, NW) Vi ser derfor at det er mye som er av spesiell interesse for oss som lever i dag, når det gjelder Guds handlinger med sine tjenere under det patriarkalske organisasjons-system. Etter som Guds lovmessige metoder ikke forandrer seg, er det ikke tvil om at hans lovmessige handlinger den gang peker ut lignende metoder som vil være gjeldende i den nye verdens ordning. La oss derfor ikke forakte denne ringe begynnelses dag som ligger så langt tilbake i tiden. — Mal. 3: 6; Sak. 4: 10.

[Fotnoter]