Trøst for mennesker som sukker og jamrer

I MENNESKESLEKTENS bedrøvelige historie har verdensforholdene aldri før medført så meget av lidelser og sorg for menneskene som nå i vår tid. På alle områder av menneskenes virksomhet og foretaksomhet og i alle grener av samfunnet, synker moralen stadig dypere ned i en sump av korrupsjon og synd. Som et resultat av dette sukker og jamrer gode og rettskafne mennesker over hele jorden, og Ordspråksboken forteller oss hva det kommer av: «Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket seg; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.» — Ordspr. 29: 2.

Den politiske redelighet blant de styrende har forfalt. Dette gjelder ikke bare ubetydelige lokale embetsmenn, men også ledere på det høyeste internasjonale plan. Bedrag og ondskap florerer innen de ypperste kretser i de formentlige hellige Forente Nasjoner. Selv i militære organisasjoner og blant lovens håndhevere griper svindel og korrupsjon om seg. Noen ganger tvinger valgene ondsindige embetsmenn til å forlate sine stillinger, andre ganger kan en hel regjering bli styrtet ved en revolusjon, eller folket kan i desperasjon vende seg til militærdiktaturet eller den gudløse kommunisme for å få hjelp. Men de kan likevel ikke spore noen lettelse i sine store vanskeligheter og byrder. «En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.» — Ordspr. 28: 15.

På det økonomiske området går forholdene fra galt til verre. Ærlighet og redelighet er ukjente begreper i forretningsverdenen. Løgn, griskhet og bedrag blir derimot av et grusomt forretningsvesen betraktet som anerkjente moralnormer. Priskriger, skattebyrder, framtvungen varemangel og mange andre onder bidrar til å føre undertrykkelse og elendighet over folkene.

Ikke engang domstolene nyter uforbeholden tillit nå lenger, for mange av deres viktige avgørelser henger i de tynne tråder som tekniske detaljer kan være, og i mange land hender det at de «selger retten» til høystbydende. Troen på skolesystemene har også sviktet. I ung alder får barna lære denne verdens veger, og når de kommer opp i høyere skoler og universiteter, er det mange av dem som treffer sine forberedelser til en karriere som «respektable» forbrytere. Tenk på de skandalene Amerika har vært vitne til på sine høyere skoler med deres narkotika–uvesen og korrupte sportsliv. Sosialt sett er verden i dag mer korrupt enn noen gang før i historien. Ungdomsforbryterne fra forrige generasjon har vokst opp og blitt til de nåværende voksne forbrytere, som i tidens fylde formerer seg og blir opphav til et avkom som langt overgår sine foreldre i hemningsløs ondskap. I mange tilfelle har familielivets ukrenkelighet forsvunnet sporløst, og skilsmisser og fosterfordrivelser florerer.

Og hva så med de organiserte religiøse systemer? I et land som USA, der det ikke er statskirke, har kirkenes medlemstall vært i en konstant økning i løpet av denne tiden da moralsk renhet og troskap konstant har vært for nedadgående. Det er derfor tydelig at det i dag er mer kirkevesen og mindre kristendom. Det er også tydelig at lederne for disse religionssystemene i høy grad er ansvarlige for den kriminalitet og ondskap som nå herjer vilt. Prester og predikanter gjør Jehovas hellige ord, Bibelen, til intet ved sine djevleinspirerte tradisjoner og læresetninger, og de gjør det for betaling. Som en følge av dette har menneskene vendt seg vekk fra Gud og hans hellige morallover og erstattet dem med tomme såkalte vitenskapelige filosofier. Hele hopen, både det blinde folket og deres blinde veiledere, har falt ubehjelpelig på hodet i en gjørmete grøft. — Matt. 15: 14.

MENNESKENE BLIR INNDELT ETTER SIN INNSTILLING

Dette er en skremmende omtale av den nåværende tingenes ordning, men ikke desto mindre er det en ærlig vurdering av forholdene slik de er. Det forholder seg som profeten Esaias sa da han talte om kristenhetens forbilde, Israel: «Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.» (Es. 1: 4) Jeremias kom også med en treffende beskrivelse av dem da han sa: «For det finnes ugudelige blant mitt,folk; de legger seg på lur, liksom fuglefangere dukker seg ned; de setter ut snarer og fanger mennesker. Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike. De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i noen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett. Skulle jeg ikke straffe slikt, sier [Jehova], skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette? Forferdelige og gruelige ting skjer i landet; profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således.» — Jer. 5: 26—31.

Det er klart at de onde som nå slår seg opp på andres bekostning, «gjerne [vil] ha det således». De ønsker ingen forandring. De stakkars ofrene deres kan derimot inndeles i to klasser — de som blir bitre og kyniske og hengir seg til selviske kjødelige nytelser i et forsøk på å glemme sine medskapningers lidelser og den grusomme forhånelse disse onde forholdene fører over Guds navn; og de menneskene som har en god vilje. Dem finnes det en stor skare av innen alle klasser, trosbekjennelser og sekter. De er sterkt bekymret og klager og sørger over de nåværende vederstyggelige forhold. Når de jamrer seg, så kommer det ikke av at de er «bløte» og ikke kan «ta det med godt humør». Det kommer snarere av at de har den samme kjærlighet for Guds rettferdige lover som beveget den stødige salmisten til å utbryte: «Mine øyne flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.» (Sl. 119: 136) Det er de som nå blir velsignet og trøstet av Gud.

Det er ingen tvil om hvem det er som utgjør denne klassen av velvillige mennesker, for de er blitt utstyrt med et spesielt kjennetegn. «Og [Jehova] sa til ham: Gå midt igjennom staden, midt igjennom Jerusalem [den byen som Guds navn var knyttet til, og som var et godt bilde på kristenheten i vår tid], og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.» Profetiene forteller at den allmektige Guds skarprettere i Harmageddon skal komme umiddelbart etterat arbeidet med å sette tegn er fullført, og de skal utrydde hver eneste mann og kvinne og hvert barn som ikke er forsynt med det rette tegn, det vil si, alle som ikke sukker og jamrer på grunn av all den ondskap som blir begått på jorden. — Esek. 9: 2—5.

HVORDAN DE BLIR TRØSTET OG VEILEDET

Den trøst som disse sørgende får, kommer fra «all trøsts Gud», fra «han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud». — 2 Kor. 1: 3, 4; 7: 6; 2 Tess. 2: 16.

Det er ved «den trøst som skriftene gir» at Jehova gir håp til dem som ikke kan sympatisere med den nåværende tingenes ordning. (Rom. 15: 4) Det er gjennom de inspirerte skrifter at Jehova sier: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» «Søk [Jehova], så skal I leve! Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal [Jehova], hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt. Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge!» «I som elsker [Jehova], hat det onde!» (Sef. 2: 3; Amos 5: 6, 14, 15; Sl. 97: 10) «La deres kjærlighet være uten hykleri. Avsky det som er ondt, hold fast ved det som er godt.» «La enhver som nevner Jehovas navn, avstå fra urettferdighet.» — Rom. 12: 9; 2 Tim. 2: 19, NW.

De som elsker rettferdighet og hater det onde, i likhet med den klassen av mennesker som er fylt av mishag over Djevelens verdensordning i vår tid, vil flykte fra urettferdighetens urene stier og vandre på den vakre og trygge vegen som fører til den herlige nye verden. Det rene ord gir følgende råd: «Du Guds menneske, fly fra disse ting. Men streb etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet, et mildt temperament.» «Fly derfor fra de lyster som hører ungdommen til, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred, sammen med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.» «Hold dere fri fra enhver form for ondskap.» — 1 Tim. 6: 11; 2 Tim. 2: 22; 1 Tess. 5: 22, NW.

DE SETTER SITT HÅP TIL EN NY VERDEN

Kunnskapen om Jehova Gud og hans hensikter slik den blir klarlagt for dem som blir trøstet av ham, gir dem en trygghet og fred i sinnet som ingen andre kjenner maken til nå under den krisen verden befinner seg i. De bærer ikke på unødvendige bekymringer og ergrelser, og blir ikke irritert og rasende på grunn av utviklingen fra dag til dag. De misunner ikke de onde som nå gjør lykke. De er heller ikke utålmodige, og begår derfor ikke den feilen å beskylde Gud for å være sen med å rense jorden for vold. (2 Pet. 3: 9) De gir i stedet akt på de oppmuntrende råd i Ordspråksboken og Salmenes bok: «Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veger! For en falsk mann er en vederstyggelighet for [Jehova], men med de oppriktige har han fortrolig samfunn.» (Ordspr. 3: 31, 32; 23: 17; 24: 1, 19) «La ikke din vrede opptennes over de onde, bli ikke harm [misunnelig, AS] over dem som gjør urett! For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. Sett din lit til [Jehova] og gjør godt, .... Vær stille for [Jehova] og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin veg, over den mann som uttenker onde råd. Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte. Men de saktmodige skal arve landet og glede seg ved megen fred.» — Sl. 37: 1—3, 7, 10, 11.

For et dyrebart løfte dette er! De som lengter etter å leve under et godt og rettferdig styre i fred og tilfredshet, kommer til å bli bønnhørt, og det om ganske kort tid. Den store teokrat, Jehova den allmektige, har allerede begynt å herske som konge på sin herlige trone i himlene, og han har til hensikt å rense vekk alt opprør og all urettferdighet med hast, han vil snart ødelegge dem som nå ødelegger og ruinerer jorden, og skal opprette en ny verden der rettferdigheten bor. (2 Pet. 3: 13; Åpb. 11: 18) Alle som nå trekker sin godkjennelse og støtte tilbake fra Djevelens babyloniske verden og gir sin fulle troskap til Guds nye verden, vil derfor få anledning til å leve under det kommende teokratiske styre for all framtid, alt til pris og ære og opphøyelse for Jehova Gud.