Ble Kristus hengt på et kors?

FOR MANGE millioner mennesker er svaret på dette spørsmål helt selvfølgelig «ja». For oppriktige mennesker som har studert både oldtidens historie og Bibelen, er svaret avgjort «nei!» Men mellom to svar som er så vidt forskjellige som disse, er det en avgrunn som alle sannhetssøkere må bygge bro over for å kunne stå på sannhetens faste grunn.

I denne opplyste tidsalder vet alle at Bibelen ikke først ble nedskrevet på norsk. For å avgjøre spørsmålet hvorvidt Kristus ble hengt på et kors eller ikke, er det derfor nødvendig å vende seg til det opprinnelige hebraiske og greske språk som Bibelen ble skrevet på. Ved Guds nåde er kopier av de originale beretninger tilgjengelige for forskere. Noen av disse kopiene ble lagd innenfor et tidsrom av femti år etterat de originale skriftene ble skrevet. Dessuten blir de opprinnelige ordene definert og forklart på et moderne språk i ordbøker og leksika, og det finnes også pålitelige konversasjonsleksika og historiske verker o. l. som en kan henvende seg til.

I sitt mainummer for 1948, side 108, hadde bladet Catholic Digest følgende å si angående korset: «Lenge før Kristi fødsel var korset et religiøst symbol. På det stedet hvor det gamle Troia lå, fant en nylig flere diskoser av brent leir, og disse var merket med kors. To lignende gjenstander ble funnet i Herculaneum. Aztekene i det gamle Mexico merket amuletter, kopper og kar og tempelvegger med kors. En har funnet mange tegn som viser at korset også ble brukt av de nordamerikanske indianere. Buddhistene i Tibet ser i korsmerket Buddhas fotefar. Mongolene tegner korset på papir og legger det på brystet til de døde. Egyptiske inskripsjoner har ofte Tau-(T)korset. De betraktet skarabéen (en billeart) som hellig fordi merkene nedover ryggen og tvers over brystpartiet danner en T. De hinduiske asketene i India som pleide å sitte i en buddhalignende stilling i dager og netter, brukte et kors av den formen til å støtte opp armene med. Det såkalte crux ansata (hank-korset) har i toppen en ring som gjør tjeneste som hank. For egypterne var dette korset livets symbol. På tegnspråket deres betydde det ’å leve’.» Se også The Catholic Encyclopedia, Bd. 4, side 517; fotnoten på side 312 og 313 i Gibbons History of Cristianity, Ecklers utgave av 1891.

Men hvorledes kunne korset være «livets symbol» for hedningene? Jo, en far, mannen, er livgiver til sine barn ved og gjennom moren. Under inspirasjon av Djevelen og hans demoner framstilte disse kjønnsdyrkende hedningene et fallos-symbol, en gjengivelse av det mannlige kjønnslem. Tverrtreet i den ene enden representerte testiklene. Symbolikken er ført et skritt videre i crux ansata, og løkken i toppen, som fromme religionsdyrkere foretrekker å beskrive som en «hank», representerte det kvinnelige kjønnsorgan forent med det mannlige symbol. Angående bevisene for disse diabolske fakta, henvises til følgende kildemateriale: Funeral Tent of an Egyptian Queen av Villiers Stuart, Masculine Cross and Ancient Sex Worship av Sha Rocco, Two Babylons av Alexander Hislop, Essays on the Worship of Priapus av Richard Payne Knight.

En undersøkelse av de opprinnelige språk Bibelen ble skrevet på, viser uten mulighet for tvil at Kristus aldri ble hengt på noe hedensk kors. Bruken av ordet «kors» i våre bibler skyldes derfor en feil oversettelse. I et tillegg på sidene 768-771 sier New World Translation of the Christian Greek Scripturesa i en kommentar til Matteus 10: 38, hvor det greske ordet σταυρός (stau·ros’) først benyttes og som blir oversatt med «kors» i de fleste bibler:

«Det er dette uttrykket som blir brukt i forbindelse med Jesu henrettelse på Golgata. Det finnes intet bevis for at det greske ordet stauros her betyr et slikt «kors» som hedningene flere hundre år før Kristus brukte som et religiøst symbol for å betegne solguden. På de gamle skulpturene i Egypt kan man se en framstilling av deres guder som bærer det såkalte crux an·sa’ta, et T-kors med en løkke i toppen, det falliske symbolet på liv. I babyloniske inskripsjoner ble Tammuz betegnet ved et hjerte hvorfra det sprang ut et enkelt eller dobbelt kors.

Både India, Syria og Persia, så vel som Babylon og det gamle Egypt, har frambrakt gjenstander som er merket med forskjellige korsformer. Dette gjelder også hakekorset blant ariene i fortiden Det hele røper at dyrkingen av korset er hedensk.

På klassisk gresk betydde ordet stau·ros’ bare en oppreist staur eller stokk, eller en slik pel som blir benyttet ved fundamentering. Verbet stau·ro’o betydde å gjerde inn med peler, å lage peleverk eller palisader. Det var det verbet pøbelen brukte da den ropte at Jesus skulle pelfestes. Den som skulle straffes, ble festet til en slik stokk eller pel, akkurat som den greske folkehelten Promethevs ble framstilt bundet til en stokk eller stau·ros’. Det greske ordet som dramatikeren Aischylos brukte for å beskrive dette, betyr å feste eller hefte til en pel eller staur, å pelfeste. Den greske forfatter Lukianos brukte a·na·stau·ro’o som et synonym for det ordet. I de kristne greske skrifter forekommer a·na·stau·ro’o bare én gang, nemlig i Hebreerne 6: 6. Rotverbet stau·ro’o forekommer mer enn 40 ganger, og vi har gjengitt det «pelfeste», med fotnoten: ’Eller, feste til en staur eller pel.»’

De inspirerte forfattere av de kristne greske skrifter skrev på alminnelig (koi·ne’) gresk og brukte ordet stau·ros’ på samme måten som på klassisk gresk, nemlig i betydningen staur eller pel, og mente da en enkelt pel uten tverrtre av noe som helst slag eller i noen vinkel. Det finnes ikke noe bevis for det motsatte. Apostlene Peter og Paulus brukte også ordet xy’lon for å henvise til det torturredskapet Jesus ble naglet til, og det beviser at det var en rett stokk uten noe tverrtre, for det er nemlig det xy’lon i dette spesielle tilfelle betyr. (Ap. gj. 5: 30; 10: 39; 13: 29; Gal. 3: 13; 1 Peter 2: 24) Det tilsvarende ordet i Esras 6: 11 er i den greske Septuaginta-oversettelsen (1 Esdras 6: 31) gjengitt med xy’lon, og blir omtalt som en bjelke som lovforbryteren skulle henges på, slik som i Lukas 23: 39; Ap. gj. 5: 30; 10: 39.

Det faktum at stau·ros’ er oversatt med crux i de latinske bibelutgaver, motbeviser ikke dette. Ethvert autoritativt latinsk leksikon vil gi opplysning om at grunnbetydningen av crux er et «tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre» som forbryterne ble festet til eller hengt i. Det er først senere at crux har fått betydningen kors. (Lewis-Short) Til og med i skriftene til den romerske historikeren Livius fra det første århundre f. Kr., betyr crux bare en stokk. En slik enkel stokk til pelfesting av en forbryter ble kalt crux simplex, og måten en naglet ham til et slikt torturredskap på, blir vist ved en illustrasjon av den romersk-katolske forskeren Justus Lipsius fra det 16. århundre. Vi gjengir her en fotografisk kopi av hans illustrasjon på side 647, spalte 2, i boken De Cruce Liber Primus. På denne måten var det Kristus ble pelfestet.

Religiøse tradisjoner fra keiser Konstantins dager beviser ingenting. Det månedlige organ for det romersk-katolske presteskap, The Ecclesiastical Review, i Baltimore, Maryland, sier i nr. 3 for september 1920 på side 275: ’Det kan med sikkerhet fastslåes at det først var etter Milano-forordningen år 312 e. Kr., at korset ble brukt som det permanente tegn på vår gjenløsning. De Rossi hevder med bestemthet at intet Kristus-monogram som er funnet i katakombene eller andre steder, kan føres tilbake til en tidsperiode før år 312. Kirken, som da var fri og hadde seiret, nøyde seg til og med etter dette epokegjørende året med å ha et enkelt Kristus-monogram, nemlig den greske bokstaven chi vertikalt krysset med en rho og noen ganger horisontalt krysset med en iota. Det eldste krusifiks som blir omtalt som en gjenstand for offentlig tilbedelse, er det som ble æret i Narbonnes kirke i Sør-Frankrike så tidlig som i det 6. århundre.’

Etter å ha vist korsets hedenske opprinnelse, sier The Encyclopædia Britannica, Bd. 7, 11. utg., side 506: ’Det var først på Konstantins tid at korset ble offentlig brukt som symbolet på den kristne religion.’ Dette var logisk nok, for keiser Konstantin var en tilbeder av den hedenske solguden, hvis symbol var et kors. Andre eksperter har påpekt at ’før det fjerde århundre ble ikke korset brukt som et kristent symbol hverken i Østen eller Vesten’.

De jødiske kristne betraktet ikke den torturpelen som Jesus ble naglet til, som en relikvie som skulle tilbedes, de anså den tvert imot i likhet med Simon Peter for å være en avskyelig ting. I Galaterne 3: 13 siterer apostelen Paulus 5 Mosebok 21: 23 og sier: «Det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» Det treet som Jesus ble henrettet på, ville derfor av de jødiske kristne blitt betraktet som forbannet og avskyelig. Den berømte jødiske autoritet Moses Mai·mon’i·des, fra det 12. århundre sier: «Ingen ble hengt på et tre som sto med røttene i jorden, men på en rotløs stokk, forat den ikke skulle bli en irriterende plage. For en stokk som en eller annen er blitt hengt på, blir begravd forat det onde navnet ikke skal bestå med den. Folk skulle ellers si: «Det er stokken som den-og-den ble hengt på.» Stenen som en eller annen var blitt stenet med, sverdet som den drepte var blitt drept med, klærne eller kappen som en eller annen var blitt kvalt med, alle disse ting blir derfor begravd sammen med dem som omkom.» (Apud Casaub. in Baron. Exercitat. 16, An 34, Num. 134) Kalinski sier i Vaticana Observationibus Illustrata, side 342: «Etter som et hengt menneske ble ansett for å være den største vederstyggelighet — avskydde jødene mer enn noe annet den stokken det var blitt hengt på. De dekket også den til med jord fordi den ble betraktet som en likså vederstyggelig ting.»

Det finnes altså absolutt ingen beviser for at Jesus ble korsfestet på to trestokker som var plasert i vinkelform. Vi nekter å legge noe til Guds skrevne ord ved å innføre det hedenske korset i de inspirerte skrifter, men gjengir stau·ros’ og xy’lon i deres naturlige betydning. Etter som Jesus brukte ordet stau·ros’ for å beskrive sine etterfølgeres lidelse, skam eller tortur (Matteus 16: 24), har vi oversatt stau·ros’ med ’torturpel’ for å skille det fra xy’lon, som vi har oversatt med ’pel’, eller i fotnoten ’tre’ slik som i Apostlenes gjerninger 5: 30.»

Det er således blitt bygd bro over spekulasjonenes avgrunn, og de kristne står i dag på kjensgjerningenes sikre grunn når de ettertrykkelig erklærer at Jesus aldri ble hengt på et hedensk kors av fallisk opprinnelse.

[Fotnoter]